GJELDER FOR STUDIEÅRET 2015/2016

BMP 2915 Sikkerhetsledelse

Kursansvarlig
Jon Lereim

Institutt
Institutt for ledelse og organisasjon

Semester
Se studieplan for aktuelt studium

Studiepoeng
30

Undervisningsspråk
Norsk

Innledning
Programmet søker å gi deltakerne en grundig lederutdanning med fokus på organisatorisk sikkerhet. Det blir lagt vekt på en praktisk tilnærming til fagområdene. Deltakeren skal etter endt gjennomført program ha utviklet forståelse for relasjoner mellom samfunn, virksomhet og enkeltpersoner; ha tilegnet seg kunnskaper om trusselbildet, sårbarhet og sikkerhet i et utvidet perspektiv, samt ha fått ferdigheter til å utøve helhetlig sikkerhetsledelse i egen virksomhet.

Læringsmål
Studentene skal etter endt studium ha utviklet seg i henhold til følgende mål for teoretisk kunnskap:
Ha fått gode og oppdaterte kunnskaper i sikkerhetsfagets forankring i statsforvaltningen og rettssystemet
Ha fått god forståelse for samfunnets og organisasjoners trusselbilde, samt betydningen av dette for næringsliv og annen virksomhet
Ha fokusert på hvordan man som leder skal forholde seg til gjeldende rammebetingelser for å kunne følge opp sikkerheten i egen organisasjon
Ha fått økt forståelse for - og inngående kunnskaper om sikkerhetsrelaterte fagdisipliner med hovedvekt på ulike tekniske aspekter knyttet til sikkerhetsledelse
Ha blitt gjort kjent med ulike metoder og verktøy for å beskytte mot utilsiktede hendelser.
Ha fått kunnskap om håndtering av situasjoner som krever sikkerhetsinngrep
Ha fått teoretisk kunnskap om betydningen av sikkerhetskultur i organisasjoner

Studentene skal etter endt studium ha utviklet seg i henhold til følgende mål for ferdigheter:
Kunne løse oppgaver teoretisk gjennom samarbeid med medstudenter (teamarbeid)
Kunne løse utfordringer praktisk gjennom samarbeid med medstudenter (teamarbeid)
Kunne formulere mål og formål for et prosjekt eller en oppgave som krever spesiell planlegging og gjennomføring
Kunne gjennomføre sikkerhetsanalyser generelt og spesifikt
Ha lært om krisehåndtering og fått erfaring med og hvordan kriser kan løses i praksis
kunne anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid
Ha fått trygghet i håndtering av situasjoner som vil kunne oppfattes som ubehagelige på grunn av trusler eller annen informasjon om en situasjon som krever sikkerhetsinngrep

Studentene skal etter endt studium ha utviklet seg i henhold til følgende mål for holdninger:
Kunne kommunisere om faglige temaer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet
Kunne bidra til utvikling av ’best practice’ innenfor fagområdet gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer
Kunne bidra til utvikling av sikkerhetskultur i egen virksomhet gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer
Ha forståelse for hvilken rolle sikkerhetslederen kan spille i utviklingen av en bedrift eller organisasjon og i samfunnet

Forkunnskaper
Det kreves ingen spesielle forkunnskaper utover allsidig praksis i sikkerhetsbransjen. Målgruppe for studiet er ledere med ansvar for sikkerhet i egen organisasjon eller avdeling. Programmet vil også passe for operative ledere som ønsker å tilegne seg formell kompetanse innenfor sikkerhetsledelse.

Obligatorisk litteratur
Bøker:
Boe, Erik. 2010. Innføring i juss : juridisk tenkning og rettskildelære. 3. utg. Universitetsforlaget. 480 sider
Bolman, Lee G. og Terrence E. Deal. 2014. Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse : strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. 5. utg. Gyldendal akademisk. 486 sider
Finstad, Liv og Cecilie Høigård, red. 2007. Kriminologi. 4. utg. Pax. Kap. 4-8, 10,17,19-22
Fliflet, Arne. 2015. Statsforfatningen i Norge. 11. utg. Universitetsforlaget. Utvalgte kapitler
Gottschalk, Petter. 2008. Mafia i Norge : bekjempelse av organisert kriminalitet. Vett & viten
Nikolaisen, Trond, red. Sikringshåndboka : håndbok i sikring og beskyttelse av eiendom, bygg og anlegg mot terrorhandlinger, spionasje, sabotasje og annen kriminalitet. 2005. Forsvarsbygg. 283 s. Unntatt offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 6a
Rønneberg, Kari. 1998. Vår sosiale virkelighet : innføring i sosiologi for studenter ved Politihøgskolen. Vett & viten. 250 sider
Aarset, Magne Vollan. 2010. Kriseledelse. Fagbokforlaget. 296 s

Annet:
Justis- og politidepartementet. 2004. Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Oslo:
Det Kriminalitetsforebyggende råd. 1997. Økonomisk kriminalitet over landegrensene: rapport fra Det kriminalitetsforebyggende råds konferanse 22.10.1997. Oslo: KRÅ
Justis- og politidepartementet: Finansdepartementet: St. meld. nr. 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge. Oslo: Kommunal- og arbeidsdepartementet. Del I: 1. Plattform. Del II: 4.1.1 Forhold il minoriteter, og 4.4. Demografi og levekår.
Norges Lover. Oslo: Grøndahl. benyttes gjennom hele kurset som oppslags- referanseverk
Statistisk sentralbyrå. Kriminalstatistikk. Norges offisielle statistikk (NOS). Nyeste utgave. Oslo: Statistisk Sentralbyrå


