MAN 2974/2975/2976/2977 Prestasjoner i organisasjoner

GJELDER FOR STUDIEÅRET 2013/2014

MAN 2974/2975/2976/2977 Prestasjoner i organisasjoner


Kursansvarlig
Arne Carlsen, Svein S Andersen, Jon Erland Lervik

Institutt
Institutt for ledelse og organisasjon

Semester
Se studieplan for aktuelt studium

Studiepoeng
30

Undervisningsspråk
Norsk

Innledning
Dette programmet handler om ledelse for å skape ekstraordinære prestasjoner i organisasjoner. Vi har en tosidig oppmerksomhet på utvikling av mennesker og praksis som er skapende. Driv, energi, initiativ, ydmykhet og handlingsorientering er basis. Programmet bygger på en hovedantagelse om at trivsel og vekst hos individer og grupper er nøkkelen til å skape det ekstraordinære.

Vi bygger på en ny og spennende tradisjon for forskning og ledelsespraksis som går under navnet Positive Organizational Scholarship. Vi låner også fra positiv psykologi, narrativ psykologi, filosofi, praksisbaserte tilnærminger til utvikling av organisasjoner og såkalt ”design thinking”.

Målgruppen for programmet er mellomledere, prosjektledere og profesjonsutøvere innen næringsliv, frivillige og offentlige organisasjoner som har ansvar for å utvikle egne og andres prestasjoner i organisasjoner.

Vi vektlegger praksis både fra et akademisk og handlingsorientert ståsted. Ledelse og profesjonell kreativitet for å skape ekstraordinære prestasjoner er først og fremst noe som skapes i hverdagspraksis, noe en gjør.

Du vil bli utfordret til å oppdage og dyrke skapende praksiser som gjør at du selv kan vokse, lede og skape verdi for andre med basis i det beste i deg selv. Kurset presentere rike eksempler fra vår egen og andres nyere forskning. Kurset har fem hovedtema, som hver blir utgangspunkt for en egen samling:

1) Høykvalitets forbindelser og energigivende adferd
2) Motivasjon og drivkrefter
3) Positivt utviklingsarbeid og profesjonell kreativitet
4) Eksperimenter og prototyping
5) Kultur og nettverk for varige prestasjoner

Læringsmål
Det overordnede målet med programmet er å gi deltakerne kunnskap, ferdigheter og holdninger for å skape ekstraordinære prestasjoner i organisasjoner. Dette innebærer tre typer læringsmål:

a. Kunnskapsmål: Deltakerne vil få solid forskingsbasert kunnskap om å skape prestasjoner i organisasjoner. Etter endt program skal deltakerne ha fått innsikt i nøkkelbegreper, teoretiske røtter tilnærminger og rike eksempler innen alle programmets fem hovedtema. Programmet legger vekt på empirisk forskning og banebrytende nye konsepter.

b. Ferdighetsmål:
- Verktøy: Deltakerne vil få tilført ferdigheter for å skape ekstraordinære prestasjoner gjennom praktisk erfaring med et bredt knippe verktøy. Noen av verktøyene vil gjøre deltakerne i stand til å lede utviklingsprosesser med fokus på å lære fra positive avvik, visualisere fremgang, prototyping, involvering av brukere og fysisk tilrettelegging av teamarbeid. Andre verktøy vil gjøre deltakerne i stand til å skape relasjoner og adferd som er prestasjonsfremmende i mange sammenhenger.
- Personlig utvikling: Programmet vil tilby deltakerne muligheter for å utvikle seg selv og andre gjennom erfaring med flere praktiske verktøy, inkludert å analysere læringsstil og metoden ”reflekterte beste selvportrett”.

c. Holdningsmål: Deltakerne vil også bli få tilført grunnleggende holdinger, verdier og livsanskuelser som antas sentrale i å skape ekstraordinære prestasjoner. Stikkord her er initiativ, handlingsvilje, åpenhet, andre-orientering, langsiktighet, toleranse for feil og respekt for de en samhandler med innenfor og utenfor egen organisasjon. Alle temaene det undervises i har etiske spørsmål og dilemmaer som deltakerne gjøres mer fortrolige med underveis i programmet gjennom øvelser og diskusjoner.


