MAN 8898/8998/2274/2275 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy

GJELDER FOR STUDIEÅRET 2012/2013

MAN 8898/8998/2274/2275 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy Kursansvarlig Pål Berthling-Hansen, Espen Skaldehaug, Tor Tangenes, Ingunn Myrtveit Institutt Institutt for regnskap - revisjon og jus Semester Høst Studiepoeng 30 Undervisningsspråk Innledning Programmet har et sterkt beslutningsfokus og omhandler de verktøy og metoder som en rådgiver eller en beslutningstaker bør ha kunnskap om for å kunne bidra til bedre og raskere beslutninger i lys av målsettingene. Flerdimensjonale modeller som fanger opp beslutningens tidshorisont, betydningen av foretakets ressurssituasjon for de beslutninger som fattes, spørsmålet om hvilke typer informasjon av både finansiell og ikke-finansiell karakter som er beslutningsrelevant samt verdiberegninger av fleksibilitet og tilleggsinformasjon står sentralt i programmet. I programmet må deltakerne skrive en prosjektoppgave knyttet til en reell beslutningssituasjon i en virksomhet. Gjennom dette må deltakerne vise at de har forstått innholdet i programmet og at de er i stand til å benytte kunnskapen i det virkelige liv. Deltakerne må i prosjektoppgaven redegjøre om formål, problemstilling, relevant teori, innsamling av relevant beslutningsinformasjon, analyse, drøftelse og konklusjon. Læringsmål Kunnskapsmål Etter endt kursprogram skal studentene ha ervervet kunnskap som skal gjøre dem i stand til å utføre bedriftsøkonomiske utredningsarbeider samt komme med anbefalinger til både kortsiktige og langsiktige beslutninger. Programmet skal gi studentene god forståelse for nyere bedriftsøkonomisk teori og utviklingstrekk, og gjennom det gi studentene en bakgrunn som gjør at de, etter å ha tilegnet seg nødvendig bransjekunnskap, kan fylle forretningspartnerrollen (”Business Partner” rollen). Programmet skal gi studentene forståelse for ulike sider ved virksomhetsstyring samt sammenhengen mellom fagområder som strategi, finans og regnskap. Ferdighetsmål Etter endt kursprogram skal studentene være i stand til å se sammenhengene mellom formål, problemstilling, datakvalitet, metode, analyse og anbefaling til beslutning. Studentene skal innse at den sluttlige anbefaling er en konsekvens av en rekke forutsetninger og valg som er gjort under utredningsarbeidet, og at ”alt kommer an på”. Presisjonen i anbefalingen til beslutning avhenger både av datakvalitet og metode Beslutninger gir gjerne adferdsendringer som bør tas hensyn til under utredningen. Excel - modellering fremskaffelse av relevant beslutningsunderlag (prosjektoppgaven) intern og ekstern kostnadsanalyse hvordan man rent praktisk inkluderer verdien av fleksibilitet og tilleggsinformasjon som sentrale aspekter ved valg mellom ulike investeringsalternativer lineærprogrammering som verktøy for ressurshåndtering insentiver og bonussystemer balansert målstyring nyere styringskonsepter Holdningsmål Etter endt kurs skal studentene innse at optimering av en ”part” i mange tilfeller medfører nedprioritering av en annen, og at bruk av bedriftsøkonomiske modeller ikke nødvendigvis sikrer verken ”rettferdighet” eller maksimering av de samlede interessenters målfunksjoner. Studentene skal forstå betydningen av å evne og stille opp ulike fordeler og ulemper mot hverandre, analysere disse og trekke konklusjoner. Studentene skal videre innse at måling av virksomheters output (kvalitet og produktivitet) ikke er entydig, men at den enkelte medarbeider uansett er forpliktet til å forsøke å få mest mulig ut av de ressurser som hun eller han har fått ansvaret for å disponere. Kan output, både i kvalitet og produktivitet, opprettholdes eler bedres med lavere ressursforbruk? Forkunnskaper Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng og 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår. Det er videre en fordel med økonomisk bakgrunn. Obligatorisk litteratur Bøker: Bertoneche, Marc and Rory Knight. 