GJELDER FOR STUDIEÅRET 2013/2014

SØK 1201 Makroøkonomi I

Kursansvarlig
Erling Steigum

Institutt
Institutt for samfunnsøkonomi

Semester
Se studieplan for aktuelt studium

Studiepoeng
7,5

Undervisningsspråk
Norsk

Innledning
Makroøkonomi er studiet av et lands økonomi som helhet. Faget dreier seg om fenomener som vedvarende økonomisk vekst, konjunkturbevegelser fra år til år, arbeidsledighet, prisstigning og utenriksøkonomi. Analyser av hvordan myndighetene kan stabilisere den makroøkonomiske utviklingen gjennom finanspollitikk og pengepolitikk står svært sentralt i dette fagfeltet. Makroøkonomi I danner grunnmuren for kurset Makroøkonomi II.

Læringsmål
Kunnskapsmål
Etter endt kurs skal studentene ha:

• Tilegnet seg et presist begrepsapparat og innsikt i makroøkonomiske teorier og tilhørende empiriske kunnskaper som forklarer langsiktige vekstprosesser, varig (strukturell) arbeidsledighet, prisstigning og utvikling i andre nominelle størrelser, samt konjunkturbevegelser.
• Lært hvordan norsk økonomi blir påvirket av internasjonale forhold, samt hvilke økonomiske indikatorer som inneholder den nyeste informasjonen om den aktuelle konjunktursituasjonen.
• Tilegnet seg en oversikt over viktige befolkningsspørsmål og få innsikt i hvordan makroøkonomiske vekstprosesser henger sammen med vekst i realkapital og humankapital, samt produktivitetsvekst.
• Opparbeidet kunnskap om egenskapene til den aggregerte produktfunksjonen, og hvordan Solows vekstmodell kan anvendes til dynamiske analyser av økonomisk vekst på lang sikt.
• Lært om bærekraftig økonomisk vekst som tar i betraktning ikke-fornybare naturressurser og miljøet.
• Etablert kunnskap om kortsiktige makroøkonomiske modeller der konjunktursituasjonen er influert av etterspørselssjokk og myndighetenes finanspolitikk.

• Gjøre rede for de viktigste makroøkonomiske begreper, indikatorer og sentrale mål og virkemidler i norsk økonomisk politikk.
• Forklare det fundamentale skillet mellom realøkonomi på den ene siden og penger og andre nominelle størrelser på den andre.
• Skille mellom riktige og gale utsagn knyttet til normative og deskriptive utsagn på det makroøkonomiske fagfeltet.
• Utvise god oversikt over makroøkonomiske sammenhenger og empiriske kunnskaper.
• Forstå den logiske oppbygningen til Solow-modellen for kapitalakkumulasjon og økonomisk vekst på lang sikt
• Utvise forståelse for betydningen av teknologisk endring og innovasjoner for økonomisk vekst, de fundamentale institusjonelle og politiske årsaker til høy materiell velstand, drivkreftene bak konjunkturbevegelser, samt virkningene av finanspolitikk.
• Finne frem relevante økonomiske indikatorer og andre data fra makroøkonomiske datakilder til å belyse den makroøkonomiske situasjonen i Norge eller andre land.
• Fastslå hvilken makroøkonomisk teori som er mest relevant for å drøfte en bestemt, aktuell problemstilling.
• Beherske Solow-modellen for kapitalakkumulasjon og økonomisk vekst på matematisk form.
• Gjennomføre selvstendige resonnementer gjennom anvendelser av Solow-modellen for økonomisk vekst og kunne anvende kortsiktige, makroøkonomiske modeller på matematisk form til å belyse virkninger av etterspørselssjokk, og hvordan finanspolitikk påvirker produksjon og sysselsetting gjennom samlet etterspørsel etter varer og tjenester.

1. Nasjonalregnskap og økonomiske indikatorer
2. Befolkningsutvikling og befolkningstrender
3. Langsiktig økonomisk vekst og inntektsfordelingen mellom arbeid og kapital.
4. Solow-modellen for kapitalakkumulasjon og økonomisk vekst på lang sikt.
5. Humankapital, innovasjoner og teknologisk utvikling.
6. Produktivitet og effektivitet
7. Betydningen av politiske og økonomiske institusjoner og politikk for nasjoners velstand.
8. Inntektsulikhet og økonomisk vekst.
9. Naturressurser, miljø og økonomisk vekst
10. Strukturell arbeidsledighet: arbeidsmarkedsfriksjoner, samt lønns- og prissetting.
11. Pengenøytralitet: Skillet mellom realøkonomi og nominelle størrelser som penger, kreditt, prisnivå og valutakurser.
12. Konjunkturbevegelser og kortsiktige makroøkonomiske modeller med etterspørselssjokk.