Statusmelding

Kursbeskrivelsen finnes ikke for perioden du ba om. Viser deg aller siste versjon.

SØK 3420 Samfunnsøkonomi I

SØK 3420 Samfunnsøkonomi I

Kurskode: 
SØK 3420
Institutt: 
Samfunnsøkonomi
Studiepoeng: 
7.5
Kursansvarlig: 
Dag Morten Dalen
Emnenavn på engelsk: 
Economics I
Produktkategori: 
Bachelor
Portefølje: 
Bachelor - Felleskurs
Semester: 
2024 Vår
Aktiv status: 
Aktivt
Studienivå: 
Bachelor
Undervisningsspråk: 
Norsk
Kurstype: 
Ett semester
Introduksjon

Avslør økonomiens hemmeligheter med Samfunnsøkonomi I og oppdag økonomiske krefter som former markeder og samfunn.

Samfunnsøkonomi I gir deg begreper og modeller for å forstå både globale og regionale utfordringer og muligheter som næringslivet og samfunnet som helhet står overfor. Vi studerer hvordan individer og bedrifter tar økonomiske valg, og hvordan slike valg påvirker markeder og fordeling av samfunnets knappe ressurser. Både norsk og internasjonal økonomi har opplevd store konjunktursvingninger, og vil gjøre i det også i fremtiden. Kurset introduserer modeller for å forstå slike svingninger i økonomien, dvs. svingninger i produksjon og sysselsetting, konsum og investeringer.

Kurset bygger på CORE ECON (Curriculum Open-Access Resources in Economics), som er et stort internasjonalt nettverk av forskere og forelesere med en visjon om at kunnskap om samfunnsøkonomien kan bidra til en mer rettferdig, bærekraftig og demokratisk verden.

Kunnskapsmål

Med dette kurset skal kandidaten tilegne seg bred kunnskap om sentrale temaer og problemstillinger, empiriske mønstre og teorier innen økonomifaget.  Kandidaten skal:

  • Kjenne til globale økonomiske særtrekk, og deres historiske utvikling, og da særlig med vekt på inntekt, ulikhet og miljøutfordringer, teknologisk fremgang og levestandard.
  • Ha kunnskap om den industrielle revolusjonen, og betydningen økonomiske insentiver spilte for dens utvikling.
  • Ha kunnskap om hvordan individer og husholdninger foretar sine økonomiske valg og hvordan slike valg begrenses av knapphet på ressurser.
  • Kjenne til bedriftens rolle i markedsøkonomien, og potensielle interessemotsetninger innad i bedrifter, som forholdet mellom bedriftseiere, ledere og arbeidstakere.
  • Ha kunnskap om markeder med fri konkurranse, med særlig vekt på hvordan samspillet mellom tilbud og etterspørsel bestemmer prisene på varer og tjenester.
  • Kjenne til begrepet «effektivitet», slik det anvendes i økonomifaget.
  • Ha kunnskap om sentrale trekk ved arbeidsmarkedet, inkludert lønnsfastsettelse og sysselsetting.
  • Ha kunnskap om sentrale makroøkonomiske størrelser, og hva som skaper konjunktursvingninger.
  • Kjenne til sentrale trekk ved norsk økonomi, inkludert den «nordiske modellen», samt vår avhengighet av olje og gass.
Ferdighetsmål

Kandidaten skal kunne:

