MAN 5159 Anvendt økonomi for ledere - Globale perspektiver
MAN 5159 Anvendt økonomi for ledere - Globale perspektiver
Temaene i dette masterprogrammet er hentet fra makroøkonomi og økonomisk historie. Det gir deltakerne økonomisk forståelse på flere plan. Fra hvordan et lands økonomiske tilstand kan vurderes, via hvordan dagens globale økonomi har vokst fram, til utsikter for verdensøkonomien. I programmet legges det stor vekt på å utvikle deltakernes skriftlige og muntlige kommunikasjonsevner slik at de kan få større gjennomslagskraft i egen organisasjon.
Tidligere studenter har brukt ord som lærerikt, morsomt, engasjerende og interessant for å beskrive programmet. Grunnen er at nyttige, anvendbare kunnskaper innen makroøkonomi og økonomisk historie er plukket ut. Disse presenteres i et pedagogisk opplegg hvor målet er at deltakerne skal utnytte sine erfaringer, oppleve et godt læringsmiljø og gjennom det oppnå mestring og læring.
Hvem passer programmet for?
Programmet passer både for de som ønsker en innføring, og for de som ønsker å friske opp kunnskaper innen makroøkonomi og økonomisk historie.
Programmet er internasjonalt i sin innretning og ser på dagens økonomi - så vel som den historiske utviklingen av denne økonomien - i et nasjonalt, europeisk og globalt perspektiv. Programmet gir studentene verktøy til å undersøke og analysere forskjeller og likheter mellom land og kontinenter. Både nasjonale og internasjonale data og nyhetskilder, inkludert Statistisk Sentralbyrå, Verdensbanken, gapminder.org, economist.com og ourworldindata.org, benyttes. Temaet bærekraft faller også naturlig inn i programmets vektlegging av økonomisk vekst.
Etter gjennomført program skal deltakerne ha inngående kunnskap om makroøkonomi og økonomisk historie.
Konkretisert:
- Kunne anvende kunnskap om nasjonalregnskap til å beskrive et lands økonomi og hvordan det danner grunnlag for makroøkonomiske analyser av økonomisk struktur, utvikling og konjunkturbevegelser
- Analysere årsaker til ulikhet og økonomisk vekst
- Inngående kunnskap om Keynesiansk teori og modeller så som AD-AS modellen
- Analysere finanspolitiske mål og virkemidler
- Anvende kunnskap om virkninger av pengepolitikk til å analysere betydningen forskjellige mål har
- Kjenne til hovedtrekk i velstandsutviklingen i verden i perioden fra "tidenes morgen" og fram til i dag.
- Kunnskap om den såkalte «Malthus-fellen» og hvordan verdens land sakte men sikkert brøt ut av denne.
- Kjenne til årsaker til og konsekvenser av velstandsutviklingen i Nederland og England i perioden 1500-1800.
- Inngående kunnskap om sentrale kjennetegn ved og konsekvenser av den industrielle revolusjonen.
- Kunnskap om ulike forklaringer på at den industrielle revolusjonen kom først i England
- Inngående kunnskap om økonomisk globalisering, herunder kjennskap til sentrale drivkrefter for økonomisk globalisering og hvordan den globale økonomien har utviklet seg historisk
- Kunnskap om hovedtrekk i utviklingen av velstandsforskjellene mellom land og internt i land de siste 500 år og årsakene bak disse.
- Kjennskap til betydningen sentrale begreper som “Catch-up growth”, “The Great Divergence”, “The Great Convergence” og “Big-push Industrialization”
- Kjenne til ulike mål på ulikhet
- Kjenne til hovedtrekk ved utviklingen av ulikhet i Norge
- Forståelse for begrepet grønn vekst og hvordan det skiller seg fra klassisk vekstteori.
Etter gjennomført program skal deltakerne kunne analysere dagsaktuelle nasjonale og internasjonale problemstillinger ved hjelp av makroøkonomisk teori og økonomisk historisk kunnskap.
Konkretisert:
- Analysere nasjonalregnskapsstatistikk med tanke på økonomisk struktur, utvikling og konjunkturbevegelser
- Anbefale finanspolitiske strategier og bedømme effekter av budsjettunderskudd
- Analysere faktorers betydning for økonomisk vekst og ulikhet mellom land og innen land
- Benytte relevante teori og modeller så som Keynesiansk teori og AD-AS modellen, til å analysere konjunktursvingninger
- Gjennomføre en analyse om pengepolitiske mål og virkemiddelbruk
- Diskutere årsaker til at stadig flere land klarte å bryte ut av «Malthus-fellen».
- Diskutere ulike forklaringer på at den industrielle revolusjon kom først til England og samtidig kunne reflektere over hvilken relevans disse forklaringene har for forståelsen av teknologisk endring og økonomisk vekst i nåtid.
- Diskutere sammenhengen mellom den industrielle revolusjon, økonomisk globalisering og gjennombruddet for moderne økonomisk vekst på 1800-tallet.
- Diskutere årsakene til at den globale økonomien har utviklet seg i bølger.
- Kritisk reflektere rundt ulike forklaringer på variasjonene i velstandsutvikling i ulike regioner av verden i perioden fra 1500 og fram til i dag.
- Kunne drøfte mulige sammenhenger mellom økonomisk globalisering og ulikhet i velstand mellom og internt i land.
- Kunne anvende historisk kunnskap om økonomisk globalisering for å reflektere over utfordringer og framtidsutsikter for dagens globale økonomi.
- Diskutere ulike forklaringer på utviklingen i velstandsforskjeller internt i land de siste 30-40 år.
- Kritisk reflektere over utviklingen av ulikhet i Norge de siste 40 år
- Anvende historisk kunnskap om økonomisk vekst og internasjonal økonomisk utvikling til å reflektere over vilkårene for utviklingen av en bærekraftig økonomi i fremtiden.
