Fullstendig kursbeskrivelse vil være klar innen studiestart.

Kurset skal videreutvikle studentenes kunnskap i rettsanvendelse og juridisk metode i lys av internasjonaliseringen og EØS-retten. Hovedfokuset legges på hvilke konsekvenser EØS-retten har for norsk juridisk metode. Samtidig skal studentene introduseres for etikk på jusfeltet. Kurset vil i tillegg gi kunnskap om de mest sentrale europeiske landenes ulike former for rettskildebruk og kontrakts fortolkning.

Metodelæren viser hvordan man går frem for å ta stilling til juridiske spørsmål og er en forutsetning for å forstå juridisk tenkemåte. Metodelæren gir grunnlag for å arbeide med både kjente og fremmede rettsområder og problemstillinger og med sitt internasjonale perspektiv, også der vi står overfor rettsspørsmål som omhandler parter fra andre jurisdiksjoner.

Undervisningen har som mål å gi studentene innsikt i rettskilder (faktorer) som har betydning ved fastleggelse av innholdet i gjeldende rett; gi innsikt i hvilken betydning den konkrete faktor har. Tre hovedspørsmål oppstår i en rettsanvendelsesprosess: Hvilken rettskildemessig status har en rettskilde? (relevans). Hvilken veiledning har faktoren i den aktuelle sak? (slutning), og hvordan bør man som rettsanvender gå frem der to eller flere faktorer trekker i hver sin retning (vekt), som vedrører spørsmålet om hvilken faktor som har størst gjennomslagskraft?

Den metodeteoretiske delen av kurset følges opp av en del der den anvendte etikken er tema.

Advokatarbeid kan grovt sett deles i to hovedområder - prosedyre og forretningsjuridisk praksis. De etiske regler gjelder for alle sider ved advokatens virksomhet, men er kanskje vanskeligst å praktisere når det gjelder den forretningsjuridiske delen. Etikklæren omhandler de utfordringer som oppstår ved behandling av saker/rettsspørsmål overfor klienter, motparter eller domstolen. Spørsmålet om advokatens uavhengighet er her en særlig sentral problemstilling.