    Forkunnskaper
    Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår

    Obligatorisk litteratur
    Bøker:
    Amabile, T. and S. Kramer. 2011. The Progress Principle. Using Small Wins to Ignite Joy, Engagement and Creativity at Work. Harvard Busines School Press
    Andersen, S. and Ronglan, L. T. (red.).. 2012. Nordic Elite Sport. Same Ambitions, Different Tracks. Copenhagen: Copenhagen Business School Press.
    Brown, T.. 2009. Change by Design. How Design Thinking Transforms Organizations and Inspires Innovation.. HarperCollins.
    Carlsen, A. Clegg, S. and Gjersvik, R.. 2012. Idea Work. Om Profesjonell Kreativitet i Praksis. Cappelen Damm
    Collins, J. and Hansen, T.. 2011. Great by Choice: Uncertainty, Chaos, and Luck--Why Some Thrive Despite Them All.. HarperCollins
    Dutton J. E.. 2003. Energize Your Workplace. How to Create and Sustain High-Quality Connections at Work.. Jossey-Bass.
    Kvalnes, Ø.. 2012. Etikk og Samfunnsansvar.. Universitetsforlaget.
    Sims, P.. 2011. Little Bets: How Breakthrough Ideas Emerge from Small Discoveries.. Free Press


    Anbefalt litteratur

    Emneoversikt

    Hovedtema Sted Tid
    1. Høykvalitets forbindelser og energigivende adferd BI, Oslo September 2013
    2. Motivasjon og drivkrefter BI, Oslo m besøk Snøhetta, og Operaen November 2013
    3. Positivt utviklingsarbeid og profesjonell kreativitet Norsk Maritimt Kompetansesenter, Ålesund Januar 2014
    4. Eksperimenter og prototyping BI, Oslo m besøk Olympiatoppen Mars 2014
    5. Kultur og nettverk for varige prestasjoner BI, Oslo Mai 2014

    Samling 1: Høykvalitets forbindelser og energigivende adferd

    Hovedmål

    • få en bred introduksjon til programmet og dets forelesere, samt bli kjent med ressursene i klassen, og skape relasjoner til andre deltakere;
    • få kunnskap om sentrale begreper og tilnærminger i tradisjonen Positive Organizational Scholarship
    • beherske og kunne anvende teori om høykvalitets forbindelser (high-quality connections) og energigivende adferd som grunnlag for å skape ekstraordinære prestasjoner;
    • kunne forstå og reflektere over hvorfor erkjennelse av vår egen feilbarlighet er en kilde til det ekstraordinære
    • komme i gang med individuell refleksjonslogg og avklarer forventninger til egen læring og utbytte for egen organisasjon.

    Læringsaktiviteter på samlingen
    1. Høykvalitets forbindelser her og nå
    2. Individuell læringsstil – rollespill og refleksjon
    3. Personlig læringskontrakt med visjon om læringsutbytte
    4. Det feilbarlige mennesket

    Pensum-litteratur
    Argyris, C. (1991). Teaching smart people how to learn. Harvard Business Review, 69(3): 99-109.
    Carlsen, A. Clegg, S. and Gjersvik, R. (2012). Idea Work. Om Profesjonell Kreativitet. Cappelen Damm, kap 1, 9 og 10. (56 sider)
    Dutton, J.E. (2003). Energize Your Workplace. How to Create and Sustain High-Quality Connections at Work. San Francisco: Jossey-Bass. (side 1-51; 79-139)
    Dutton, J.E. and Glynn, M. (2008). Positive Organizational Scholarship, In C. Cooper and J. Barling (Eds.) Handbook of Organizational Behavior. Los Angeles: Sage, side 693-711.
    Kvalnes, Ø. (2010). Det Feilbarlige Mennesket. Oslo: Universitetsforlaget, del 2 og 3. (50-60 sider)
    Kolb, A. Y., & Kolb, D. A. (2009). Experiential learning theory: A dynamic, holistic approach to management learning, education and development. In S. J. Armstrong & C. V. Fukami (Eds.), The Sage handbook of Management Learning, Education and Development. Los Angeles, CA: Sage, side 42-68.

