MAN 2637/2638/2639/2640 Kommunikasjon i organisasjoner

GJELDER FOR STUDIEÅRET 2016/2017
English version

MAN 2637/2638/2639/2640 Kommunikasjon i organisasjoner


Kursansvarlig
Tor Bang

Institutt
Institutt for kommunikasjon og kultur

Semester
Se studieplan for aktuelt studium

Studiepoeng
30

Undervisningsspråk
Norsk

Innledning
For å kunne nå sine mål er de fleste moderne organisasjoner helt avhengige av sine ansattes holdninger, følelser, relasjoner og ferdigheter. Motivasjon og en følelse av eierskap og identitet skapes innenfor den organisasjon som det enkelte individ tilhører. En følelse av deltakelse, tillit, åpenhet og troverdighet bygges blant annet som et resultat av det kommunikasjonsklima som råder i organisasjonen.

Dersom du spurte en gruppe ledere hva de gjorde på jobben i dag, ville svarene du fikk trolig indikere at de fleste av dem brukte det meste av tiden sin til å kommunisere på en eller annen måte. Å lede møter, ringe kunder, sende e-post til kolleger, skrive brev til myndigheter, diskutere prosjekter med medarbeidere, gi og få råd fra ansatte, samt å småprate med kolleger – er alle eksempler på hva som i stor grad fyller hverdagen til personer med lederansvar. I henhold til internasjonale studier kan man estimere at ledere bruker om lag tre fjerdedeler av sin arbeidstid på å kommunisere. Denne kommunikasjonen foregår for en stor del innad i egen organisasjon, men også utad mot organisasjonens omgivelser (ofte representert ved enkeltpersoner i andre organisasjoner).

Kommunikasjon er grunnlaget for det meste som skjer i en organisasjon. Uten kommunikasjon kunne man ikke utøve ledelse, motivere medarbeidere, fatte og implementere beslutninger, forhandle eller gjennomføre endringer. Ved fravær av kommunikasjon vil de ansatte ofte ikke vite hva de skal produsere og langt mindre hvorfor de skal produsere det. Ofte er det slik at når en organisasjon støter på alvorlige problemer, er problemer med kommunikasjonen et sentralt element i problembildet.

Dette programmet tar sikte på å gi deltakerne teoretisk innsikt og praktiske verktøy innenfor feltet organisasjonskommunikasjon. Programmet vil illustrere hvordan slik kunnskap kan ha relevans både for arbeidsområder som endringskommunikasjon, motivasjon, og kommunikasjon ved fusjoner/fisjoner og nedbemanning. Det vil også dekke temaer som identitet, organisasjonskultur, beslutningstaking, nye medier, interpersonlig kommunkasjon og kommunikasjon i grupper. Med kompetanse fra dette Master of Management Programmet blir deltakerne bedre kvalifisert til å ta på seg lederansvar innenfor organisasjonskommunikasjon i bedrifter, organisasjoner og offentlig virksomhet.

Læringsmål
Læringsmålene for programmet er delt inn i kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål.

Kunnskapsmål
ha kunnskaper om modeller for kommunikasjon mellom individer og i grupper, samt mellom kulturer
ha kunnskaper om hvordan elektroniske kanaler fungerer i organisasjoner
ha kunnskaper om ledelseskommunikasjon
ha kunnskaper om ulike modeller og teorier for organisasjonsstruktur og -kultur
ha kunnskaper om ulike teorier og modeller for motivasjon, tillit og identitet i organisasjoner
ha kunnskaper om psykologiske reaksjoner på endring og omstilling

Ferdighetsmål

  • kunne etablere systemer for intern kommunikasjon som sikrer motivasjon og tillit
  • kunne gjennomføre optimal kommunikasjon under organisasjonsendring
  • kunne gjennomføre en revisjon av interne kommunikasjonskanaler
  • kunne kommunisere på en måte som sikrer oppslutning om til visjoner og strategier

Holdningsmål
  • ha forståelse for kommunikasjon som konstituerende faktor for organisasjoner
  • utvikle holdninger til egen virksomhet som sikrer at man etablerer systemer for organisasjonskommunikasjon som er i samsvar med faglige og etiske standarder.

