GJELDER FOR STUDIEÅRET 2016/2017 English version

ELE 3735 Finansregnskap

Kursansvarlig
John Christian Langli

Institutt
Institutt for regnskap - revisjon og foretaksøkonomi

Semester
Se studieplan for aktuelt studium

Studiepoeng
7,5

Undervisningsspråk
Norsk

Innledning
I Norge er det fem forskjellige regelsett som de regnskapspliktige må eller kan benytte, og regelsettene kan måle inntekter, kostnader, eiendeler, gjeld og egenkapital på forskjellige måter. Hovedalternativene er det nasjonale sporet som kalles GRS (God RegnskapsSkikk) og det internasjonale sporet som kalles IFRS (International Financial Reporting Standards). Alle børsnoterte selskaper i EU/EØS-området (Norge inkludert) må bruke IFRS. Ikke børsnoterte selskaper kan velge mellom IFRS eller GRS. Innen hvert av de to hovedsporene finnes det varianter, og i det internasjonale sporet kan selskaper velge mellom full IFRS eller forenklet iFRS. I det nasjonale sporet står valget mellom regnskapslovens hovedregler, forenklingsreglene for små foretak og god regnskapskikk for ideelle organisasjoner.

Når finansregnskaper kan bli utarbeidet etter fem forskjellige regelsett, er det viktig at regnskapsprodusentene velger riktig regelsett og de kan anvende reglene korrekt. Videre er viktig at regnskapsbrukerne kjenner hovedinnholdet i de ulike regelsettene og vet hva de viktigste forskjellene mellom regelsettene er, slik at de ikke fatter beslutninger på feil grunnlag. Siktemålet med dette kurset er å gi deltakerne slik kunnskap. Kursets hovedfokus er det nasjonale sporet, siden mer enn 99 % av alle norske regnskapspliktige enheter rapporterer etter GRS. IFRS må imidlertid også dekkes siden de største og viktigste bedriftene og alle de børsnoterte foretakene bruker IFRS og fordi det foreligger forslag om å endre regnskapsloven slik at IFRS for SME (Small and Medium Sized Enterprises) kan implementeres som norsk regnskapstandard.

Med utgangspunkt i et produsentperspektiv på finansregnskapet, gir kurset god kunnskap i hvordan selskapsregnskaper skal utarbeides. Med utgangspunkt i et brukerperspektiv, gir kurset god kunnskap i hvordan GRS-regnskaper skal forstås og en innføring i hvordan IFRS-regnskaper er å forstå.

OBS!
Kurset er overlappende med BØK 3647 Finansregnskap, 15 studiepoeng som hører til regnskapsutdanningen for Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, 3. år. Studenter som planlegger å ta regnskapsutdanningen bør derfor ikke ta dette kurset.

Læringsmål
Kunnskapsmål
Etter endt kurs skal studentene kunne:

• forklare hvordan regnskapslovgivningen er bygd opp og kunne finne frem til kilder som gir svar på regnskapsmessige spørsmål.

• forklare forskjellene og likhetene mellom resultatorienterte og balanseorienterte regnskapsmodeller.
• bruke de grunnleggende regnskapsprinsippene for å finne løsninger på regnskapsmessige problemstillinger.
• sette opp et selskapsregnskap for et norsk ikke børsnotert selskap hvor eiendeler og gjeld er mål i samsvar med norske regnskapsregler og regnskapsstandarder.
• gi eksempler på eiendeler og gjeld som regnskapsføres forskjellige etter GRS og IFRS.
• redegjøre for hovedtrekkene i forslaget til ny regnskapslov.

Forkunnskaper
Finansregnskap og regnskapsanalyse (BØK 3531 el. 3532) eller tilsvarende.

Obligatorisk litteratur
Bøker:
Langli, John Christian. 2016. Årsregnskapet. 10. utg. Gyldendal akademisk

Annet:
Utdrag fra NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt og enkelte artikler vil bli benyttet.. Nærmere informasjon gis ved kursstart.


Anbefalt litteratur

Emneoversikt

• Reguleringen av regnskapsplikten i Norge
• Hvordan måle periodens resultat? Resultat- og balanseorienterte regnskapsmodeller, GRS vs IFRS og regnskapsmodeller basert på virkelig verdi og historisk kost.
• Hvordan skal de grunnleggende regnskapsprinsippene i GRS-modellen forstås?
• Generelle GRS-regler for innregning og måling av varige driftsmidler, immaterielle eiendeler, finansielle anleggsmidler, varer, kortsiktige fordringer og kortsiktige investeringer.
• Spesialregler og spesielle problemstillinger innenfor GRS, f.eks. amortisert kost-metoden, leasing (leieavtaler), pensjoner, factoring, utsatt skatt, ansatteopsjoner og inntektsføring (nærmere opplysninger blir gitt i løpet av kurset).
• Regnskapsføring etter IFRS, eksemplifisert med f. eks. regnskapsføring av investeringseiendommer, biologiske eiendeler (f.eks. oppdrettsfisk og skog) og varige driftsmidler (nærmere opplysninger blir gitt i løpet av kurset).
• Hovedtrekkene i forslag til ny norsk regnskapslov.
• Resultat- og regnskapskvalitet.