    Anbefalt
    Losada, M., & Heaphy, E. (2004). The role of positivity and connectivity in the performance of business teams: A nonlinear dynamics model. American Behavioral Scientist, 47, 740–765.
    Stephens. J.P., E. Heaphy and J. Dutton. (2011). High-quality connections. In K, Cameron and G. Spreitzer (eds.), Handbook of Positive Organizational Scholarship, New York: Oxford University Press, side 385-399.

    Samling 2: Motivasjon og drivkrefter

    Hovedmål

    • få en dyp forståelse av det motivasjonsmessige grunnlaget for ekstraordinære prestasjoner, dels mht profesjonell kreativitet, dels i forhold til å håndtere usikkerhet
    • kunne bruke denne forståelsen til å utvikle egen og andres motivasjon for å skape ekstraordinære prestasjoner
    • herunder særlig kunne forstå og anvende teori om prososial motivasjon gjennom sluttbrukerinvolvering, samt utnytte motivasjonskraften i mestringsopplevelser og visualisering av fremgang
    • vinne erfaring med bruk av metoden reflekterte beste selv-portrett og mekanismer for energigivende adferd i egen organisasjon
    • komme i gang med å utvikle studentprosjekter ut fra strategiske utfordringer i (noen av) deltakernes egne bedrifter.
    Læringsaktiviteter på samlingen
    1. Reflekterte beste selvportrett
    2. Energigivende adferd
    3. Pro-sosial motivasjon og historier fra sluttbrukere
    4. Etiske dilemma i motivasjon

    Pensum-litteratur
    Amabile, T. and S. Kramer (2011). The Progress Principle. Using Small Wins to Ignite Joy, Engagement and Creativity at Work. Boston, MA: Harvard Business School Press, kap 1, 4, 5 og 6 (ca. 70 sider)

    Carlsen, A. Clegg, S. and Gjersvik, R. (2012). Idea Work. Om Profesjonell Kreativitet. Oslo: Cappelen Damm, kap 4, 5 og 6. (ca. 50 sider)

    Grant, A.M. (2011). How customers can rally your troops: End users can energize your workforce far better than your managers can. Harvard Business Review, June: 97–103.
    Roberts, L. M., Dutton, J. E., Spreitzer, G., Heaphy, E., and R. E. Quinn (2005). “Composing the reflected best self-portrait. Building pathways for becoming extraordinary in organizations.” Academy of Management Review 30 (4): 712-736.
    Weick, K. and Sutcliffe, K. M. (2007). Managing the Unexpected. 2nd Ed. San Francisco, CA: Wiley, 1-64.

    Anbefalt litteratur
    Bunderson, J. and J. Thompson (2009). The call of the wild: Zookeepers, callings, and the double-edged sword of deeply meaningful work. Administrative Science Quarterly 54(1): 32-57.
    Carlsen, A. (2006). Organizational becoming as dialogic imagination of practice: The case of the Indomitable Gauls. Organization Science 17 (1): 132-149.

    Samling 3: Positivt utviklingsarbeid og profesjonell kreativitet

    Hovedmål

    • få innsikt i kvalitativ forskningsmetodikk for intervensjoner og positivt orientert utviklingsarbeid: hvordan en systematisk leter etter positive avvik og spor av det ekstraordinære i personer og praksis og deretter forsterker det.
    • få kjennskap til tradisjonen design thinking og forstå hvordan den kan brukes i utviklingsarbeid, herunder i innovative bedrifter i maritim industri
    • å diskutere erfaringene fra første fase i studentprosjektene og sette endelig design
    • bli kjent med sentrale mekanismer for dannelse av high-performing teams

    Læringsaktiviteter på samlingen
    1. Intervjuer og observasjoner – rollespill og refleksjon
    2. Teamdannelse – rollespill og refleksjon
    3. Prototyping
    4. Etiske dilemma i positivt utviklingsarbeid