Forkunnskaper
Fullført bachelorgrad, tilsvarende 180 studiepoeng, og 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår.

Obligatorisk litteratur
Bøker:
Browning, Larry D. ... [et al.]. 2008. Information and communication technologies in action : linking theory and narratives of practice. Rev. ed. Routledge. Hele boka. 300 sider.
Hargie, O. and Tourish, D.. 2009. Auditing Organizational Communication: A Handbook of Research, Theory and Practice
Harris, Thomas E., Mark D. Nelson. 2008. Applied organizational communication : theory and practice in a global environment. 3rd ed. Lawrence Erlbaum. Kap. 1-12. 391 sider.
Lewis, Laurie K. 2011. Organizational change : creating change through strategic communication. Wiley-Blackwell. 299 s
Mighall, Robert. 2014. Only Connect. The Corporate Storytelling.. LID Publishing Inc. 192 sider


Artikler:
Bang, H. og Midelfart, T. N. 2010. Dialog og effektivitet i ledergrupper. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 47. 4 - 15. 11 sider
Berg, Roberta Wiig. 2013. Kommunikasjon som fremmer læring i Kommunikasjon for ledere og organisasjoner. 1. Fagbokforlaget. Kapittel 6, side 149 - 176. 27 sider
Choi, M. 2011. Employees attitudes toward organizational change: A literature review.. Human Resource Management. 50. 479 - 500. 20 sider
de Moura, G. R. et al.. 2009. Identification as an organizational anchor: How identification and job satisfaction combine to predict turnover.. European Journal of Social Psychology. 39. 540 - 557. 17 sider
Elst, T. V. et al.. 2010. The role of organizational communication and participation in reducing job security and its negative association with work-related well-being.. Economic and Industrial Democracy. 10. 1 - 16. 16 sider
Eriksen, T. H.. 2001. Kultur, kommunikasjon og makt i Flerkulturell forståelse. Universitetsforlaget.. Side 57 - 72. 15 sider
Erwin, D. et al.. 2009. Resistance to organizational change: linking research and practice.. Leadership & Organizational Decelopment Journal. 1. 29 - 56. 16 sider
Groysberg, B & Slind, M.. 2009. Leadership is a conversation.. Harvard Business Review, June. 77 - 84. 7 sider
He, R & Liu, J. 2010. Barriers of cross cultural communicaiton in mutinational firms. A case study of Swedish company and its subsidiary in China.. Halmstad School of Business and Engineering. Mimeo. 32 sider
Hogg, M. A. et al.. 2012. Intergroup leadership in organizations: Leading across group and organizational boundaries.. Academy of Management Review.. 2. Siden 232 - 255. 23 sider
Hogg, M. A.. 2002. A social identity theory of leadership.. Personality and social Psychology Review.. 5. 184 - 200. 16 sider
Holmqvist, Mihael. 2003. A Dynamic Model of Intra-. and Interorganizational Learning.. Organization Studies.. 95 - 123. DOI: 10.1177/017084603024001684. 28 sider.
Kazoleas, D. & A. Wright. 2001. Improving corporate and organizational communications : a new look at developing and implementing the communication audit. I: Heath, R.L., ed., The SAGE handbook of public relations. SAGE Publications. Kap. 39. Side: 471-478. 7 sider.
Lipiainen, H. S. M. et al.. 2014. Digital channes in the internal communication of a multinational corporation.. Corporate Communications: An International Journal. 3. 275 - 286. 11 sider
Nandhakumar, Joe. 2002. Virtual tams and lost proximity, in Virtual Working: Social and organizaitional dynamics.. Routledge.. Kapittel 4, side 46 - 56. 10 sider
Oreg, S. et al.. 2011. Change recipient's reactions to organizational change. A 60-year review of quantitative studies.. The Journal of Applied Behavorial Science. 47. 47 - 524. 64 sider
Stephens, K. K. et al.. 2014. Media management: The integration of HR, technology, and people i Miller, V. D: & Gordon, M. E. (eds.) Meeting the challenges of human resource management: A communication perspective.. Routledge. Kapittel 19.. 24 sider
Timmerman, E.C. 2003. Media selection during the implementation of planned organizational change. Management Communication Quarterly. 3. 301-341. 40 sider.
Tost, L. P. et al.. 2013. When power makes others speechless: The negative impact of leader power on team performance.. Academy of Management Journal.. 5. 1465 - 1486. 21 sider
van Yperen, N. W. et al.. 2014. A meta-analysis of self-reported achievement goals and nonself-report performance across three achievement domains (work, sport and education).. Plos One.. 9. 1 - 16.. 16 sider
Zheng, J. et al.. 2002. Trust without touch: jumpstarting long-distance trust with initial social activities. Proceedings of the SIGCHI conference on huma factors in computing systems.. 6 sider.