2001. Financial performance. Butterworth/Heinemann Copeland, Tom and Vladimir Antikarov. 2003. Real options : a practitioner's guide. New ed. Texere Kaplan, Robert S. and Robin Cooper. 1998. Cost & effect : using integrated cost systems to drive profitability and performance. Harvard Business School Press Schlosser, Michel. 2002. Business finance : applications, models and cases. Prentice Hall Winston, Wayne L. 2010. Microsoft Office Excel 2007 : data analysis and business modeling. Microsoft Press Anbefalt litteratur Bøker: Dixit, Avinash K. and Robert S. Pindyck. 1994. Investment under uncertainty. Princeton University Press Levy, Haim and Marshall Sarnat. 1994. Capital investment and financial decisions. 5th ed. Prentice Hall Emneoversikt Modul 1: Modulen gir en introduksjon til et aktuelt begrepsapparatet. Hva er alternativkost og hvordan skal denne benyttes i beslutninger. Det brukes en del tid på kostnadsanalyser og grunnleggende kalkulasjon, så som aktivitetsbasert kalkulasjon. Læringsmål: Kunnskapsmål: Deltakerne får informasjon om de aktuelle problemstillinger for prosjektoppgaven. Gi innsikt i et grunnleggende begrepsapparat for benyttelse senere i programmet. Aktivitets- og kostnadsdriveranalyser i lys av aktivitetsbasert kalkulasjon, der beslutningsfokuset er sentralt. Deltakerne får innsikt i overgangen fra en tradisjonell kalkulasjon til aktivitetsbasert kalkulasjon gjennom et case. Ulike måter å håndtere kapasitetsspørsmålet i kalkulasjon gjennomgåes. Deltakerne skal være i stand til å gjennomføre ABC analyser en-periodisk, og av mer operativ karakter (intern kostnadsanalyse). Harmonisering av kapasiteter Økonomisk verdi av driverenheter Lineær programmering Ferdighetsmål: Innsikt i: aktivitetsbasert kostnadsanalyse og aktivitetsbasert ledelse Lean Costing valg av kostnadsdrivere og behandling av felleskostnader lineær programmering, herunder - kunne strukturere optimaliseringsproblemer i en aktivitetsstruktur ved hjelp av lineær programmering - kunne løse kapasitetsproblemer både analytisk og ved hjelp av Excel. - kunne beregne og vurdere verdien av marginal kapasitet og diskutere mulige endringstiltak. Modul 2: Del 1 omhandler strategisk (ekstern) kostnadsanalyse hvor hovedpoenget er å synliggjøre betydningen av å optimalisere resultateffektiviteten (kvalitet og produktivitet) i hele aktivitetskjeden som berører den tjenesten eller det produktet som sluttbrukeren benytter. Del 2 omhandler utfordringene knyttet til bruk og bestemmelse av beslutningsrelevant kostnadsinformasjon. Er kostnadsinformasjonen pålitelig? Hva er en normalperiode? Hva er gjennomsnittskostnaden per periode ved bruk av anleggsmidler? Denne type kostnadsinformasjon er av stor viktighet med hensyn til eksempelvis å avgjøre hvilke investeringer som gir lavest kostnad over beslutningens levetid og/eller til å avgjøre hvor store kostnadsforbedringer som må utføres innen beslutningen blir lønnsom. Del 3 omhandler ulikhetene i økonomens og regnskapsførerens syn på hvordan verdiskapningen i en virksomhet bør beskrives. Sammenhengen mellom periodiserings- og kontantprinsippet i et flerperiodisk perspektiv samt fremtidsbasert verdivurdering (markedsverdibasert balanse) versus historisk verdivurdering (bokført balanse) vektlegges. Del 4 omhandler introduksjon av Excel som virkemiddel til bedriftsøkonomisk analyse av ulike alternativer knyttet til strategiske beslutningssituasjoner. Grunnleggende finansielle funksjoner gjennomgås og drøftes. Læringsmål: Kunnskapsmål: Forskjellene mellom interne og eksterne kostnadsanalyser og betydningen av dette for aktivitetskjedeendringer til beste for sluttbrukeren Ulike kostnadsmodeller Økonomen og regnskapsførerens ulike metoder for virksomhetsbeskrivelser Fremstillinger og sammenligninger av verdibaserte og bokførte balanser Verdibaserte avskrivninger Effisiensbegrepet og