Obligasjonsretten (kontraktsretten og pengekravsretten) er læren om forpliktelser, særlig forpliktelser som har grunnlag i kontrakt.

Obligasjonsretten omfatter en rekke typer forpliktelser, som ofte behandles hver for seg som egne rettsdisipliner (”spesiell kontraktsrett”). Eksempler på spesiell kontraktsrett er kjøpsrett, entrepriserett og husleierett. Når obligasjonsrett likevel behandles som en egen rettsdisiplin, skyldes det at de fleste typer av forpliktelser gir opphav til en rekke felles problemstillinger, som kan og bør behandles i en allmenn rettsdisiplin. I obligasjonsretten kan likheter og forskjeller i problemstillinger og løsninger belyses gjennom kontraktsregulering, lovgivning og alminnelige, ulovfestede prinsipper. Det finnes også regler som i større eller mindre grad gjelder uavhengig av kontraktstype, for eksempel reglene om gjeldsbrev, motregning, reklamasjon, foreldelse, gjeldsovertagelse, fordringsoverdragelse mv., samt ulovfestede prinsipper som for eksempel omhandler betydningen av passivitet m.m.

Obligasjonsretten omhandler realforpliktelsers og pengeforpliktelsers innhold, endring, opphør samt virkningen av at forpliktelser ikke er blitt oppfylt på riktig måte.

Faget omhandler også oversikt over regler om jurisdiksjon, lovvalg og materielle rettsregler i internasjonale kontraktsrettslige forhold. I tillegg gis en oversikt over hovedprinsipper ved kontraktsforhandlinger og kontraktsutforming.