Anbefalt litteratur

Emneoversikt
  • Organisasjonskommunikasjon – perspektiver, begreper og paradigmer
  • Interpersonlig kommunikasjon
  • Kommunikasjon i smågrupper og team
  • Mutual learning
  • Storytelling
  • Ledelses- og organisasjonsteori
  • Ledelseskommunikasjon
  • Kommunikasjon i formelle og uformelle nettverk
  • Kommunikasjon av endring
  • Identitet, forpliktelse og motivasjon
  • Organisasjonskommunikasjoni ditigale kanaler
  • Kommunikasjonsdiagnose og -revisjon av interne kanaler
  • Krysskulturell kommunikasjon


Oversikt over samlingene

1. SAMLING
KOMMUNIKASJON MELLOM INDIVIDER , I GRUPPER, KOMMUNIKASJON OG LÆRING

Delmål

Denne samlingen har til formål å gi studentene en oversikt over utfordringer og verktøy med hensyn til kommunikasjon mellom enkeltindivider, samt kommunikasjon i grupper og team. Studentene vil også lære om the mutual learning model - om kommunikasjon og læring.

Kort beskrivelse

Interpersonlig kommunikasjon er den prosess hvor mening overføres mellom individer. Det er en helt sentral komponent i den atferd individer har i organisasjoner. Å lykkes med interpersonlig kommunikasjon er en forutsetning for å skaffe seg et arbeid, for å lykkes i et arbeid, samt for å være en god kollega, underordnet og leder. Når den gjennomsnittlige ansettelsestiden på hvert arbeidssted synker under fem år og folk i gjennomsnitt får fler enn ti arbeidsforhold gjennom yrkeskarrieren, er evnen til å tilpasse seg nye grupper og kolleger helt sentral. Dette er knyttet til kommunikative ferdigheter. Til dette kommer at mange i moderne organsasjoner arbeider i grupper eller team. Dette krever forståelse og ferdigheter i hva som karakteriserer god kommunikasjon i slike grupper, fordeler og utfordringer i forhold til å kommunisere på en optimal måte, løsning av konflikter, etc. Et sentralt suksesskriterium for moderne organisasjoner er kunnskapsdeling. Derfor lærer studentene på denne samlingen om en modell for læring - the mutual learning model.

Emneoversikt

· Organisasjonskommunikasjon – begreper og perspektiver
· Interpersonlig kommunikasjon
· Kommunikasjon i grupper og team
· Innføring i sosial identitetsteori

2. SAMLING

ORGANISASJONSSTRUKTUR OG KOMMUNIKASJON, ARBEIDSMOTIVASJON OG SELSKAPSLEDELSE, ORGANISASJONSKOMMUNIKASJON

Delmål

Samlingen skal gi deltakerne kunnskaper om organisasjonsteori, samt hvordan mennesket handler og kommuniserer innen organisasjoner. Samlingen skal gi en oversikt over temaer som organisasjonskultur – og klima, og den betydningen dette har for den kommunikasjon som foregår i organisasjonen.

