BMP 2915 Sikkerhetsledelse

GJELDER FOR STUDIEÅRET 2012/2013

BMP 2915 Sikkerhetsledelse Kursansvarlig Jon Lereim Institutt Institutt for ledelse og organisasjon Semester Høst; Vår Studiepoeng 30 Undervisningsspråk Norsk Innledning Programmet søker å gi deltakerne en grundig lederutdanning med fokus på organisatorisk sikkerhet. Det blir lagt vekt på en praktisk tilnærming til fagområdene. Deltakeren skal etter endt gjennomført program ha utviklet forståelse for relasjoner mellom samfunn, virksomhet og enkeltpersoner; ha tilegnet seg kunnskaper om trusselbildet, sårbarhet og sikkerhet i et utvidet perspektiv, samt ha fått ferdigheter til å utøve helhetlig sikkerhetsledelse i egen virksomhet. Læringsmål Studentene skal etter endt studium ha utviklet seg i henhold til følgende mål for teoretisk kunnskap: Ha fått gode og oppdaterte kunnskaper i sikkerhetsfagets forankring i statsforvaltningen og rettssystemet Ha fått god forståelse for samfunnets og organisasjoners trusselbilde, samt betydningen av dette for næringsliv og annen virksomhet Ha fokusert på hvordan man som leder skal forholde seg til gjeldende rammebetingelser for å kunne følge opp sikkerheten i egen organisasjon Ha fått økt forståelse for - og inngående kunnskaper om sikkerhetsrelaterte fagdisipliner med hovedvekt på ulike tekniske aspekter knyttet til sikkerhetsledelse Ha blitt gjort kjent med ulike metoder og verktøy for å beskytte mot utilsiktede hendelser. Ha fått kunnskap om håndtering av situasjoner som krever sikkerhetsinngrep Ha fått teoretisk kunnskap om betydningen av sikkerhetskultur i organisasjoner Studentene skal etter endt studium ha utviklet seg i henhold til følgende mål for ferdigheter: Kunne løse oppgaver teoretisk gjennom samarbeid med medstudenter (teamarbeid) Kunne løse utfordringer praktisk gjennom samarbeid med medstudenter (teamarbeid) Kunne formulere mål og formål for et prosjekt eller en oppgave som krever spesiell planlegging og gjennomføring Kunne gjennomføre sikkerhetsanalyser generelt og spesifikt Ha lært om krisehåndtering og fått erfaring med og hvordan kriser kan løses i praksis kunne anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid Ha fått trygghet i håndtering av situasjoner som vil kunne oppfattes som ubehagelige på grunn av trusler eller annen informasjon om en situasjon som krever sikkerhetsinngrep Studentene skal etter endt studium ha utviklet seg i henhold til følgende mål for holdninger: Kunne kommunisere om faglige temaer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet Kunne bidra til utvikling av ’best practice’ innenfor fagområdet gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer Kunne bidra til utvikling av sikkerhetskultur i egen virksomhet gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer Ha forståelse for hvilken rolle sikkerhetslederen kan spille i utviklingen av en bedrift eller organisasjon og i samfunnet Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper utover allsidig praksis i sikkerhetsbransjen. Målgruppe for studiet er ledere med ansvar for sikkerhet i egen organisasjon eller avdeling. Programmet vil også passe for operative ledere som ønsker å tilegne seg formell kompetanse innenfor sikkerhetsledelse. Obligatorisk litteratur Bøker: Andenæs, Johs. og Arne Fliflet. 2006. Statsforfatningen i Norge. 10. utg. Universitetsforlaget. Utvalgte kapitler Boe, Erik. 2010. Innføring i juss : juridisk tenkning og rettskildelære. 3. utg. Universitetsforlaget. 480 sider Bolman, Lee G. og Terrence E. Deal. 2009. Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse : strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. 4. utg. Gyldendal akademisk. 486 sider Finstad, Liv og Cecilie Høigård, red. 2007. Kriminologi. 4. utg. Pax. Kap. 4-8, 10,17,19-22 Gottschalk, Petter. 2008. Mafia i Norge : bekjempelse av organisert kriminalitet. Vett & viten Nikolaisen, Trond, red. Sikringshåndboka : håndbok i sikring og beskyttelse av eiendom, bygg og anlegg mot terrorhandlinger, spionasje, sabotasje og annen kriminalitet. 2005. Forsvarsbygg. 283 sider. Unntatt offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 6a Rønneberg, Kari. 1998. Vår sosiale virkelighet : innføring i sosiologi for studenter ved Politihøgskolen. Vett & viten. 250 sider Aarset, Magne Vollan. 2010. Kriseledelse. Fagbokforlaget. 296 sider Annet: Justis- og politidepartementet. 2004. Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Oslo: Det Kriminalitetsforebyggende råd. 1997. Økonomisk kriminalitet over landegrensene: rapport fra Det kriminalitetsforebyggende råds konferanse 22.10.1997. Oslo: KRÅ Justis- og politidepartementet: Finansdepartementet: St. meld. nr. 