    Pensum-litteratur
    Andersen, S. and Ronglan, L. T. (red.). (2011). Nordic Elite Sport. Same Ambitions, Different Tracks, Copenhagen: Copenhagen Business School Press, kap 1 og 2 (30 sider)
    Andersen, S. (kommer 2013). Casestudier - forskningsstrategi, generalisering og forklaring. Oslo: Fagbokforlaget. Kapittle 3,4 og 6.
    Brown, T. (2009). Change by Design. How Design Thinking Transforms Organizations and Inspires Innovation. New York: HarperCollins. (s. 1-86)
    Carlsen, A. Clegg, S. and Gjersvik, R. (2012). Idea Work. Om Profesjonell Kreativitet. Oslo: Cappelen Damm, kap 2, 3 og 11. (ca 45 sider)
    Collins, J. and Hansen, T. (2011). Great by Choice: Uncertainty, Chaos, and Luck--Why Some Thrive Despite Them All. New York: HarperCollins, 1-39.
    Cooperrider, D. L. and Godwin, L. N. (2011). Positive Organizational development. Innovation-inspired change in an economy and ecology of strengths. In K, Cameron and G. Spreitzer (eds.), Handbook of Positive Organizational Scholarship, New York: Oxford University Press, side 737-750.
    Hackman, J. R. (2002). Leading Teams: Setting the Stage for Great Performances. Boston, MA. Harvard Business School Press. Kapittel 1, s 1-32.

    Anbefalt
    Ericksen, J. and Dyer, L. (2004). Right from the start: Exploring the effects of early team events in subsequent team development and performance. Administrative Science Quarterly, 49: 438-472.
    Farstad, P. og Jevnaker, B. H. 2010. Design i Praksis: Designledelse og Innovasjon: Oslo: Universitetsforlaget

    Lervik, J.E. (2012). Organizing innovation across institutional divides: The case of global ship building projects, working paper

    Samling 4: Eksperimenter og prototyping

    Sted og tid: BI Oslo, Mars 2014, med besøk hos Olympiatoppen

    Hovedmål

    • bli godt kjent med teorigrunnlag og praksis for ulike former for erfaringslæring som arbeidsform i utviklingsaktiviteter; fra prototyping til små eksperimenter,
    • å gå dypere inn i tradisjonen design thinking med tanke på både teoretiske røtter og anvendelse i konkrete situasjoner i utviklingsarbeid
    • å starte med å høste erfaringene fra studentprosjekter og se på prototyper av eget arbeid
    • få forståelse for teorigrunnlag og praksis for fysisk tilrettelegging for teamarbeid, gjennom rom, vegger og artefakter, spesielt med tanke på mobilisering og oppstart av prosjekter, samarbeid og visuell deling.

    Læringsaktiviteter på samlingen
    1. Prosjektoppgave prototyper – poster session
    2. Prosjektrom
    3. Etiske dilemma i eksperimentlogikk

    Pensum-litteratur
    Andersen, S. (2009). Stor suksess gjennom små, intelligente feil. Erfaringsbasert kunnskapsutvikling i toppidretten. Tidsskrift for Samfunnsforskning 50(4): 427-461.
    Brown, T. (2009). Change by Design. How Design Thinking Transforms Organizations and Inspires Innovation. New York: HarperCollins., 86-159.
    Carlsen, A. Clegg, S. and Gjersvik, R. (2012). Idea Work. Om Profesjonell Kreativitet. Oslo: Cappelen Damm, kap 7 og 8. (35 sider)
    Sims. P. (2011). Little Bets: How Breakthrough Ideas Emerge from Small Discoveries. New York: Free Press. (s. 1-163)

    Anbefalt litteratur
    Doorley, S. and Witthoft. S. (2012). Make Space. How to Set he Stage for Creative Collaboration. Hoboken, NJ: John Wiley
    Fahy, K., Easterby-Smith, M. And Lervik, J. E. (2012). The power of spatial and temporal orderings in organizational learning. (R&R Management Learning)
    Hargadon, A. and Sutton, R. I. (1997). Technology brokering and innovation in a product development firm. Administrative Science Quarterly 42(4): 716- 749.
    Tyre, M. J. and von Hippel, E. (1997). The situated nature of adaptive learning in organizations. Organization Science 8(1): 71-83.