Anbefalt litteratur
Bøker:
Bang, Henning. 1998. Organisasjonskultur i praksis : verktøy for kartlegging, utvikling og endring av organisasjonskultur. Tano Aschehoug. 170 sider
Christie, Nils. 1982. Hvor tett et samfunn?. 2. rev. utg. Universitetsforlaget.. Kap 3 Samfunnstypen, Kap 4 Kontrollkonsekvenser. Nyere opplag fra 1999
Fahsing, Ivar A. og Petter Gottschalk. 2008. Kriminelle organisasjoner : hvordan forstå organisert kriminalitet. Fagbokforlaget
Grenness, Tor. 2012. Hvordan kan du vite om noe er sant? : veiviser i forsknings- og utredningsarbeid for studenter, ledere, konsulenter og journalister. 2. utg. Cappelen Damm akademisk. 206 sider
Larsson, Paul. 2008. Organisert kriminalitet. Pax. 169 sider
Tinmannsvik, Ranveig Kviseth, red. 2008. Robust arbeidspraksis : hvorfor skjer det ikke flere ulykker på sokkelen?. Tapir akademisk

Annet:
Hefte Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon: Utvalgte faghefter


Emneoversikt
Samling 1: Trusselbildet, sårbarhet, motstrategier og lovreguleringer
Samlingen gir en bred innføring til sikkerhetsfagets forankring i statsforvaltningen og rettssystemet.Deltakeren skal i løpet av samlingen få forståelse for samfunnets og organisasjoners trusselbilde, samt betydningen av dette for næringsliv og annen virksomhet. Fokus settes på hvordan man som leder skal forholde seg til gjeldende rammebetingelser for å kunne følge opp sikkerheten i egen organisasjon.

Studentene skal jobbe med et refleksjonsnotat med fokus på sikkerhetsproblematikk i egen virksomhet. Dette arbeidet er svært viktig for å få et helhetlig utbytte av programmet.
Det gis en innføring i metode og rapportskriving.

Emneoversikt for samlingen :
Trusselbildet
Samfunnets behov for trygghet
Privat og offentlig sikkerhet
Lover og forskrifter
Rettssystemet
Rettskildene
Privat rettshåndhevelse
Kriminologi
Ledelsesutfordringer

Samling 2 + 3 : Organisatorisk og fysisk sikkerhet
I samlingene legges det vekt på å gi deltakerne forståelse for - og inngående kunnskaper om sikkerhetsrelaterte fagdisipliner med hovedvekt på organisatoriske og tekniske deler knyttet til sikkerhetsledelse. Fokus settes på metoder for sikring, sikkerhetsplanlegging og sikkerhetsrevisjon.

Emneoversikt for samlingen :
Personellsikkerhet
Informasjonssikkerhet
Fysisk sikring
Elektronisk sikring
Vakthold og beredskap
Sikkerhetsopplæring
Industrivern og vernetiltak
Sikkerhetsplanlegging
Sikkerhetsrevisjon
IKT-ledelse og strategi

Samling 4 + 5 + 6 + 7 : Sikkerhetskultur; risiko og krisehåndtering
Samlingene er satt sammen av 2 deler. Del 1 tar for seg emnene sikkerhetskultur og adferd. Del 2 tar for seg sikkerhets- og risikostyring. Begge delene setter sikkerhet inn i et ledelsesperspektiv. Fokus settes på risikoledelse og utvikling av sikkerhetskultur.
Prosjektoppgaven: Deles ut ved oppstart av samling 4. Det gis innføringskurs i vitenskaplig metode og veiledning i rapportskriving.

Emneoversikt for samlingen :
Perspektiver på organisasjoner, ledelse og bedriftskultur
Kommunikasjon i organisasjoner
Risk Management
HMS, organisatorisk og sosialt arbeidsmiljø
HMS- og sikkerhetsøkonomi
Sikkerhet i et kvalitetsperspektiv
Katastrofe og krisehåndtering
Konflikt- og konflikthåndtering
Prosjektoppgaven: Vitenskapsmetode og rapportskriving

Dataverktøy
itslearning

Læreprosess og tidsbruk
Programmet gjennomføres over to semestre med to undervisningskoder. I 1. semester er koden BMP 2916 og i 2. semester er koden BMP 2917. I tillegg til samlingene, kreves det en betydelig egeninnsats fra den enkelte student, spesielt arbeid med refleksjonsnotat med tilknytning til egen bedrift.


Eksamen
Kurset avsluttes med innlevering av en prosjektoppgave som teller 60% av totalkarakteren, samt en skriftlig individuell eksamen som teller 40 % av totalkarakteren i programmet.
Det gis nærmere retningslinjer for formkrav til prosjektoppgave. Oppgaven kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer.

Eksamenskode(r)
BMP 29151 -5- timers skriftlig individuell eksamen, teller 40% for å oppnå godkjent karakter i programmet BMP 2915, 30 studiepoeng.
BMP 29152 - prosjektoppgave, teller 60% for å oppnå godkjent karakter i programmet BMP 2915, 30 studiepoeng.
Begge eksamener må være fullført og bestått for å få godkjent programmet.

Hjelpemidler til eksamen
BI-godkjent eksamenskalkulator. Under punktet eksamensinformasjon på studentportalen @bi, finnes det definisjoner av hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen. Legg særlig merke til bruk av kalkulator og ordbok (https://at.bi.no/NO/Pages/Exa_Hjelpemidler-til-eksamen.aspx)..

Kontinuasjon
Kontinuasjon ved neste ordinære eksamen.

Tilleggsinformasjon