  • Definere og forklare sentrale økonomiske begreper og variabler.
  • Finne, vurdere og hente ut informasjon fra åpne databaser om viktige makroøkonomiske variabler for å illustrere og forklare brede mønstre og trender. Eksempler på nettsteder med åpne databaser som vil benyttes er SSB, OECD, Verdensbanken, EU. 
  • Forklare med egne ord og ved hjelp av grafiske fremstillinger individers økonomiske valg og betydningen av begrensede ressurser
  • Anvende teorien om økonomiske valg til å forklare arbeidstilbud og drøfte faktorer som forklarer den historiske utviklingen i arbeidstid.
  • Forklare med egne ord og ved hjelp av grafiske fremstillinger hva som kjennetegner og bestemmer en markedslikevekt og prisdannelse i konkurranseutsatte markeder.
  • Med økonomiske begrepet forklare forholdet mellom eiere, ledere og ansatte i bedrifter, og hvilke sentrale økonomiske faktorer som avgjør lønnsnivået til ansatte i en bedrift.
  • Definere og forklare sentrale makroøkonomiske størrelser i nasjonalregnskapet.
  • Forklare ved hjelp av sentrale begreper og eksempler hva som kjennetegner norsk økonomi, inkludert arbeidsmarkedet og hva som er de viktigste utfordringene ved å være en oljeøkonomi.
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • er bevisst på hvordan egne verdier, kultur og den historiske konteksten kan påvirke verdivurderinger om fordelingen av inntekt, formue og byrden av miljøkostnader på tvers av individer og land, og over tid.
  • viser evne til kritisk å vurdere og diskutere økonomisk data og teoretiske begreper og innsikter.
  • forstår at økonomiske resultater generelt avhenger av en kombinasjon av ressurstilgang, individuelle preferanser, teknologi og kulturell kontekst.
  • har evne til selvstendig å trekke ut informasjon og produsere og kommunisere enkle økonomiske analyser og vurderinger på både norsk og engelsk.
Kursets innhold
  1. Samfunnsøkonomi. For å tydeliggjøre hva som ligger i det overordnede målet om å tilegne seg bred kunnskap om sentrale temaer, problemstillinger og teorier innen økonomifaget, starter kurset med spørsmålet «hva er samfunnsøkonomi, og hva er faget opptatt av»? Stikkordene er her er:
    • Levestandard
    • Inntektsulikhet.
    • Bærekraft - økonomi og miljø.
    • Økonomisk historie – kapitalismens utvikling.
    • Institusjoner, regjeringer og økonomi.
  2. Teknologi og vekst. Dette temaet introduserer modeller og empiri som skal gi kandidatene kunnskap om den industrielle revolusjonen, og betydningen økonomiske insentiver spilte for utviklingen. Den økonomiske modellen anvendes for å belyse rollen til priser, kostnader og profitt for den industrielle revolusjonen. Teamet introduserer isokostlinjer som anvendes for få frem sammenhengen mellom teknologivalg og produksjonskostnader.
  3. Knapphet og økonomiske valg. Dette teamet skal gi kunnskap om hvordan individer og husholdninger foretar sine økonomiske valg. Her presenteres en sentral modell i kurset, som anvendes for å gi innsikt i tilbudssiden i arbeidsmarkedet. Modellen brukes også til å belyse hva som kan ligge bak de store endringene i arbeidstiden, og hvorfor gjennomsnittlig arbeidstid varierer mellom land.
  4. Bedriften. I denne delen skal kandidaten få kjennskap til bedriftens rolle i markedsøkonomien. Temaet skal gi kunnskap om hva som skiller beslutninger og aktiviteter innad i bedrifter fra transaksjoner mellom og kjøper og selger i markedet. Temaet skal dekkes for å gi kunnskap om sentrale økonomiske problemstillinger knyttet styring, eierskap og kontroll i bedrifter.
  5. Markedslikevekten. En rekke markeder har sterk konkurranse og mange aktører både på tilbuds- og etterspørselssiden. Kandidaten skal her få kjennskap til eksempler på slike markeder, både i Norge og internasjonalt. Her skal kandidaten tilegne seg kunnskap om likevektsbegrepet, og anvende markedsteorien for å forklare hvordan priser og omsetningsvolum kan påvirkes endringer på tilbuds- eller etterspørselssiden. I denne delen av kurset skal kandidaten også tilegne seg kunnskap om sentrale begreper som samfunnsøkonomisk overskudd, og hvordan dette fordeler seg på produsentene og konsumentene i konkurranseutsatte markeder. 
  6. Arbeidsmarkedet. I disse markedene kobles individer som tilbyr sin arbeidskraft med bedrifter som trenger ansatte for å produsere varer og tjenester. I denne delen av kurset anvendes markedsteori til å belyse sysselsetting og lønnsnivå innenfor ulike bransjer. Studentene skal få kjennskap til hvordan lønnsforhandlingene gjennomføres i Norge og hva trepartssamarbeidet går ut på. Her skal også studentene gjøre seg kjent med den historiske utviklingen i sysselsetting, arbeidsledighet, reallønnsutvikling og utdanningsnivå i Norge og internasjonalt.
  7. Konjunkturer og økonomisk vekst. Dette temaet henter opp igjen nasjonalproduktbegrepet som ble introdusert i del 1 av kurset og utvikler videre kjennskap til sentrale makroøkonomiske størrelser og gjør seg kjent med disse gjennom å bruke norske og internasjonale databaser for å skaffe seg kunnskap om forskjeller mellom land og den historiske utviklingen. Studentene skal få kunnskap om volatiliteten av sentrale makroøkonomiske størrelser som privat konsum og investeringer og hva som skaper konjunktursvingninger. Studentene skal også introduseres til særtrekk ved norsk økonomi, med vekt på hva det betyr å være en «oljeøkonomi».
  8. Teknologiske fremskritt. Kurset avrundes med å se nærmere på betydningen av teknologiske fremskritt, institusjoner og politikk for økonomiske vekst. Temaet bygger videre på emner som allerede er introdusert, og skal gi kandidaten kjennskap til faktorer som forklarer forskjeller mellom lands evne til å sikre høy levestandard, reallønnsvekst og lav arbeidsledighet.
Undervisnings- og læringsaktiviteter

Studentene engasjeres i flere undervisnings- og læringsaktiviteter: Digitale læringsressurser (asynkrone), forelesninger og forelesningsfasilitert diskusjon og gruppearbeid (synkron), og studentfasiliterte veiledningsøkter (synkron).