betydningen av dette i analysesammenheng Det bedriftsøkonomiske verdiskapningsbegrepet Grunnleggende finansiell modellering, herunder anvendelse av finansielle funksjoner i Excel forståelse for modellbygging, muligheter og fallgruver Forståelse av hvordan Excel ofte kan misbrukes og medføre betydelige beslutningsmessige feil. Ferdighetsmål: Studentene skal ha fått innsikt om: beregning og bruk av målkostnad (target cost) som effektiviserings- og styringsverktøy beregning av årlig annuitetskostnad (Equal Annual Cost), herunder gjennomgang av konsistensbetingelsene med hensyn til å anvende nåverdimetoden korrekt beregning av livssykluskostnader bruk av netto nåverdi- og internrentefunksjonen i Excel Modul 3 Modulen vil starte veiledning i forbindelse med prosjektoppgaver. Deltakerne vil få en gjennomgang av flere utvalgte case og modellering av disse. Alle cases har et flerperiodisk perspektiv hvor investeringsteori er sentralt. En del av modulene vil gå med til å vurdere håndtering av arbeidskapital spesielt. Læringsmål: Kunnskapsmål: Forståelse for bruk av Excel til modellering Modellering av realinvesteringsproblemer i Excel Hvordan benytte teori til å beregne et avkastningskrav i praksis Incentiver og bonussystemer Ferdighetsmål: De skattemessige sidene av et realinvesteringsproblem Beregning av relevant kontantstrøm og vurdering av begreper som økonomisk og teknisk levetid. Hvordan måle og styre arbeidskapital Agent-prinsipal-modeller Modul 4: Modulen omhandler metoder til bruk ved strategiske og flerperiodiske beslutninger. Særlig vektlegges hvordan den tradisjonelle nåverdimetoden i praksis kan utvides til å inkludere verdien av fleksibilitet, det være seg utsettelses-, reverserings- eller utvidelsesfleksibilitet. Forståelse for betydningen av fleksibilitetsbegrepet i beslutningssammenheng, og de beregningsmessige utfordringer dette medfører ved bruk av nåverdimetoden, bygges opp gjennom fire steg. Spørsmålet om hvordan risiko, kvalitative faktorer og ringvirkninger skal tas hensyn til i beslutningssammenheng diskuteres. Læringsmål: Kunnskapsmål: Kunnskap om hvordan verdien av forskjellige former for fleksibilitet kan beregnes og inkluderes ved valg mellom ulike strategiske beslutningsalternativer (realopsjonsteori). Veiledning til prosjektoppgavene Project score, en beslutningsmodell som tar hensyn til både kvalitative faktorer og ringvirkningene av en beslutning i virksomheten. Ferdighetsmål: Opsjonsteorien formidles gjennom fire steg hvorav de tre første foreleses uavhengig av hverandre innen en komplett modell presenteres under steg fire. Steg 1: Grunnleggende opsjonsteori. Her introduseres studentene for innledende opsjonsteori. - sikring, arbitrasjemuligheter eller spekulasjon? - salgs- og kjøpsopsjoner - europeiske og amerikanske opsjoner - salgs-/kjøpsparitet - beregning av opsjonsverdier - relevante oppgaver Steg 2: Risikojustering i teller eller nevner? Studentene skal få kunnskap om - kapitalverdimodellen - sammenhengen mellom to alternative modeller for håndtering av økt relevant risiko, økt kontantstrømsfradrag i teller eller økt avkastningskrav i nevner? - risikoekvivalent kontantstrøm (risikonøytral kontantstrøm) - relevante problemstillinger og oppgaver Steg 3: Verdien av fleksibilitet ved strategiske beslutninger. Studentene skal få kunnskap om - ulike former for fleksibilitet - hvordan fleksibilitet kan tas hensyn til i tradisjonelle nåverdiberegninger (flerperiodisk binomisk modell) - relevante problemstillinger og cases/oppgaver Steg 4: Realopsjonsteori. Studentene skal få kunnskap om - hvordan fleksibilitet påvirker den relevante risikoen knyttet til beslutningen og hvordan dette kan tas hensyn til i bedriftsøkonomiske beregninger - risikonøytral metode - relevante problemstillinger og cases/oppgaver Modul 5: Bayesiansk oppdatering versus hypotesetesting og maximum likelihood-estimering Metodikk for verdiberegning av