Kort beskrivelse

Samlingen gir en innføring i sentrale begreper og perspektiver innen organisasjonskommunikasjon. Det vil bli lagt vekt både på å gi en oversikt over begreper og paradigmer, samt av dagens sentrale perspektiver . Denne samlingen vil også fokusere menneskelig atferd i organisasjoner. Det vil bli anlagt et psykologisk perspektiv for å belyse organisasjonsatferd.

Emneoversikt:

  • Å forstå organisasjoner – ledelses- og organisasjonsteorier
  • Menneskelig atferd i organisasjoner
  • Organisasjonskultur
  • The mutual learning model
  • Ledelseskommunikasjon


3. SAMLING
Motivasjon, tilhørighet, nettverk og identitet
Delmål

Samlingen skal gi deltakerne bevissthet rundt de nettverk og kanaler for kommunikasjon som finnes i en organisasjon, samt sammenhengen mellom evnen til å lede og kommunikasjonsferdigheter hos ledere. Formålet med denne samlingen er også å gi deltakerne innsikt i hvordan man kan gjøre en systematisk analyse av hvilke kommunikasjonskanaler organisasjonen har behov for.

Kort beskrivelse

Eksistensen av nettverk og kanaler for uformell og formell kommunikasjon i organisasjoner. Faktorer som påvirker medarbeideres motivasjon, tilhørighet og identitet. Hvordan ledere best kan kommuniasere på en effektiv måte.

Emneoversikt:

· Kommunikasjon i nettverk og kanaler
· Kommunikasjonsdiagnose og kommunikasjonsrevisjon
· Kanaler og kanalvalg
· Organisatorisk og sosial identitet
· Arbeidsmotivasjon


4. SAMLING

KOMMUNIKASJON AV ENDRING
Delmål

Samlingen skal gi deltakerne innsikt i de prosesser som fremmer og hemmer organisatorisk endring.

Kort beskrivelse

Hurtige endringer i teknologi, markeder og i verdensøkonomien, har medført at organisasjoner har blitt tvunget til å endre seg i dramatisk grad. En hovedutfordring for en organisasjon er å håndtere endring på en effektiv måte. Samlingen skal gi deltakerne innsikt i faktorer som fremmer og hemmer effektiv endring. Det vil bli lagt spesiell vekt på hvilken rolle kommunikasjon spiller i så måte.

Emneoversikt

  • Reaksjoner på endring
  • Kommunikasjon av endring

5. SAMLING
DIGITALE KANALER OG KRYSSKULTURELL KOMMUNIKASJON

Delmål

Digitale kanaler spiller en viktig rolle i alle organisasjoner. Hvordan fungerer de og hvilke egenskaper har de? Hvordan kan de brukes og misbrukes? Dette vil studentene lære om på denne samlingen. Lære om kommunikasjon i en krysskulturell kontekst.

Kort beskrivelse

I en organisasjon foregår det både formell og uformell kommunikasjon – i formelle og uformelle nettverk. Det er sentralt å forstå egenskapene ved denne kommunikasjonen – hvilke prosesser som foregår, karakteristika ved denne kommunikasjonen, hvordan budskap skapes og gjenskapes i en organisasjon. Det finnes en rekke potensielle kanaler som en organisasjon kan benytte seg av i kommunikasjonsprosessen. Elektroniske kanaler spiller en svært fremtrdende rolle i moderne organisasjoner. Det er viktig at personene i systemet får den informasjonen de har behov for – ikke for mye og ikke for lite – samt at de får den til rett tid. Disse personlige behovene må matches mot organisasjonens totale behov, og et kommunikasjonssystem må bygges opp etter en systematisk analyse av disse ulike behovene. Mange moderne organisasjoner er krysskulturelle: hvordan forholder man seg best mulig til det i en kommunikasjonsmessig setting?

