SØK 9420 Samfunnsøkonomi I
SØK 9420 Samfunnsøkonomi I
Kurset gjennomføres ved BI Bergen høsten 2025 komprimert over 3 - 4 uker, med læringsaktiviteter hver dag. Det blir flere og lengre forelesningsøkter i uken enn ordinært, og kurset fullføres dermed raskere. Antall timer forelesninger, pensum og eksamensform er identisk med SØK 3420, dvs. 100 % overlapp mellom kursene.
Avslør økonomiens hemmeligheter med Samfunnsøkonomi I og oppdag økonomiske krefter som former markeder og samfunn.
Samfunnsøkonomi I gir deg begreper og modeller for å forstå både globale og regionale utfordringer og muligheter som næringslivet og samfunnet som helhet står overfor. Vi studerer hvordan individer og bedrifter tar økonomiske valg, og hvordan slike valg påvirker markeder og fordeling av samfunnets knappe ressurser. Både norsk og internasjonal økonomi har opplevd store konjunktursvingninger, og vil gjøre i det også i fremtiden. Kurset introduserer modeller for å forstå slike svingninger i økonomien, dvs. svingninger i produksjon og sysselsetting, konsum og investeringer.
Kurset bygger på CORE ECON (Curriculum Open-Access Resources in Economics), som er et stort internasjonalt nettverk av forskere og forelesere med en visjon om at kunnskap om samfunnsøkonomien kan bidra til en mer rettferdig, bærekraftig og demokratisk verden.
Med dette kurset skal kandidaten tilegne seg bred kunnskap om sentrale temaer og problemstillinger, empiriske mønstre og teorier innen samfunnsøkonomifaget.
Kandidaten skal:
- kunne forklare hovedtrekkene i utviklingen av historiske og globale økonomiske særtrekk, som inntekt, ulikhet og miljøutfordringer
- kunne beskrive hvordan bedrifter fungerer som økonomiske aktører, med særlig vekt på interne interessemotsetninger og deres tilpasning til markedsforhold.
Kandidaten skal kunne:
- definere og forklare sentrale økonomiske begreper, størrelser og konsepter innenfor kursets emner.
- anvende økonomiske modeller for å forklare og evaluere viktige økonomiske fenomen som for eksempel teknologisk utvikling, prisdannelse, lønnsdannelse, arbeidsledighet og hvordan knapphet påvirker individuelle valg.
Kandidaten:
- viser evne til kritisk å vurdere og diskutere økonomiske data og teoretiske begreper og innsikter.
- har evne til selvstendig å trekke ut informasjon og produsere og kommunisere enkle økonomiske analyser og vurderinger fra både norske og internasjonale kilder.
- Samfunnsøkonomi. For å tydeliggjøre hva som ligger i det overordnede målet om å tilegne seg bred kunnskap om sentrale temaer, problemstillinger og teorier innen økonomifaget, starter kurset med spørsmålet «hva er samfunnsøkonomi, og hva er faget opptatt av»? Her gis det en oversikt over kursets hovedtemaer og sentrale problemstillinger vi skal diskutere.
- Teknologisk endring, ulikhet og vekst. Temaet introduserer modeller og empiri som skal gi kandidatene kunnskap om den industrielle revolusjonen, og betydningen økonomiske insentiver spilte for utviklingen. Den økonomiske modellen anvendes for å belyse rollen til priser, kostnader og profitt for den industrielle revolusjonen. Teamet introduserer isokostlinjer som anvendes for få frem sammenhengen mellom teknologivalg og produksjonskostnader.
- Knapphet og økonomiske valg. Dette teamet skal gi kunnskap om hvordan individer og husholdninger foretar sine økonomiske valg. Her presenteres en sentral modell i kurset, som anvendes for å gi innsikt i tilbudssiden i arbeidsmarkedet. Modellen brukes også til å belyse hva som kan ligge bak de store endringene i arbeidstiden, og hvorfor gjennomsnittlig arbeidstid varierer mellom land.
- Bedriften. I denne delen skal kandidaten få kjennskap til bedriftens rolle i markedsøkonomien. Temaet skal gi kunnskap om hva som skiller beslutninger og aktiviteter innad i bedrifter fra transaksjoner mellom og kjøper og selger i markedet. Temaet skal dekkes for å gi kunnskap om sentrale økonomiske problemstillinger knyttet styring, eierskap og kontroll i bedrifter.
