JUR 3540 Statsforfatningsrett og menneskerettigheter
JUR 3540 Statsforfatningsrett og menneskerettigheter
Faget omhandler for det første de rettslige spillereglene for og mellom landets tre statsmakter (den lovgivende, utøvende og dømmende makt), og for det andre grunnleggende rettsregler om forholdet mellom de offentlige myndighetene på den ene siden og befolkningen på den andre. Statsforfatningsretten er lex superior i det norske rettssystemet; øvrige rettsregler utledes og forstås innenfor rammene av den. Reglene har primært forankring i Grunnloven.
Kurset skal gi solide kunnskaper om viktige hovedlinjer i statsforfatningsrettens institusjonelle del (grunnlag og grenser for de tre statsmaktenes myndighetsutøvelse) og dens menneskerettslige del (befolkningens grunnleggende krav vis-a-vis myndighetene).
Kunnskap om statsforfatningsretten er viktig av flere grunner. Innsikt i de fundamentale normene om demokrati, maktfordeling, suverenitet, rettsstat og menneskerettigheter er nødvendig for å forstå hvordan det norske myndighetsapparatet fungerer og hvilke grunnverdier som offentlig styring og regulering bygger på. Kunnskap er også en forutsetning for å sikre at offentlig myndigheter utøver sin makt overfor befolkningen på riktig måte.
Kurset har forbindelseslinjer til og må ses i sammenheng med kursene Alminnelig forvaltningsrett, EU/EØS-rett og Bærekraftsregulering.
Studentene skal ha tilegnet seg:
- God kunnskap om et utvalg sentrale rettsregler i statsrettens to hoveddeler, særlig rettet inn mot næringsliv og statlig styring og regulering
- God kunnskap om de særlige metodespørsmål som gjør seg gjeldende på området
- God kunnskap om de grunnleggende verdiene som statsrettens regler springer ut av
Studenten skal kunne:
- Identifisere om et spørsmål reguleres av statsrettslige regler og hvordan de i så fall kan
- Anvende den anerkjente juridiske metoden på feltet
- Gjennomføre selvstendige vurderinger av statsrettslige spørsmål med sikte på å avklare grunnleggende spørsmål om grensene for offentlig maktbruk, og kunne formidle resonnementene til andre
- Forstå hvordan en gjennom bruk av statsrettens regler kan sørge for at den respekteres og utvikles
Studenten skal utviklet:
- Bevissthet om noen av de viktigste spillereglene for det norske samfunnet og hvorfor de er så grunnleggende
- Evnen til selvstendig og kritisk tilnærming til statsrettslige spørsmål
- God innsikt i hvordan den norske forfatningsretten er bygget opp og hva den omfatter
Kurset tar for seg følgende temaer
- Statsforfatningsrettens særpreg sammenlignet med andre rettslige normer.
- Fundamentale statsrettslige verdier som demokrati, maktfordeling, suverenitet, legalitet, rettsstat og menneskerettigheter – og hvordan ulike statsrettslige regler reflekterer og gir uttrykk for disse verdiene.
- Det rettslige grunnlaget for og de rettslige grensene for kompetansen til den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt
- Sentrale regler om samspillet mellom de tre statsmaktene, herunder Stortingets rolle som lovgiver, grunnlovsgiver og bevilgende myndighet, regjeringens eneområder (prerogativer) og domstolenes roller som kontrollør av Stortinget og regjeringen og som regelprodusent.
- Hovedinnholdet i enkelte av Grunnlovens menneskerettigheter (med vekt på ytringsfrihet, eiendomsrett, rettferdig rettergang, lovkravet, retten til privatliv og likhetskravet) og forholdet til menneskerettigheter som ikke direkte er en del av den skrevne Grunnloven.
- De rettslige og politiske følgene av overskridelser av statsforfatningsrettens regler.
Kurset gjennomføres ved bruk av varierte læringsaktiviteter i en kombinasjon av tradisjonelle forelesninger, oppgaveløsning, gruppearbeid, ulike digitale læringsaktiviteter og selvstudium. Hovedvekten av den tilrettelagte undervisningen ligger på forelesninger og gruppearbeid. Et siktemål er å trene studentene i å løse konkrete statsrettslige problemstillinger som oppstår i det norske samfunnet i dag.
Temaer som gjennomgås på forelesninger utdypes og behandles ytterligere i mindre arbeidsgrupper på 20-25 studenter. Arbeidet i arbeidsgruppene blir ledet av fagpersoner og kan bestå av en kombinasjon av praktisk oppgaveløsning, diskusjon, muntlige presentasjoner, refleksjon og gjennomgang av løsningsforslag. Materialet som benyttes i arbeidsgruppene vil kunne omhandle temaer på tvers av kurs i inneværende semester.
I deler av opplegget i de organiserte arbeidsgruppene deles studentene inn i kollokviegrupper på 4-5 studenter. Arbeid i kollokviegruppene skal utvikle evnen til å løse relevante problemstillinger og diskutere metodiske spørsmål med medstudenter. Det oppfordres sterkt til arbeid i kollokviegrupper også utenfor den tilrettelagte undervisningen.
For et godt læringsutbytte, forventes det studentene deltar aktivt på samtlige læringsaktiviteter, inkludert arbeidsgrupper og kollokviegrupper.
Lovdata Pro og andre relevante databaser for rettskildesøk vil benyttes ved alle læringsaktiviteter.
Forbehold
Avvik i undervisnings- og eksamensformer kan forekomme dersom eksterne rammebetingelser eller uforutsette hendelser tilsier dette.
Studentene må ha gjennomført første år i rettsstudiet.
| Obligatorisk arbeidskrav | Gitt arbeidskrav | Obligatoriske arbeidskrav | Kommentar arbeidskrav |
|---|---|---|---|
| Frivillig | Studentene har anledning til å levere inn ett skriftlig arbeid som svar på en oppgitt oppgave. Innleveringen er frivillig, men det oppfordres sterkt til å gjøre bruk av tilbudet |
| Vurderinger |
|---|
Eksamenskategori: Skoleeksamen Vurderingsform: Skriftlig skoleeksamen - digital Eksamen/innleveringssemester: Første semester Vekting: 100 Gruppering: Individuell Hjelpemidler:
Varighet: 5 Time(r) Eksamenskode: JUR 35401 Karakterskala: ECTS Kontinuasjon: Eksamen hvert semester |
| Aktivitet | Varighet | Kommentar |
|---|---|---|
Undervisning | 26 Time(r) | |
Seminargrupper | 5 Time(r) | |
Digitale læringsressurser | 9 Time(r) | |
Forberedelse til undervisning | 65 Time(r) | |
Gruppearbeid / oppgaver | 40 Time(r) | |
Innlevering(er) | 30 Time(r) | Knyttet til arbeidskrav i kurset |
Studentenes eget arbeid med læringsressurser | 20 Time(r) | |
Eksamen | 5 Time(r) |
Et kurs med 1 studiepoeng tilsvarer en arbeidsmengde på 26-30 timer. Et kurs på 7,5 studiepoeng tilsvarer derfor en arbeidsmengde på minimum 200 timer.