Kurset introduserer to fagdisipliner, juss og økonomi. Den juridiske delen inneholder juridisk metode, EU-rett og rettsøkonomi (12 timer). Den økonomiske, økonomisk teori (18 timer). Det er i tillegg et forkurs i økonomi på 12 timer. De siste 6 timene i økonomisk teori vil begge kursansvarlige delta i undervisningen og behandle fagene inkorporert under hovedproblemstillingen; hvilken relevans og vekt har økonomiske argumenter ved tolkingen av norsk lov. Vi vil også diskutere etiske aspekter og utforske alternativer til effektivitet og rettsøkonomi for rettslige beslutninger.

Den juridisk metodedelen vil sikre at studenten får kunnskap om hvordan juridiske forankrete avgjørelser foretas. Kunnskapen har altså relevans for alle juskursene på studiet. I løpet av kurset lærer studenten seg å identifisere juridiske problemstillinger (P), finne frem til riktig rettsgrunnlag og regel, herunder tolke (R), sette opp en rettslig argumentasjon/analyse(A) og å konkludere i en sak (K) - den såkalte PRAK-modellen. Innføringen i juridisk metode vil også inkludere kunnskap om EU-lov og dens innflytelse på " norsk juridisk metode." Dernest vil vi gi innføring i økonomisk tenking på juridiske basisregler som ansvarsregler, tingsrett og miljørett.

Emnet forutsetter at studenten allerede har grunnleggende innsikt i økonomi (mikro og makro) og juridisk metode, og litt erfaring med å anvende regler på et gitt faktum. Det sentrale vil være tolkningen av norske lover som implementerer EU-rett, herunder innsikt i hvordan Høyesterett bruker EU-rett og økonomisk argumentasjon bevisst eller reelt sett. EU-rett er relevant for juridisk metode etter at Norge inngikk EØS-avtalen i 1992, og vil bli grundig forklart og dokumentert gjennom kurset. Kurset vil også inneholde en introduksjon til EU og EØS institusjoner og rettssystem.
                                                                      

Én forbindelse mellom økonomi og juss fremgår bla. av jussens metodelære der "rimelighet" er en relevant rettskildefaktor. Under denne faktoren kan økonomiske aspekter om effektivitet og fordeling komme i betraktning. Et annet aspekt er gjennom konkurranseretten, som er en grunnleggende betingelse for et fritt marked og EUs hovedforutsetning for et indre marked med fri flyt av varer og tjenester, kapital og arbeidskraft på tvers av nasjonale grenser innenfor EØS-området.

Utveksling av varer og tjenester er grunnleggende for verdiskaping i moderne økonomier. Juridiske normer og systemer (inkludert håndhevelsesmekanismer) er formelle institusjoner av betydning for koordinering av økonomiske aktiviteter og for ressursbruken i samfunnet, enten det skjer gjennom markeder eller internt i organisasjoner. Kurset tar sikte på å kombinere de to fagområdene økonomi og jus for å analysere rettssystemets økonomiske rolle. Rettsregler for fast eiendom, kontrakts- og erstatningsrett har betydning for individers og bedrifters tilpasning i markedene. Emnet benytter bl.a. mikroøkonomisk teori, kontraktsteori og spillteori til å analysere hvordan juridiske regler påvirker enkeltpersoners og bedrifters valg og dermed utviklingen i økonomien mer generelt. Denne innsiktens betydning for bedrifters kontraktsutforming, organisasjonsvalg og valg av selskapsform vil bli brukt som eksempler.
 

Kurset vil også benytte juridisk metode og økonomisk teori for å analysere problemstillinger knyttet til ny teknologi. EU-kommisjonens undersøkelser i store nettaktørers forretningsvirksomhet (eks. Google og Facebook) er eksempler på relevante caser. Kurset vil også dekke forholdet mellom kommersielle kontrakter i markeder og regler for offentlige anskaffelser. Et viktig tema er virkningen av markedsstruktur på innovasjon, med relevans for fusjonsvurderinger og håndheving av konkurranseloven om misbruk av dominerende stilling. Rettsøkonomi er knyttet til juridisk argumentasjon på ulike måter.

Ytterligere emner som skal dekkes er økonomiske konsekvenser av de juridiske institusjonene, som for eksempel domstolsbehandling, kontraktsrett, erstatning (inn og ut av kontrakt), immaterielle rettigheter og regulering av adferd innenfor konkurranseretten. Samspillet med privatrettslig og offentligrettslig regulering samt skatte- og miljørett vil også bli behandlet.