Programmet er delt inn i fem ulike tematiske blokker.

Del 1 Samtidssamfunnet

Den delen handler om å kontekstualisere samtidssamfunnet. Dette har en historisk komponent. Denne delen viser blant annet hvordan ulike trender og prosesser går fra å være små og marginale i industrisamfunnet og så utvikler seg, og blir styrende elementer i konsumsamfunnet. Det handler om kjøp-og-kast-samfunnets formative elementer, det handler om hvordan individualismen utvikler seg, og hvordan det å skape en identitet gjennom forbruk og livsstil, blir en sentral komponent i forbrukersamfunnet.

Den historiske overgangen fra et industri/jordbrukssamfunn handler også om en overgang fra et behovs- til et begjærsdrevet samfunn, som en forutsetning for å skape omløpshastighet på varer og tjenester, og derved som fundament for massemarkedet. I denne konteksten blir ulike former for «planlagt foreldelse» så og si til konsumsamfunnets skjulte motor, og legger grunnen til det vi forstå som det demokratiserte forbruk.

Del 2 Identitet

Denne delen handler om den problematiske identiteten i samtidens livsstilsamfunn. Den tar for seg fenomener som strategisk forbruk, livsstil og klasse. Den viser hvordan likhetssamfunnet skjuler økende klasseforskjeller og hvordan dagliglivet kan sees som en kamparenaer hvor individene kjemper mot hverandre med smaken og identitetsmarkørene som sentrale våpen.

Her introduseres mote som et overordnet tema. Der omhandler det vi vanligvis forstå som mote, som klær og tilbehør, fra haute couture til fast fashion, men utvider også motebegrepet til å omhandle kjønn, sex og kropp. I forlengelsen blir Cool tematisert som en ny form for demokratisk identitetskapital.

Del 3 Sosiale medier

Denne delen handler om de sosiale mediers nye identitetsmessige betydning. Hvordan påvirker bruken av sosiale medier bygging av identitet. Det sentrale tema er at det dreier seg om ustrakte og kompliserte former for uhensiktsmessig sammenligning.

Disse tematiseres ved hjelp av begrepet parasosial interaksjon. Det inkluderer de intime fremmedes nye betydning, -det vil si hvordan influenser, kjendiseriet, realityshowene, såpeoperaene, påvirket enkeltindividet både ved å fungere som «morality plays» og eksistensielle veiledere i hverdagslivets utfordringer, det i en tid hvor de store fortellingene er falt og verdiene er i endring.

Del 4 Kulturelle grenseerfaringer

Denne delen tar opp en rekke nye trender og sosiale dynamikker knyttet til globalisering, migrasjon og det forholdsvis nye multikulturelle samfunnet.

Sentral tematikker her er klansamfunn versus nasjonalstatens voldsmonopol, æreskodekser basert på sedvane versus institusjonalisert lov og rett, og hvordan de intimitetens endringer som har dominert de vestlige samfunn i etterkigstiden blir utfordret av nye, tradisjonelt orienterte familiekonstellasjoner.

Del 5 Den offentlige og politiske verden

Denne delen består av fem hovedelementer

1.  Globalisering

Med globalisering fikk vi en ny internasjonal handelsorden.

Globalisering har siden 80 tallet vært et betydelig element i den internasjonale handelen og den internasjonale arbeidsdelingen. Den har skapt nye betingelser knyttet til produksjon og konsum, og endret premissene for verdiskapningen. Globaliseringen har gitt nye handlingsrom for nye multinasjonale selskaper, økt mangfold i investeringer over landegrensene, økt eksport og import, samt endret de globale verdikjeder.

Disse globale prosessene er i kontinuerlig endring. Det skjer stadig reforhandlinger av premissene for internasjonal handel, knyttet til endringer i makt og styrkeforhold. Hvem tjener hva på bekostning av hvem.

Denne delen tar for seg de nye geopolitiske dynamikker og spenninger, knyttet til fenomen som de-globalisering, økt nasjonalisme og ulike former for proteksjonisme. Det globale og det nasjonale er tett sammenvevd. Det innebærer at endringer i den ene også slår ut i den andre og vice versa. Globalisering slår også sterkt inn på den nasjonale arena, og det skapes det nye store motsetninger og endringer, som nye politiske landskap med velgere på vandring.

1.  Det norske samfunnet

Kultur og samfunn er i store endringer og for Norges del er det betydelige forandringer i struktur og styringselementer.

Her vil vi gi en beskrivelse av det norske samfunnet og de viktigste politiske prosessene i vår tid.  For å få en god beskrivelse av vårt samfunn vil viktige endringsprosesser knyttet til overgangen fra embetsmannsstat til ettpartistat over til konkurranse- staten bli grundig diskutert. 

Samtidig vil kurset se på vesentlige endringstrekk i det norske samfunnet knyttet til overgangen fra en monokultur til en multikultur.

1.  Maktforholdene i endring

Maktforholdene er dermed også i forandring.  Kurset vil diskutere maktbegrepet og se på viktige forskningsbidrag knyttet til maktforhold mellom ulike aktører, grunnlaget for makt og endringer i maktbalansen. 

Hvem mister makt, hvem får makt, og hvordan endres maktens anatomi. Konkret betyr dette at de ulike grunnlag for makt som økonomi, teknologi, politikk, organisasjonsliv og ideologi er i endring, og dynamikken skaper nye allianser og nye strukturer.

1.  Verdier i endring

Norske verdier har lenge vært i endring og denne delen vil vi også gjennomgå de viktige verdimessige endringene.  Her vil analyser fra Norsk Monitor og Forbruker og Media stå sentralt. 

Deltakerne blir presentert for empiriske bidrag når det gjelder verdi og holdningsendringer.

Konkret har vi sett verdier som går fra mer tradisjonelle verdier til mer moderne verdier, samt en verdiendring fra fellesskap til individ.  Verdier har stor betydning for utforming av politikk og forståelse av individenes identitet og selvforståelse.

1.  Kommunikasjon i endring

Avslutningsvis vil denne delen ta for seg ulike former for digital makt, knyttet til de store forandringer i medieoffentligheten.  Sosiale medier har endret betingelsene for den offentlige samtalen, og de store globale teknologigigantene har fått økt innflytelse og makt. 

Digitalisering og kunstig intelligens endrer totalt vårt samfunn, og det vil bli gjennomgått hvordan teknologi er en form for determinisme for samfunnsendring. Dette vil si at endringer i teknologi og produksjonssystemer legger sterke føringer på økonomi, politikk og ideologi.