MRK 3566 Forbrukersosiologi og kultur

GJELDER FOR STUDIEÅRET 2012/2013

MRK 3566 Forbrukersosiologi og kultur

Kursansvarlig
Morten William Knudsen, Berit von der Lippe

Institutt
Institutt for markedsføring

Semester
Vår

Studiepoeng
7,5

Undervisningsspråk
Norsk

Innledning
Kurset har som mål å gi studentene forståelse for forbrukersosiologi, reklame og reklameretorikk. Det vil dels si å forstå de ulike sosiologiske forklaringsmodellene for forbruk, og dels og forstå den videre kulturelle konteksten. Forbruk og reklame handler om visse former for kommunikasjon; forbruker som vil kommunisere noe om seg selv og reklamen som kommuniserer noe om forbrukers antatte verdier om seg selv. Av interesse vil det også være om politisk retorikk, ikke minst retorikk knyttet til valgkamp, bør kalles reklame. Spørsmål om hva som er reklame og ikke-reklame, er viktig for å få en dypere innsikt i fenomenet reklame enn den betydning man ofte og umiddelbart tillegger reklamen. Her vil politisk valgkampretorikk inngå.

Det vil også bli vektlagt hvordan ulike kulturer skaper særlige utfordringer for reklamens retoriske appeller til potensielle forbrukere i ulike land med ulike kulturer. Derfor vil et globalt perspektiv, foruten et nasjonalt og/eller vestlig perspektiv, også være en del av faget, inkludert komparative analyser av reklamens ulike retoriske strategier. Siden kvinner og menn har et noe ulikt forbruksmønster, vil søkelys også rettes hen mot kjønn. Samlet vil dette kunne gi studentene viktige analyseverktøy for å forstå den kontekst enhver kommunikativ praksis inngår i, ikke minst forbrukerpraksis.

Læringsmål
Kunnskapsmål
Studenten skal ha kunnskap om forbrukersosiologiens forklaringsmodeller, dets idehistorie, generell sosiologisk tenkemåte og ulike perspektiver på forbruk – herunder makt, kjønn, identitet og etikk.
Studenten skal tilegne seg kunnskap om ulike kulturteoretiske analysemodeller - ikke minst retorikk. Kunnskap om retorikk som overtalelse, retorikkens historie, begreper og praktiske elementer vil her være sentrale.
Studenten skal også ha kunnskap om hovedtrekkene i semiotisk (tegn) og narratologisk (fortellingsteori) teori.

Ferdighetsmål
Studenten skal kunne nyttegjøre seg av forbrukersosiologien som fagområde for å kunne forstå, forklare og forutsi forbrukerens atferd og kunne ta stilling til reklame og kommunikasjon som er tilpasset ulike målgrupper med særskilt vekt på analyseverktøy for segmentering.

Studenten skal kunne nyttegjøre seg av komparativ kulturanalyse og kulturanalytiske verktøy til å analysere reklame og kommunikasjon innenfor en gitt kulturell kontekst og mellom ulike kulturelle kontekster.
Det vil bli lagt særskilt velt på studentens evne til å kunne bruke den retoriske teorien til å bli bedre til å utforme kommunikasjon.

Holdningsmål
Studenten skal kunne selvstendig vurdere de etiske utfordringer som er knyttet til all kommunikasjon og utvise evnene til å reflektere kritisk rundt dagens forbrukerkultur.

Forkunnskaper
MRK 3414 eller MRK 2914 Markedsføring og MRK 3480 eller MRK 2980 Forbrukeratferd eller tilsvarende forkunnskaper.

Obligatorisk litteratur
Bøker:
Kjeldsen, J.. 2009. Retorikk i vår tid : en innføring i moderne retorisk teori. 2. utg. Spartacus. 396 sider
Schjelderup, Gerhard Emil og Morten W. Knudsen, red. 2007. Forbrukersosiologi : makt, tegn og mening i forbrukersamfunnet. Cappelen akademisk forlag


Anbefalt litteratur

Emneoversikt
  • Introduksjon til forbrukersosiologi som fagområde – forbrukets idèhistorie, forbrukets realhistorie og introduksjon til sosiologisk tenkemåte
  • Ulike perspektiver på forbruk herunder makt, identitet, kjønn og etikk
  • Retorikk som god kommunikasjon med fokus på overtalelsesvirkning og etisk forsvarlighet
  • Argumentasjon, sjanger, stil og retorisk kritikk
  • Retorikkens historiske og praktiske aspekter som muntlig fremstilling, kroppsspråk og tekstproduksjon
  • Utfyllende perspektiver på kulturanalyse som semiotikk, hermeneutikk og narratologi

Dataverktøy
Ikke påkrevd i dette kurset.

Læreprosess og tidsbruk
Kurset består av 40 timer som gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og tilbakemelding på innleveringsoppgaven. Gruppearbeidet består av oppgaveløsning og gruppediskusjoner med utgangspunkt i de mest relevante temaene i pensum. Gruppearbeidet foregår i og utenfor klasserommet og vil bli styrt av faglærer. Det forventes aktiv deltakelse av studentene i og mellom forelesningsøktene.

I løpet av semesteret skal studentene jobbe med to mindre oppgaver. Oppgavene er obligatorisk og skal gjennomføres i henhold til planen. Det vil bli gitt tilbakemelding i plenum etter innleveringene. Oppgavene må godkjennes for å få lov til å avlegge eksamen i kurset. Innleveringsoppgaven skal løses individuelt eller i grupper på inntil 3 studenter.

Kurset avsluttes med en ukes fagoppgave i grupper og en individuell skoleeksam.

Anbefalt tidsforbruk:

Aktivitet
Timebruk
Deltakelse i undervisning og gruppearbeid
40
Hjemmearbeid/forberedelse til forelesning
90
Arbeide med innleveringsoppgaver
30
Eksamen
40
Anbefalt tidsbruk totalt
200


    Arbeidskrav
    For å kunne bestå kurset må studentene få godkjent 2 mindre innleveringsoppgaver som skal løses individuelt eller i grupper på inntil 3 studenter. Oppgavene vil danne utgangspunktet for tilbakemelding i plenum og diskusjoner.

    Eksamen
    Arbeidskravet, 2 mindre innleveringsoppgaver må være godkjent for å få lov til å avlegge eksamen.

    Del 1 – Fagoppgave over en uke, som løses individuelt eller i grupper på inntil 3 studenter, som teller 40 %
    Del 2 – Individuell skoleeksamen på 3 timer som teller 60%


    Eksamenskode(r)
    MRK 35661 Fagoppgave som teller 40 % i kurset MRK 3566, 7,5 studiepoeng
    MRK 35662 Individuell eksamen som teller 60 % i kurset MRK3566, 7,5 studiepoeng


    Hjelpemidler til eksamen
    Fagoppgave: Alle hjelpemidler tillatt
    Eksamen: Alle skriftlige hjelpemidler.


    Kontinuasjon
    Kontinuasjon avholdes hvert semester.
    Studenter som ikke får godkjent arbeidskravet i kurset får ikke avlegge eksamen. Det vil si at de må ta hele kurset på nytt ved senere gjennomføring. Studenter som ikke får bestått på skriftlig eksamen / fagoppgaven eller som ønsker å forbedre karakteren, kan ta ny kontinuasjonseksamen ved neste gjennomføring av eksamen.


    Tilleggsinformasjon