    Samling 5: Varige prestasjoner – nettverk og institusjon

    Hovedmål

    • Lære hva som kjennetegner organisasjoner som presterer over tid
    • Forstå hvordan prestasjoner utvikles og forankres i organisasjonens motivasjonsklima og kultur og i nettverksrelasjoner med kunder og andre interessenter
    • Få oversikt over og kunne analysere tilnærminger til prestasjonskultur, herunder kunne sammenligge erfaringer fra toppidrett, virksomheter og næringsklynger
    • Kunne gi en kritisk vurdering av ledelsesoppskrifter for prestasjonsledelse
    • Presentasjon og siste forberedelse av avsluttende prosjektoppgave
    • Oppsummere læringen fra de ulike hovedtemaene

    Læringsaktiviteter på samlingen
    1. Presentasjon av prosjektoppgaver
    2. Mulig avsluttende case
    3. Etiske dilemma i varige prestasjoner

    Pensum-litteratur
    Andersen, S. og Sæther, Ø. (2009). Kompetansemobilisering for prestasjonsutvikling. Hvordan oppnå fremragende resultater med vanlige medarbeidere? Magma 1(11). 10 sider.
    Andersen, S. and Ronglan, L. T. (red.). (2011). Nordic Elite Sport. Same Ambitions, Different Tracks, Copenhagen: Copenhagen Business School Press, kap 13 og 14 (50 sider)
    Collins, J. and Hansen, T. (2011). Great by Choice: Uncertainty, Chaos, and Luck--Why Some Thrive Despite Them All. New York: HarperCollins, side 39-170.
    Colville, I. D., Waterman, R. H. and Weick, K. E. (1999). Organizing and the search for excellence: making sense of the times in theory and practice. Organization 6(1): 128-149.
    Lervik, J. E., Hennestad, B. W., Lunnan, R., Amdam, R. P. and Nilsen, S. (2005). Implementing human resource development best practices -- replication or re-creation? Human Resource Development International 8(3): 345-360.
    O´Reilly, C. A. and Pfeffer, J. (2000). Hidden Value. How Great Companies Achieve Extraordinary Results with Ordinary People. Boston, MA: Harvard Business School Press. Kap 1, 2 og 10 (80 sider)
    Walton, R. (1975). Explaining why success didn't take. Organizational Dynamics, 3: 2-22.

    Anbefalt
    Hennestad, B. W. (2004). Kan bedriftskultur ledes? Magma
    Hallett, T., & Ventresca, M. J. (2006). How institutions form: Loose coupling as mechanism in Gouldner's patterns of industrial bureaucracy. American Behavioral Scientist 49(7): 908.
    Sandholtz, K. W. (2012). Making standards stick: A theory of coupled vs. decoupled compliance. Organization Studies 33(5-6): 655-679.

    Dataverktøy
    It's learning

    Læreprosess og tidsbruk
    Dette er et program som hviler på grunnantagelser om at læring forutsetter aktiv deltakelse. Det metodiske grunnlaget for programmet er gjennomgående hentet fra kvalitativ forskning, med vekt på detaljert forståelse av praksis og utviklingsprosesser.

    Vi tilstreber følgende læringsstrategier i undervisningen:

    • Diskusjon av reelle situasjoner, simuleringsoppgaver og case som er tvetydige, komplekse og kontroversielle og som derfor er egnet til å engasjere deltakernes erfaring og utvikle dømmekraft;
    • Diskusjon av nyere forskning som utfordrer sunn fornuft og etablerte mentale modeller;
    • Korte oversikter over teoretiske røtter;
    • Introduksjon av verktøy, hvorav noen velges for aktiv eksperimentering av deltakerne i egen organisasjon;
    • Diskusjoner av mini-case med etiske dilemmaer