tilleggsinformasjon Oppgaver og oppgavegjennomgang Veiledning prosjektoppgave Balansert målstyring som styringskonsept Idegrunnlaget for ”bortenfor budsjettering” Oppgaver og oppgavegjennomgang Veiledning prosjektoppgave ”Levers of Control" Et kritisk blikk på balansert målstyring Oppgaver og oppgavegjennomgang Læringsmål: Kunnskapsmål: Forståelse for: prinsipielle forskjeller mellom hypotesetesting, bayesiansk statistikk og maximumlikelihood-estimering. de ulike gruppene av sannsynligheter som inngår i en bayesiansk oppdateringsmodell. de grunnleggende trekkene ved bayasiansk oppdatering og forstå overgangen fra diskret til kontinuerlig analyse. begrunnelsen for bruken av balansert målstyring, herunder hvordan det argumenteres for at balansert målstyring kan gi kraft til arbeidet med strategiimplementering. logikken og den metodiske tilnærmingen, på et overordnet nivå, som opphavsmennene Robert S. Kaplan og David P. Norton anviser for utvikling av balansert målstyring. forutsetningene som tradisjonell budsjettering bygger på når det gjelder koblingen mellom strategi og styring, og være i stand til å diskutere disse forutsetningene på en kritisk måte. hvilke grunnleggende forutsetninger om hvordan organisasjoner fungerer og verdier skapes som ligger bortenfor budsjettering-filosofien er basert på. Ferdighetsmål: Innsikt i: å beregne verdien av tilleggsinformasjon både i situasjoner med perfekt og imperfekt tilleggsinformasjon. å håndtere testresultater som er en binomisk forsøksrekke. grunnelementene i balansert målstyringskonseptet, så som strategikart, kritiske suksessfaktorer, strategiske temaer, målekortperspektiver og måleparametere, og kunne redegjøre for hvordan disse elementene står i forhold til hverandre. Modul 6: Case i balansert målstyring Oppgaveseminar og eksamenstrening Presentasjon av prosjektoppgaver Læringsmål: Kunnskapsmål: Kunnskap om: hvordan balansert målstyring bygges opp i kommersielle virksomheter og i offentlige eller ikke-kommersielle organisasjoner. implikasjonene for balansert målstyring av at forutsetningene som ligger til grunn for balansert målstyring eventuelt ikke er gyldige. balanserte målstyringsarbeid i praksis, herunder faser i implementeringsprosessen, problemer med arbeidet og erfaringer som kan høstes. eksamenssituasjonen hvordan de andre gruppene utarbeider sine prosjektoppgaver og hvordan dette kan hjelpe den enkelte gruppe til å forbedre sitt arbeide. Dataverktøy Excel. Læreprosess og tidsbruk Programmet foreleses over seks samlinger, totalt ca 150 timer. Veiledningstilbudet vil være noe ulikt lagt på de forskjellige Master Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert til to timer pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende program er veiledningstilbudet estimert til totalt seks timer. Eksamen Studentene evalueres gjennom prosjektarbeid, 18 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 12 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer. For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende: Studentene evalueres gjennom prosjektarbeid, 24 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 6 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil to personer. Eksamenskode(r) MAN 88981 - Prosjektarbeid, 18 studiepoeng; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 8898. MAN 89981- 5 timers skriftlig eksamen, 12 studiepoeng; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 8998. Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende: MAN 22741 - Prosjektarbeid, 24 studiepoeng; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2274. MAN 22751 - 5 timers individuell skriftlig eksamen, 6 studiepoeng; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2275. Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt + eksamenskalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamensgjennomføring Tilleggsinformasjon

© Copyright Handelshøyskolen BI