SØK 9420 Samfunnsøkonomi I
SØK 9420 Samfunnsøkonomi I
Kurset gjennomføres som en pilot ved BI Bergen høsten 2024 komprimert over 3 - 4 uker, med læringsaktiviteter hver dag. Det blir flere og lengre forelesningsøkter i uken enn ordinært, og kurset fullføres dermed raskere. Antall timer forelesninger, pensum og eksamensform er identisk med SØK 3420, dvs. 100 % overlapp mellom kursene.
Avslør økonomiens hemmeligheter med Samfunnsøkonomi I og oppdag økonomiske krefter som former markeder og samfunn.
Samfunnsøkonomi I gir deg begreper og modeller for å forstå både globale og regionale utfordringer og muligheter som næringslivet og samfunnet som helhet står overfor. Vi studerer hvordan individer og bedrifter tar økonomiske valg, og hvordan slike valg påvirker markeder og fordeling av samfunnets knappe ressurser. Både norsk og internasjonal økonomi har opplevd store konjunktursvingninger, og vil gjøre i det også i fremtiden. Kurset introduserer modeller for å forstå slike svingninger i økonomien, dvs. svingninger i produksjon og sysselsetting, konsum og investeringer.
Kurset bygger på CORE ECON (Curriculum Open-Access Resources in Economics), som er et stort internasjonalt nettverk av forskere og forelesere med en visjon om at kunnskap om samfunnsøkonomien kan bidra til en mer rettferdig, bærekraftig og demokratisk verden.
Med dette kurset skal kandidaten tilegne seg bred kunnskap om sentrale temaer og problemstillinger, empiriske mønstre og teorier innen økonomifaget. Kandidaten skal:
- Kjenne til globale økonomiske særtrekk, og deres historiske utvikling, og da særlig med vekt på inntekt, ulikhet og miljøutfordringer, teknologisk fremgang og levestandard.
- Ha kunnskap om den industrielle revolusjonen, og betydningen økonomiske insentiver spilte for dens utvikling.
- Ha kunnskap om hvordan individer og husholdninger foretar sine økonomiske valg og hvordan slike valg begrenses av knapphet på ressurser.
- Kjenne til bedriftens rolle i markedsøkonomien, og potensielle interessemotsetninger innad i bedrifter, som forholdet mellom bedriftseiere, ledere og arbeidstakere.
- Ha kunnskap om markeder med fri konkurranse, med særlig vekt på hvordan samspillet mellom tilbud og etterspørsel bestemmer prisene på varer og tjenester.
- Kjenne til begrepet «effektivitet», slik det anvendes i økonomifaget.
- Ha kunnskap om sentrale trekk ved arbeidsmarkedet, inkludert lønnsfastsettelse og sysselsetting.
- Ha kunnskap om sentrale makroøkonomiske størrelser, og hva som skaper konjunktursvingninger.
- Ha kunnskap om penge- og finanspolitikkens rolle i økonomien.
- Ha grunnleggende kunnskap om inflasjon og hvorfor myndighetene har et mål om stabil, lav inflasjon
Kandidaten skal kunne:
- Definere og forklare sentrale økonomiske begreper og variabler.
- Finne, vurdere og hente ut informasjon fra databaser fra CORE om viktige makroøkonomiske variabler for å illustrere og forklare brede mønstre og trender.
- Forklare med egne ord og ved hjelp av grafiske fremstillinger individers økonomiske valg og betydningen av begrensede ressurser
- Anvende teorien om økonomiske valg til å forklare arbeidstilbud og drøfte faktorer som forklarer den historiske utviklingen i arbeidstid.
- Forklare med egne ord og ved hjelp av grafiske fremstillinger hva som kjennetegner og bestemmer en markedslikevekt og prisdannelse i konkurranseutsatte markeder.
- Med økonomiske begrepet forklare forholdet mellom eiere, ledere og ansatte i bedrifter, og hvilke sentrale økonomiske faktorer som avgjør lønnsnivået til ansatte i en bedrift.
- Definere og forklare sentrale makroøkonomiske størrelser i nasjonalregnskapet.
- Forklare med egne ord og figurer hvordan penge- og finanspolitikken kan påvirke den økonomiske aktiviteten.
Kandidaten:
- er bevisst på hvordan egne verdier, kultur og den historiske konteksten kan påvirke verdivurderinger om fordelingen av inntekt, formue og byrden av miljøkostnader på tvers av individer og land, og over tid.
- viser evne til kritisk å vurdere og diskutere økonomisk data og teoretiske begreper og innsikter.
- forstår at økonomiske resultater generelt avhenger av en kombinasjon av ressurstilgang, individuelle preferanser, teknologi og kulturell kontekst.
- har evne til selvstendig å trekke ut informasjon og produsere og kommunisere enkle økonomiske analyser og vurderinger på både norsk og engelsk.
- Samfunnsøkonomi. For å tydeliggjøre hva som ligger i det overordnede målet om å tilegne seg bred kunnskap om sentrale temaer, problemstillinger og teorier innen økonomifaget, starter kurset med spørsmålet «hva er samfunnsøkonomi, og hva er faget opptatt av»? Stikkordene er her er:
- Levestandard
- Inntektsulikhet.
- Bærekraft - økonomi og miljø.
- Økonomisk historie – kapitalismens utvikling.
- Institusjoner, regjeringer og økonomi.