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge. Oslo: Kommunal- og arbeidsdepartementet. Del I: 1. Plattform. Del II: 4.1.1 Forhold il minoriteter, og 4.4. Demografi og levekår. Norge. Norges Lover. Oslo: Grøndahl. benyttes gjennom hele kurset som oppslags- referanseverk Statistisk sentralbyrå. Kriminalstatistikk. Norges offisielle statistikk (NOS). Nyeste utgave. Oslo: Statistisk Sentralbyrå Anbefalt litteratur Bøker: Bang, Henning. 1998. Organisasjonskultur i praksis : verktøy for kartlegging, utvikling og endring av organisasjonskultur. Tano Aschehoug. 170 sider Christie, Nils. 1982. Hvor tett et samfunn?. 2. rev. utg. Universitetsforlaget.. Kap 3 Samfunnstypen, Kap 4 Kontrollkonsekvenser. Nyere opplag fra 1999 Fahsing, Ivar A. og Petter Gottschalk. 2008. Kriminelle organisasjoner : hvordan forstå organisert kriminalitet. Fagbokforl Grenness, Tor. 2012. Hvordan kan du vite om noe er sant ?. Cappelen Damm. 206 sider Larsson, Paul. 2008. Organisert kriminalitet. Pax. 169 sider Tinmannsvik, Ranveig Kviseth, red. 2008. Robust arbeidspraksis : hvorfor skjer det ikke flere ulykker på sokkelen?. Tapir akademisk Annet: Hefte Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon: Utvalgte faghefter Emneoversikt Samling 1: Trusselbildet, sårbarhet, motstrategier og lovreguleringer Samlingen gir en bred innføring til sikkerhetsfagets forankring i statsforvaltningen og rettssystemet.Deltakeren skal i løpet av samlingen få forståelse for samfunnets og organisasjoners trusselbilde, samt betydningen av dette for næringsliv og annen virksomhet. Fokus settes på hvordan man som leder skal forholde seg til gjeldende rammebetingelser for å kunne følge opp sikkerheten i egen organisasjon. Studentene skal jobbe med et refleksjonsnotat med fokus på sikkerhetsproblematikk i egen virksomhet. Dette arbeidet er svært viktig for å få et helhetlig utbytte av programmet. Det gis en innføring i metode og rapportskriving. Emneoversikt for samlingen : Trusselbildet Samfunnets behov for trygghet Privat og offentlig sikkerhet Lover og forskrifter Rettssystemet Rettskildene Privat rettshåndhevelse Kriminologi Ledelsesutfordringer Samling 2 + 3 : Organisatorisk og fysisk sikkerhet I samlingene legges det vekt på å gi deltakerne forståelse for - og inngående kunnskaper om sikkerhetsrelaterte fagdisipliner med hovedvekt på organisatoriske og tekniske deler knyttet til sikkerhetsledelse. Fokus settes på metoder for sikring, sikkerhetsplanlegging og sikkerhetsrevisjon. Emneoversikt for samlingen : Personellsikkerhet Informasjonssikkerhet Fysisk sikring Elektronisk sikring Vakthold og beredskap Sikkerhetsopplæring Industrivern og vernetiltak Sikkerhetsplanlegging Sikkerhetsrevisjon IKT-ledelse og strategi Samling 4 + 5 + 6 + 7 : Sikkerhetskultur; risiko og krisehåndtering Samlingene er satt sammen av 2 deler. Del 1 tar for seg emnene sikkerhetskultur og adferd. Del 2 tar for seg sikkerhets- og risikostyring. Begge delene setter sikkerhet inn i et ledelsesperspektiv. Fokus settes på risikoledelse og utvikling av sikkerhetskultur. Prosjektoppgaven: Deles ut ved oppstart av samling 4. Det gis innføringskurs i vitenskaplig metode og veiledning i rapportskriving. Emneoversikt for samlingen : Perspektiver på organisasjoner, ledelse og bedriftskultur Kommunikasjon i organisasjoner Risk Management HMS, organisatorisk og sosialt arbeidsmiljø HMS- og sikkerhetsøkonomi Sikkerhet i et kvalitetsperspektiv Katastrofe og krisehåndtering Konflikt- og konflikthåndtering Prosjektoppgaven: Vitenskapsmetode og rapportskriving Dataverktøy Det kan bli aktuelt å demonstrere bruken av it-støtte i prosjektarbeidet og itslearning Læreprosess og tidsbruk Kurset gjennomføres med 150 undervisningstimer over to semestre. Av administrative årsaker er kurset organisert med to undervisningskurs. Til orientering for deltakerne vil de i 1. semester bli registrert på undervisningskurset BMP 2916 og i 2. semester på undervisningskurset BMP 2917. I tillegg til samlingene, kreves det en betydelig egeninnsats fra den enkelte student, spesielt arbeid med refleksjonsnotat med tilknytning til egen bedrift. Eksamen Kurset avsluttes med innlevering av en prosjektoppgave som teller 60% av totalkarakteren, samt en skriftlig indivuell eksamen som teller 40 % av totalkarakteren i kurset. Det gis nærmere retningslinjer for formkrav til prosjektoppgave. Oppgavene kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer. Eksamenskode(r) BMP 29151 -5- timers skriftlig individuell eksamen, teller 40% for å oppnå godkjent karakter i BMP 2915, 30 studiepoeng. BMP 29152 - prosjektoppgave, teller 60% for å oppnå godkjent karakter i kurset BMP 2915, 30 studiepoeng. Begge eksamener må være fullført og bestått for å få godkjent kurset. Hjelpemidler til eksamen BI-definert kalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM. Kontinuasjon Kontinuasjon ved neste ordinære eksamen. Tilleggsinformasjon

© Copyright Handelshøyskolen BI