Emneoversikt

· Digitale kanaler og organisasjonskommunikasjon
· Krysskulturell kommunikasjon
· Storytelling

Dataverktøy
Ingen

Læreprosess og tidsbruk
Programmet gjennomføres over fem samlinger, totalt ca 150 timer. Veiledningstilbudet vil være noe ulikt lagt på de forskjellige Master Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert til to timer pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende er veiledningstilbudet estimert til totalt seks timer per oppgave.


Eksamen
Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 18 studiepoeng og individuell 48 timers hjemmeeksamen, 12 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektoppgaven kan skrives individuelt, eller i grupper på inntil tre (3) studenter.

For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 24 studiepoeng og individuell 48 timers hjemmeeksamen, 6 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektoppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil to personer.


Eksamenskode(r)
MAN 26371 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2637, 18 studiepoeng.
MAN 26381 - Hjemmeeksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2638, 12 studiepoeng.
Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.

For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
MAN 26391 - Prosjektoppgave, 24 studiepoeng; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2639, 24 studiepoeng.
MAN 26401 - Hjemmeeksamen, 6 studiepoeng; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2540, 6 studiepoeng.
Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.


Hjelpemidler til eksamen


Kontinuasjon
Ved neste ordinære eksamensgjennomføring.

Tilleggsinformasjon
Mål for programmet
En av de store guruene innen organisasjonskommunikasjon, W.C. Redding, har uttalt at innen en organisasjon er ”alt et potensielt budskap”. Med dette forstår man at alt som er menigsbærende i en organisasjon må oppfattes som kommunikasjon. Dette omfatter således selvfølgelig alle formelle, verbale budskap som for eksempel en nedfelt forretningsstrategi, beskrivelser av arbeidsprosedyrer, o.l. I mange tilfeller vil dette være informasjon som flyter via linjene i organisasjonskartet, vertikalt og horisontalt i organisasjonen. Ofte er imidlertid den uformelle kommunikasjonen som foregår på kryss og tvers innen organisasjonen like viktig. Denne kan forekomme på det mellommenneskelige plan i dyader, grupper og i uformelle nettverk. Det ligger også en betydelig grad av kommunikasjon i ”måten man gjør ting på”. Belønningssystemer, samværsformer og forholdet mellom ledere og medarbeidere kan fortelle oss mye om det indre livet i en organisasjon. Riter og historier, utsmykning av lokaler, bekledning og hva slags mat som serveres i kantina, kan også kommunisere hva slags organisasjon vi har med å gjøre. Den interne og eksterne markedsføring som foregår og det merkenavn som organisasjonen bygger opp, kan være vesentlige faktorer også for medarbeidernes motivasjon og følelse av identitet og tilknytning. Det samme kan det sosiale rennomè og den posisjon som organisasjonen har i samfunnet generelt.

Personer som skal ha et lederansvar innen organisasjonskommunikasjon må ha kunnskaper om hvordan moderne, komplekse organisasjoner fungerer. De organisatoriske rammene gir føringer på hvordan og i hvilken grad kommunikasjonen kan fungere i organisasjonen. En annen innfallsvinkel er å se på kommunikasjon som selve det fenomenet som beskriver og forklarer det organisatoriske livet. Kommunikasjonsteori kan i et slikt perspektiv sees på som det som forklarer etableringen av sosiale strukturer, psykologiske tilstander, gruppemedlemskap, aksepterte væremåter, etc.