  1. Digitale læringsressurser inkluderer CORE-videoer – både undervisinigsvideoer og «Economists in actions». Fra CORE hentes også utvalgte instruksjonsvideoer for bruk av Excel (svært grunnleggende). Hvert av de 8 hovedtemaene introduseres med en egenprodusert video. Her motiveres temaet, og det gis en veiledning til de ulike aktivitetene og læringselementene som ligger i ITS-planen. I tillegg inneholder digitale læringsressurser videoer der BI-økonomer forklarer utvalgte problemstillinger. Disse skal ha et felles og gjenkjennelig format, med utdypende forklaringer av modeller, begreper eller empiri. Det inngår også videoer med økonomer fra offentlig forvaltning, bedrifter og organisasjoner. Nettbaserte spørsmål og flervalg vil hjelpe studenten til å teste forståelse.
  2. Forelesninger og klassediskusjoner gir foreleser anledning til å motivere delemner, gi eksempler og forklare analyser og modeller mer detaljert. Diskusjoner og gruppearbeid skal gi studentene mulighet til å øve og teste forståelse og ferdigheter med foreleser til stede. Dette vil være synkront, gjennomføres i en 2-timersøkt hver uke.
  3. Studentassistentledede seminarer med oppgaveløsning og enkle øvelser med å hente ut data og analyse av disse ved bruk av Excel.
  4. Arbeidskrav vil hjelpe studentene med å vurdere læringsutbytte, og vil bestå av flervalgsoppgaver annenhver uke (5 ganger).

Gjennomføring som nettstudium

I kursets gjennomføring som nettstudium vil nettlærer, i samarbeid med studieadministrasjonen, organisere en hensiktsmessig kombinasjon av digitale læringsressurser og -aktiviteter. Dette vil tilsvare timeantall oppgitt som undervisning på campus. Nettstudentene tilbys også en studieguide som skal bidra til progresjon og oversikt. Totalt anbefalt tidsforbruk for gjennomføring av kurset gjelder også her.

Dataverktøy
Dataverktøy definert under punktet "Undervisnings- og læringsaktiviteter".
Tilleggsinformasjon

Vår 2024 gjennomføres dette kurset kun digitalt. Kurset inngår ikke i noen studieplaner vår 2024, men kurset settes opp med en digital gjennomføring for studenter som evt. mangler kurset (felles gjennomføring for alle campus).

Kvalifikasjoner

Generell studiekompetanse

Forbehold

Avvik i undervisnings- og eksamensformer kan forekomme dersom eksterne rammebetingelser eller uforutsette hendelser tilsier dette.

Forkunnskapskrav

Det kreves ingen spesielle forkunnskaper.

Obligatorisk arbeidskravGitt arbeidskravObligatoriske arbeidskravKommentar arbeidskrav
Obligatorisk 5 3 Det gis 5, og minst 3 må godkjennes for å avlegge endelig eksamen
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Obligatorisk
Gitt arbeidskrav: 5
Obligatoriske arbeidskrav: 3
Kommentar arbeidskrav: Det gis 5, og minst 3 må godkjennes for å avlegge endelig eksamen
EksamenskategoriVektingTilsynVarighetHjelpemidlerGrupperingKommentar eksamen
Eksamenskategori:
Innlevering
Vurderingsform:
Strukturert test
Eksamenskode:
SØK 34201
Karakterskala:
ECTS
Sensorordning:
Intern sensor
Kontinuasjon:
Eksamen hvert semester
100Ja3 Time(r)
  • BI-definert eksamenskalkulator
  • Enkel kalkulator
Individuell
Eksamen:
Eksamenskategori:Innlevering
Vurderingsform:Strukturert test
Vekting:100
Tilsyn:Ja
Gruppering (størrelse):Individuell
Hjelpemidler:
  • BI-definert eksamenskalkulator
  • Enkel kalkulator
Varighet:3 Time(r)
Kommentar:
Eksamenskode:SØK 34201
Karakterskala:ECTS
Kontinuasjon:Eksamen hvert semester
Eksamenstype: 
Ordinær eksamen
Total vekting: 
100
Forventet arbeidsinnsats
AktivitetVarighetKommentar
Undervisning
30 Time(r)
Inkludert diskusjoner og oppgaveløsninger i plenum
Digitale læringsressurser
30 Time(r)
Forberedelse til undervisning
48 Time(r)
Studentenes eget arbeid med læringsressurser
50 Time(r)
Individuell oppgaveløsning
39 Time(r)
I tillegg til å arbeide med oppgaver individuelt og/eller i grupper, anbefales det at studentene deltar på tilbud om studentledete veiledningsseminarer. Fokus på veiledningsseminarene vil være oppgaveløsning og enkle øvelser med å hente ut data og analyse av disse ved bruk av Excel.
Eksamen
3 Time(r)
Sum arbeidsinnsats: 
200

Et kurs med 1 studiepoeng tilsvarer en arbeidsmengde på 26-30 timer. Et kurs på 7,5 studiepoeng tilsvarer derfor en arbeidsmengde på minimum 200 timer.