- Teknologi og vekst. Dette temaet introduserer modeller og empiri som skal gi kandidatene kunnskap om den industrielle revolusjonen, og betydningen økonomiske insentiver spilte for utviklingen. Den økonomiske modellen anvendes for å belyse rollen til priser, kostnader og profitt for den industrielle revolusjonen. Teamet introduserer isokostlinjer som anvendes for få frem sammenhengen mellom teknologivalg og produksjonskostnader.
- Knapphet og økonomiske valg. Dette teamet skal gi kunnskap om hvordan individer og husholdninger foretar sine økonomiske valg. Her presenteres en sentral modell i kurset, som anvendes for å gi innsikt i tilbudssiden i arbeidsmarkedet. Modellen brukes også til å belyse hva som kan ligge bak de store endringene i arbeidstiden, og hvorfor gjennomsnittlig arbeidstid varierer mellom land.
- Bedriften. I denne delen skal kandidaten få kjennskap til bedriftens rolle i markedsøkonomien. Temaet skal gi kunnskap om hva som skiller beslutninger og aktiviteter innad i bedrifter fra transaksjoner mellom og kjøper og selger i markedet. Temaet skal dekkes for å gi kunnskap om sentrale økonomiske problemstillinger knyttet styring, eierskap og kontroll i bedrifter.
- Markedslikevekten. En rekke markeder har sterk konkurranse og mange aktører både på tilbuds- og etterspørselssiden. Kandidaten skal her få kjennskap til eksempler på slike markeder, både i Norge og internasjonalt. Her skal kandidaten tilegne seg kunnskap om likevektsbegrepet, og anvende markedsteorien for å forklare hvordan priser og omsetningsvolum kan påvirkes endringer på tilbuds- eller etterspørselssiden. I denne delen av kurset skal kandidaten også tilegne seg kunnskap om sentrale begreper som samfunnsøkonomisk overskudd, og hvordan dette fordeler seg på produsentene og konsumentene i konkurranseutsatte markeder.
- Arbeidsmarkedet. I disse markedene kobles individer som tilbyr sin arbeidskraft med bedrifter som trenger ansatte for å produsere varer og tjenester. Studentene skal få innsikt i sentrale forhold som påvirker sysselsetting og lønnsnivå. Studentene skal få kjennskap til hvordan lønnsforhandlingene gjennomføres i Norge og hva trepartssamarbeidet går ut på.
- Konjunkturer og økonomisk politikk. Dette temaet henter opp igjen nasjonalproduktbegrepet som ble introdusert i del 1 av kurset og utvikler videre kjennskap til sentrale makroøkonomiske størrelser. Studentene skal få kunnskap om volatiliteten av sentrale makroøkonomiske størrelser som privat konsum og investeringer og hva som skaper konjunktursvingninger. Det gis også en introduksjon til hvordan penge- og finanspolitikken utøves og påvirker sysselsetting og inflasjon.
- Digitale læringsressurser inkluderer CORE-videoer – både undervisningsvideoer og «Economists in actions». Hvert av hovedtemaene introduseres med en egenprodusert video. Disse skal ha et felles og gjenkjennelig format, med utdypende forklaringer av modeller, begreper eller empiri. Nettbaserte spørsmål og flervalg vil hjelpe studenten til å teste forståelse.
- Forelesninger og klassediskusjoner gir foreleser anledning til å motivere delemner, gi eksempler og forklare analyser og modeller mer detaljert. Diskusjoner og gruppearbeid skal gi studentene mulighet til å øve og teste forståelse og ferdigheter med foreleser til stede.
- Studentassistentledede seminarer med oppgaveløsning.
Gjennomføring
Kurset gjennomføres svært intensivt over 3 - 4 uker og avsluttes med eksamen kort tid etter siste forelesning.
Kontinuasjon
Studenter som får ikke bestått på skriftlig eksamen, eller som ønsker å forbedre karakteren, tilbys kontinuasjonseksamen våren 2025 og siste gang høsten 2025.
Studenter som etter høsten 2025 ønsker å avlegge eksamen må gjennomføre SØK 3420. Det vil si at de må ta hele kurset på nytt, inkludert arbeidskrav.
Det kreves ingen spesielle forkunnskaper.
| Vurderinger |
|---|
Eksamenskategori: Skoleeksamen Vurderingsform: Strukturert test Eksamen/innleveringssemester: Første semester Vekting: 100 Gruppering: Individuell Hjelpemidler:
Varighet: 3 Time(r) Eksamenskode: SØK 94201 Karakterskala: ECTS Kontinuasjon: Eksamen hvert semester |
| Aktivitet | Varighet | Kommentar |
|---|---|---|
Undervisning | 28 Time(r) | Inkludert diskusjoner og oppgaveløsninger i plenum |
Digitale læringsressurser | 30 Time(r) | |
Forberedelse til undervisning | 48 Time(r) | |
Studentenes eget arbeid med læringsressurser | 52 Time(r) | |
Individuell oppgaveløsning | 39 Time(r) | I tillegg til å arbeide med oppgaver individuelt og/eller i grupper, anbefales det at studentene deltar på tilbud om studentledete veiledningsseminarer. Fokus på veiledningsseminarene vil være oppgaveløsning og enkle øvelser med å hente ut data og analyse av disse ved bruk av Excel. |
Eksamen | 3 Time(r) |
Et kurs med 1 studiepoeng tilsvarer en arbeidsmengde på 26-30 timer. Et kurs på 7,5 studiepoeng tilsvarer derfor en arbeidsmengde på minimum 200 timer.