Konkretisert:
- Planlegge, strukturere og skrive analytiske tekster. Herunder kunne strukturere og formulere faglige resonnement basert på kritisk analyse av eksisterende litteratur samt nasjonale og internasjonale data- og informasjonskilder.
- Planlegge, strukturere og gjennomføre en muntlig presentasjon av et utvalgt fagstoff. Herunder kunne strukturere og formulere faglige resonnement basert på kritisk analyse av eksisterende litteratur samt nasjonale og internasjonale data- og informasjonskilder.
- Tolke og formidle økonomiske og historiske problemstillinger til både spesialister og legfolk.
Makroøkonomi:
- Hvordan måler vi et lands resultater?
- Hvilke faktorer er viktig for økonomisk vekst?
- Hvordan kan økonomisk politikk innrettes slik at levestandarden bedres?
Økonomisk historie:
- Hvorfor er noen land rike og andre fattige?
- Er de økonomiske forskjellene mellom folk større i dag enn de var tidligere?
- Hvordan vokste dagens globale økonomi fram – og hva kan skje med den i framtiden?
I løpet av semesteret blir det fire seminarer som hver går over en dag. På disse kan man enten delta fysisk eller via strømming (streaming). Samlingenes datoer blir oppgitt ved programstart. Ut over dette vil undervisningen foregå via læringsplattform.
Ved programmets start legges to sett med oppgaver ut. Det ene er en prosjektoppgave som teller 60 % av totalkarakteren og kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer. Det andre er en individuelt multimediaoppgave som teller 40 %. Mens prosjektoppgaven består av skriftlige arbeider består oppgaven i multimedia av en videopresentasjon. Begge settene med oppgaver utvikles i løpet av programmet gjennom innleveringer og tilbakemeldinger. I denne kommunikasjonen benyttes læringsplattformen. Arbeidene kan forbedres så lenge programmet pågår. Alle oppgaver og tidspunkt for innlevering og tilbakemelding blir oppgitt ved programmets oppstart slik at semesteret kan planlegges. På læringsplattformen legges undervisningsmateriell med tilhørende oppgaver ut.
Begge eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Generelt kan det forventes rådgivende veiledning, ikke evaluerende. Veiledningstilbudet er estimert til 2 timer pr. oppgave.
Prosjektoppgaven inngår i gradens selvstendige arbeid, jf Forskrift om krav til mastergrad, tilsvarende 9 studiepoeng. For graden Executive Master of Management vil det selvstendige arbeidet bestå av summen av prosjektoppgaver fra de valgte kurs og programmer.
I programmer hvor det ikke er obligatorisk fremmøte er det studentens ansvar å innhente informasjon som er gitt på forelesning, men som ikke fremkommer på programmets hjemmeside/ læringsplattform eller annet kursmateriell.
Dataverktøy:
Microsoft Office pakken, Nasjonale og internasjonale data- og informasjonskilder, inkludert Statistisk Sentralbyrå, Verdensbanken, Gapminder, The Economist og Our World in Data. Kildene inngår i arbeidet med planlegging, strukturering og presentasjon av skriftlige og muntlige tekster. Disse er spesielt viktig for god oppnåelse av ferdighetsmålene.
I BIs etter- og videreutdanningstilbud ved BI Executive, stilles det et gjensidig krav til student og kursansvarlig om involvering av studentens erfaring i planlegging og gjennomføring av kurs, moduler og programmer. Det vil si at studenten har rett og plikt til å involvere seg med egen kunnskap og relevant erfaring.
Fullført bachelorgrad, tilsvarende 180 offentlig godkjente studiepoeng fra høyskole, universitet eller tilsvarende. Søkeren må være minst 25 år og det kreves minimum fire års arbeidserfaring. For søkere som har en fullført mastergrad fra før, kreves det tre års arbeidserfaring.
Forbehold
Avvik i undervisnings- og eksamensformer kan forekomme dersom eksterne rammebetingelser eller uforutsette hendelser tilsier dette.
| Vurderinger |
|---|
Eksamenskategori: Innlevering Vurderingsform: Skriftlig innlevering Vekting: 60 Gruppering: Gruppe/Individuell (1 - 3) Varighet: 1 Semester Kommentar: Prosjektoppgave, teller 60% av totalkarakteren. Eksamenskode: MAN 51591 Karakterskala: ECTS Kontinuasjon: Eksamen ved neste kursgjennomføring |
Eksamenskategori: Innlevering Vurderingsform: Multimediaproduksjon Vekting: 40 Gruppering: Individuell Varighet: 1 Semester Kommentar: Multimediaoppgave, teller 40% av totalkarakteren. Eksamenskode: MAN 51592 Karakterskala: ECTS Kontinuasjon: Eksamen ved neste kursgjennomføring |
Alle eksamener må bestås for å oppnå karakter i kurset.
| Aktivitet | Varighet | Kommentar |
|---|---|---|
Undervisning | 24 Time(r) | Undervisning på samlinger. |
Digitale læringsressurser
| 51 Time(r) | Læringsplattformen INSENDI. |
Tilbakemeldingsaktiviteter og veiledning | 4 Time(r) | Veiledning 2 timer per oppgave (prosjektoppgave og multimediaoppgave). |
Studentenes eget arbeid med læringsressurser | 321 Time(r) | Lese pensumlitteratur, forberedelser til undervisning, jobbe med prosjektoppgave og multimediaoppgave. |
Et kurs med 1 studiepoeng tilsvarer en arbeidsmengde på 26-30 timer. Et kurs på 15 studiepoeng tilsvarer derfor en arbeidsmengde på minimum 400 timer.