Organisasjonskommunikasjon er et fagfelt som er relevant for flere typer av profesjoner, ledere og ansatte med forskjellige typer av oppgaver. I mange bedrifter er organisasjonskommunikasjon trolig noe som bevisst og eksplisitt utøves av ansatte i ”informasjonsavdelingen” og/eller ”personalavdelingen”. Informasjonsmedarbeidere utarbeider budskap og kanaler for ”interninformasjon”. Dette kan være alt fra nyheter knyttet til den daglige drift, kommunikasjon av mål og strategier, til informasjon om hvem som fyller runde år og hvem som vant bedriftsmesterskapet i sjakk. Mediet er som regel en internavis eller magasin, i papirversjon eller elektronisk form. De ansatte i ”personalavdelingen” har på sin side ofte hatt ansvar og oppgaver knyttet til å informere om administrative systemer og endringer. Dette kan være prosjekter innen organisasjonsutvikling, kompetanseheving, og endringer som for eksempel fusjoner, nedbemanning o.l. Dette programmet er beregnet på personer som har oppgaver knyttet til kommunikasjon i organisasjonen. Det vil imidlertid også være nyttig for personer med andre typer av lederoppgaver. Personer som skal ha et lederansvar innen i en moderne organisasjon må ha kunnskaper både om hvordan moderne, komplekse organisasjoner fungerer og om moderne måter å kommunisere på.

I programmet fokuseres sentrale temaer innen organisasjonskommunikasjon. I tillegg til å gjøre deltakerne mer effektive i sin praktiske kommunikasjonsvirksomhet er det et mål at programmet skal gi teoretisk innsikt i sentrale emner innen organisasjons- og kommunikasjonsteori. Programmet skal legge et grunnlag for at deltakerne skal bli dyktigere til å nå sine mål og fortsette sin egen læringsprosess, faglig såvel som personlig.

Pedagogisk opplegg

Samlingene brukes i hovedsak til forelesninger. I tillegg arbeider studentene noe i grupper i forbindelse med oppgaver/case relatert til temaene som undervises på samlingene.

Mellom samlingene arbeider studentene i selvstyrte grupper (frivillig deltakelse). Disse arbeider med oppgaver knyttet til temaer som er relatert til samlingen og som anses som særlig sentrale i pensumlitteraturen.

Eksamen består av en 48-timers hjemmeeksamen. For å løse oppgaven må studenten kunne integrere ulike deler av pensumstoffet, samt relatere dette til en praksissituasjon.

Prosjektoppgaven består av en selvvalgt, individuell oppgave. Målet for denne oppgaven er at kandidaten viser evne til å belyse en problemstilling ved hjelp av en selvstendig drøfting av relevant litteratur i tilknytning til det valgte spesialområdet. Det forventes ikke at kandidaten samler empiriske data i forbindelse med oppgaven, men dette kan inngå dersom studenten ønsker det spesielt.

For studenter som tar dette programmet som avsluttende program gjelder andre regler for prosjektopgaven. For disse studentene skal den avsluttende prosjektoppgaven bestå av en selvvalgt, oppgave på maksimalt 50 sider. Oppgaven kan skrives individuelt, eller i samarbeid med en annen student. Oppgaven skal gi trening i å anvende empiriske data og relevant teori til å analysere og vurdere et faglig problem, samt eventuelt planlegge et relevant tiltak, med relasjon til kommunikasjon i organisasjoner. Teorien skal gi bedre forståelse av hvilke prosesser som pågår, samt eventuelt hva som (kan) gjøres og hvorfor. Å anvende teori konstruktivt er en ferdighet som ikke kommer av seg selv, og som denne oppgaven bidrar til å innøve. Prosjektoppgaven skal også gi trening i å bruke empiriske data og relevant litteratur som hjelpemiddel i å løse et problem med relasjon til organisasjonskommunikasjon.

To til tre dager under samlingene brukes til prosjektoppgaven. Det brukes tid på å gjennomgå praksis omkring veiledning, samt til innføring i temaer som utforming av problemstilling, etc. Studentene gis informasjon om hvordan prosessen med arbeidet med oppgaven bør foregå. Videre utover i programmet gis korte forelesninger om temaer som problemstilling, teori, metode litteratur, etc.

Målgruppe
Programmet henvender seg til ledere og mellomledere i private og offentlige virksomheter som
er knyttet til virksomhetens arbeid innenfor organisasjonskommunikasjon, informasjon og samfunnskontakt, interninformasjon, personalledelse, samt andre lederoppgaver.