- Tilbud og etterspørsel i konkurranseutsatte markeder. En rekke markeder har sterk konkurranse og mange aktører både på tilbuds- og etterspørselssiden. Kandidaten skal her få kjennskap til eksempler på slike markeder, både i Norge og internasjonalt. Her skal kandidaten tilegne seg kunnskap om likevektsbegrepet, og anvende markedsteorien for å forklare hvordan priser og omsetningsvolum kan påvirkes endringer på tilbuds- eller etterspørselssiden. I denne delen av kurset skal kandidaten også tilegne seg kunnskap om sentrale begreper som samfunnsøkonomisk overskudd, og hvordan dette fordeler seg på produsentene og konsumentene i konkurranseutsatte markeder.
- Arbeidsmarkedet. I disse markedene kobles individer som tilbyr sin arbeidskraft med bedrifter som trenger ansatte for å produsere varer og tjenester. Studentene skal få innsikt i sentrale forhold som påvirker sysselsetting og lønnsnivå.
- Konjunkturer. Dette temaet henter opp igjen nasjonalproduktbegrepet som ble introdusert i begynnelsen av kurset og utvikler videre kjennskap til sentrale makroøkonomiske størrelser. Studentene skal få kunnskap om volatiliteten av sentrale makroøkonomiske størrelser som privat konsum og investeringer og hva som skaper konjunktursvingninger. Studentene blir introdusert til inflasjonstemaet, hvordan det måles og hvilke problemer inflasjon kan føre med seg.
Studentene engasjeres i flere undervisnings- og læringsaktiviteter: Digitale læringsressurser (asynkrone) og undervisningsøkter (synkrone).
- Digitale læringsressurser inkluderer undervisningsvideoer, oppgaver og løsningskommentarer som skal støtte læringen. Disse skal ha et felles og gjenkjennelig format, med utdypende forklaringer av modeller, begreper eller empiri. Gjennom flervalgsoppgaver kan studenten teste forståelse.
- Undervisningsøkter gir foreleser anledning til å motivere delemner, gi eksempler og forklare analyser og modeller mer detaljert. Gjennom diskusjoner, samarbeid og oppgaveløsning får studentene mulighet til å øve og teste forståelse og ferdigheter, med foreleser og eventuelt læringsassistenter til stede.
Excel kan bli benyttet som et dataverktøy i kurset der det er hensiktsmessig, for eksempel til analyse, enkle beregninger og presentasjon av data.
Gjennomføring
Kurset gjennomføres svært intensivt over 3 - 4 uker og avsluttes med eksamen kort tid etter siste forelesning.
Kontinuasjon
Studenter som får ikke bestått på skriftlig eksamen, eller som ønsker å forbedre karakteren, tilbys kontinuasjonseksamen vår 2026, høst 2026 og siste gang vår 2027.
Studenter som etter vår 2027 ønsker å avlegge eksamen må gjennomføre SØK 3420. Det vil si at de må ta hele kurset på nytt, inkludert arbeidskrav.
Det kreves ingen spesielle forkunnskaper.
| Vurderinger |
|---|
Eksamenskategori: Skoleeksamen Vurderingsform: Strukturert test Eksamen/innleveringssemester: Første semester Vekting: 100 Gruppering: Individuell Hjelpemidler:
Varighet: 3 Time(r) Kommentar: Studentene tar med egen laptop og eksamen blir gjennomført i Wiseflow. Eksamenskode: SØK 94201 Karakterskala: ECTS Kontinuasjon: Eksamen hvert semester |
| Aktivitet | Varighet | Kommentar |
|---|---|---|
Undervisning | 36 Time(r) | Det legges opp til at øktene skal inkludere diskusjoner, samarbeid og oppgaveløsning med foreleser til stede. |
Digitale læringsressurser | 30 Time(r) | |
Forberedelse til undervisning | 48 Time(r) | |
Studentenes eget arbeid med læringsressurser | 52 Time(r) | |
Individuell oppgaveløsning | 31 Time(r) | |
Eksamen | 3 Time(r) |
Et kurs med 1 studiepoeng tilsvarer en arbeidsmengde på 26-30 timer. Et kurs på 7,5 studiepoeng tilsvarer derfor en arbeidsmengde på minimum 200 timer.