    Programmet vil også innebære et bredt spekter av aktiviteter for læring på og mellom samlingene. De viktigste individuelle læringsaktiviteter inkluderer:
    • Personlig loggbok med refleksjoner fra samlinger og øvelser, inkludert en avsluttende refleksjonsnotat hvor man drøfter egen læringsprosess;
    • Aktiv eksperimentering med mekanismer for positivt orientert utviklingsarbeid, energigivende adferd med mer mellom samlingene i egen organisasjon, herunder inngår:
    • Reflekterte beste selv-portrett: aktiv utprøving av ny metode for systematisk og positivt orientert tilbakemelding for å se egne muligheter for utvikling og vekst;
    • Individuelt mini-paper (max 4 sider), hvor studentene drøfter selvvalgt problemstilling basert på kurslitteratur og selvvalgt litteratur.

    Deltakerne vil arbeide i grupper på og mellom samlinger og også bli utfordret på å knytte aktivitetene i programmet opp mot reelle utviklingsoppgaver i egen organisasjon. De viktigste kollektive læringsaktivitetene inkluderer:
    • Prosjektoppgave med utgangspunkt i utviklingsarbeid i en av deltakernes egen organisasjon. Studentene etablerer grupper med en insider + en til to som outsiders som utforsker en pågående utviklingsprosess av strategisk viktighet for deltakerorganisasjonen.
    • Forberedte bedriftsbesøk (hos Snøhetta, Statoil, Olympiatoppen, maritim industri i Ålesundsregionen mfl.) hvor deltakerne i små grupper har ansvaret for korte bidrag til spørsmål, diskusjoner og innlegg .

    Programmet kan ikke gjennomføres som fjernundervisning. Deltakelse på samlingene er obligatorisk og bidrag til andres læring er en sentral forventning. Hver av deltakerne vil i starten av programmet utarbeide en personlig kontrakt for forventet læring.

    Programmet foreleses over fem samlinger, totalt ca. 150 timer. Veiledningstilbudet vil være noe ulikt lagt på de forskjellige Master Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert til to timer pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende er veiledningstilbudet estimert til totalt seks timer.


    Arbeidskrav
    Ingen

    Eksamen
    Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 18 studiepoeng og en 72 timers individuell hjemmeeksamen, 12 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektoppgaven skal ta utgangspunkt i utviklingsarbeid i en av deltakernes egen organisasjon. Prosjektet kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer. Studentene etablerer grupper med en insider + en til to som outsiders som utforsker en pågående utviklingsprosess av strategisk viktighet for deltakerorganisasjonen.
    Hjemmeeksamen består av a) refleksjonsnotat rundt egen læring basert på loggbok for å registrere og reflektere over personlige læringsepisoder (inklusive hvordan læringen kan anvendes i jobbsituasjon), og b) litteraturstudie over selvvalgt emne innenfor kurset som de ønsker å fordype seg i.

    For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
    Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 24 studiepoeng og en 72 timers individuell hjemmeeksamen, 6 studiepoeng. Prosjektoppgave kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil 2 studenter. Prosjektoppgave og hjemmeeksamen er som beskrevet ovenfor. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.


    Eksamenskode(r)
    MAN 29741 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2974, 18 studiepoeng.
    MAN 29751 - Individuell hjemmeeksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2975, 12 studiepoeng.
    Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.

    For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
    MAN 29761 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2976, 24 studiepoeng.
    MAN 29771 - Individuell hjemmeeksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2977, 6 studiepoeng.
    Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.


    Hjelpemidler til eksamen


    Kontinuasjon
    Kontinuasjon er kun mulig ved neste ordinære eksamensgjennomføring. Når et program utgår kontinueres det i erstatningsprogram.

    Evalueringen består hovedsakelig av to eller flere eksamenskoder. I disse tilfellene kontinueres det kun i den aktuelle eksamenskoden. I tilfeller der en eksamenskode består av flere eksamenselementer må alle delelementer tas på nytt. Det påløper ekstra avgift for kontinuasjonseksamen.


    Tilleggsinformasjon