JUR x021 Statsforfatningsrett og menneskerettigheter
JUR x021 Statsforfatningsrett og menneskerettigheter
Statsforfatningsretten omhandler grunnleggende rettslige spilleregler for og mellom landets tre statsmakter (den lovgivende, utøvende og dømmende makt) og deres forhold til befolkningen. Den er lex superior i det norske rettssystemet; øvrige rettsregler utledes og forstås innenfor rammene av den. Reglene har primært forankring i Grunnloven.
Kurset skal gi solide kunnskaper om viktige hovedlinjer i statsforfatningsrettens institusjonelle del (grunnlag og grenser for de tre statsmaktenes myndighetsutøvelse) og dens menneskerettslige del (befolkningens grunnleggende krav vis-a-vis myndighetene).
Kunnskap om statsforfatningsretten er viktig av flere grunner. Innsikt i de fundamentale normene om demokrati, maktfordeling, suverenitet, rettsstat og menneskerettigheter er nødvendig for å forstå hvordan det norske myndighetsapparatet fungerer og hvilke verdier som offentlig styring og regulering bygger på. Kunnskap er også en forutsetning for å sikre at offentlig myndigheter utøver sin makt overfor befolkningen på riktig måte.
Kurset har forbindelseslinjer til og må ses i sammenheng med kursene Alminnelig forvaltningsrett, EU/EØS-rett og Bærekraftsregulering.
Studentene skal
- Ha god kunnskap om et utvalg sentrale rettsregler i statsrettens to hoveddeler, særlig rettet inn mot næringsliv og statlig styring og regulering
- Ha god kunnskap om de særlige metodespørsmål som gjør seg gjeldende på området
- Ha god kunnskap om de grunnleggende verdiene som statsrettens regler springer ut av
Studenten skal:
- Kunne identifisere om et spørsmål reguleres av statsrettslige regler og hvordan de i så fall kan løses
- Kunne anvende den anerkjente juridiske metoden på feltet
- Kunne gjennomføre selvstendige vurderinger av statsrettslige spørsmål med sikte på å avklare grunnleggende spørsmål om grensene for offentlig maktbruk, og kunne formidle resonnementene til andre
- Kunne forstå hvordan en gjennom bruk av statsrettens regler kan sørge for at den respekteres og utvikles
Studenten skal:
- Ha bevissthet om noen av de viktigste spillereglene for det norske samfunnet og hvorfor de er så grunnleggende
- Ha utviklet evnen til selvstendig og kritisk tilnærming til statsrettslige spørsmål
- Ha god innsikt i hvordan den norske forfatningsretten er bygget opp og hva den omfatter
- Statsforfatningsrettens særpreg sammenlignet med andre rettslige normer.
- De fundamentale statsrettslige verdiene demokrati, maktfordeling, suverenitet, legalitet, rettsstat og menneskerettigheter – og hvordan ulike statsrettslige regler reflekterer og gir uttrykk for disse verdiene.
- Det rettslige grunnlaget for og de rettslige grensene for kompetansen til den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt
- Sentrale regler om samspillet mellom de tre statsmaktene, herunder Stortingets rolle som lovgiver, grunnlovsgiver og bevilgende myndighet, regjeringens eneområder (prerogativer) og domstolenes roller som kontrollør av Stortinget og regjeringen og som regelprodusent.
- Hovedinnholdet i enkelte av Grunnlovens menneskerettigheter (med særlig vekt på ytringsfrihet, eiendomsrett, rettferdig rettergang, lovkravet og forbudet mot tilbakevirkende lover, retten til privatliv og likhetskravet) og forholdet til menneskerettigheter som ikke direkte er en del av den skrevne Grunnloven med utgangspunkt i Grunnloven § 92.
- De rettslige og politiske følgene av overskridelser av statsforfatningsrettens regler.
Kurset gjennomføres i en kombinasjon av forelesninger, oppgaveløsning og selvstudium, med både fysiske og digitale aktiviteter.
Et grunnleggende siktemål er å trene studentene i å løse konkrete statsrettslige problemstillinger som oppstår i det norske samfunnet i dag.
Litteratur
Undervisningen tar utgangspunkt I følgende pensumlitteratur, supplert av oppgaver og eksempelstudier som deles ut i kurset:
Johs. Andenæs/Arne Fliflet: Statsforfatningen i Norge (11. utgave): Utvalgte utdrag fra følgende kapitler:
kap. 1 (introduksjon), kap 2 (rettskildene), kap. 3 (grunnlovstolkning), kap 6, kap. 10 og 11 (statsterritoriet), kap. 12 (folket), kap. 15 (staten og statsorganene), kap. 16 (Stortinget), kap. 22 (Stortingets organisasjon og arbeidsordning), kap. 23 (Kongen), kap. 24 (statsrådet (regjeringen), kap 25 (formene for kongens beslutninger), kap 27 (parlamentarismen), kap. 27 (domstolene), kap. 30 (lovgivning), kap. 32 (provisoriske anordninger), kap. 33 (Stortingets bevilgningsmyndighet), kap. 34 (Stortingets beskatningsmyndighet), kap. 36 (Regjeringen som leder av statsforvaltningen), kap. 46 (domstolenes overprøving av lover og andre stortingsbeslutninger), kap. 47 (domstolenes prøving av forvaltningsavgjørelser), kap. 50 (menneskerettigheter), kap. 55 (ytringsfrihet), kap. 58 (likhetsprinsipp), kap. 59 (eiendomsretten), kap. 60 (forbudet mot tilbakevirkende lover), kap. 65 (retten til miljø og natur), kap. 66 (Det konstitusjonelle ansvar) og kap. 67 (Stortingets undersøkende og kontrollerende myndighet).
| Vurderinger |
|---|
Type varighet: Time(r) Eksamenskategori: Innlevering Vurderingsform: Skriftlig innlevering Tilsyn med eksamensvakter Vekting: 100 Gruppering: Individuell Hjelpemidler:
Karakterskala: ECTS Kontinuasjon: Eksamen ved neste kursgjennomføring |
Et kurs med 1 studiepoeng tilsvarer en arbeidsmengde på 26-30 timer. Et kurs på 7,5 studiepoeng tilsvarer derfor en arbeidsmengde på minimum 200 timer.