MAN 5203 Ledelse av tjenesteutvikling

MAN 5203 Ledelse av tjenesteutvikling

Kurskode: 
MAN 5203
Institutt: 
Markedsføring
Studiepoeng: 
30
Kursansvarlig: 
Nina Veflen
Bjørn Erik Mørk
Emnenavn på engelsk: 
Management of Service Development
Produktkategori: 
Executive
Portefølje: 
Master of Management
Semester: 
2022 Høst
Aktiv status: 
Aktivt
Studienivå: 
Master
Undervisningsspråk: 
Norsk
Kurstype: 
Kurs med hjelpekoder
Introduksjon

Dette kurset i ledelse av tjenesteutvikling skal utvikle kompetente og reflekterte helseledere som i tett samarbeid med andre kan bidra til å løse sentrale utfordringer i sektoren. Ofte vil dette innebære at de må jobbe på tvers av grenser (fysiske, organisatoriske, faglige og relasjonelle) innad i organisasjonen og/eller med omverden. Å utvikle helsetjenester der pasientenes opplevelser er i fokus kan være krevende, spesielt i en sektor der helseprofesjonens vurderinger ofte har vært dominerende, der samarbeid innad i og på tvers av organisasjoner av ulike årsaker har vært utfordrende, og der tildelte ressurser setter rammene for hva som kan gjøres. Programmet vil tematisere hvorfor det er viktig å tenke helhetlig og systemisk når man skal kontinuerlig arbeide med tjenesteutvikling, og hvordan ledere kan bidra i prosjekter, team og endringsprosesser. Gjennom programmet vil man få kunnskap om og erfaringer med hvordan man kan lede kontinuerlig arbeid med tjenesteutvikling, samt tilegne seg nødvendige ferdigheter for å kunne gjennomføre hele tjenesteutviklingsprosjekter i samarbeid med ulike yrkesgrupper, brukere, pårørende, andre organisasjoner m.m. Man vil også få kjennskap til hvilken rolle anskaffelser spiller og bør styres i de ulike delene av denne prosessen. Programmet vil omhandle hvordan ledere gjennom å mobilisere og ansvarliggjøre andre kan drive frem endring og innovasjoner i egen arbeidshverdag. Videre vil de introduseres til hvordan de gjennom å kombinere teorier, metoder og verktøy innen ledelse og tjenesteutvikling kan bidra til utvikling av seg selv som ledere, organisasjonen de leder og helse- og omsorgssektoren.

Kunnskapsmål

Deltagerne skal tilegne seg kunnskap om forskningsfronten innen ledelse av tjenesteutvikling. Til forskjell fra mer tradisjonelle programmer har dette programmet som ambisjon å sette i gang prosesser som innebærer kontinuerlig utvikling av både det individuelle og kollektive lederskapet i den daglige virksomheten gjennom programmets forløp, og gjøre disse prosessene til kjernen i programmet. Etter gjennomført kurs skal deltakerne ha:

  • Kunnskap om strategier for å tilrettelegge for utviklings- og innovasjonsarbeid, samt forstå samspillet mellom ledelse i endring og utvikling og gjennomføring av helsetjenester.
  • Tilegnet seg dyp og reflektert kunnskap om hva en tjeneste og en tjeneste-utviklingsprosess er, samt forstå hvorfor tjenesteutvikling må baseres på god brukerforståelse.
  • Ha forskningsbasert kunnskap om sentrale teorier, rammeverk, metoder og verktøy for tjenestedesign og tjenesteutvikling, herunder teknikker til datagenerering, datastrukturering, idegenerering, konsept- og prototypeutvikling, samt testing av helsetjenester.
  • Ha avansert kunnskap om ledelse av prosjekter, endring og team. Dette inkluderer å forstå betydningen av å lytte, skape sammen med andre og levere forslag til løsninger i utviklingsprosesser. Deltagerne vil som del av dette tilegne seg bedre forståelse av betydningen av konflikter og skapende motstand i utviklingsprosesser, og forstå hvordan risiko og utilsiktede konsekvenser kan analyseres. I tillegg vil de få kunnskap om gjennomføring av innovasjonsprosjekter, samt forstå hvordan man kan arbeide med kontinuerlig læring og gevinstrealisering.
  • Forståelse av hvordan utvikle samhandlingskvalitet og tenke helhetlig rundt utvikling av både organisasjoner og systemer, herunder øke bevisstheten om adaptive lederstrategier og hvordan man kan utforme tilbakemeldingssløyfer for å understøtte læring.
  • Forståelse av hvilke utfordringer og barrierer mot tjenesteinnovasjon som kan oppstå i offentlige anskaffelser, og hvordan disse kan håndteres gjennom ulike mekanismer og prosesser. I tillegg vil de få kjennskap til relevante samarbeidspartnere og tilskuddsordninger.
Ferdighetsmål

Etter gjennomført kurs skal deltagerne være i stand til å:

  • Planlegge og gjennomføre en prosess for ledelse av tjenesteutvikling der relevante metoder og verktøy tilpasset den spesifikke konteksten velges ut og anvendes. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, å planlegge og gjennomføre datainnsamling med kreative workshops for å genere brukerinnsikt sammen med andre, utarbeide brukerreiser, gjennomføre kreative sesjoner med prosjektteam og interessenter, gjennomføre konseptskisser, anvende relevante beslutningsverktøy i trinnvise evalueringer og evaluere løsninger
  • Gjenkjenne ledelsesfaglige utfordringer og anvende nyere forskningsbaserte perspektiver, modeller og verktøy innenfor tjenestedesign og tjenesteutvikling til å identifisere, utvikle og utnytte sitt handlingsrom for å kunne gjennomføre utviklingsarbeid i egen virksomhet. Gjennom praktisk erfaring og ny kunnskap forstå hvordan ledelse skal støtte endringsprosesser, ledelse av team, beslutningsstrukturer, finansieringsordninger, nødvendige strukturer, og kompetanse. Typisk er disse utfordringer som innebærer endring gjennom samhandling med flere aktører, ofte på tvers av grenser (fysiske, organisatoriske, faglige, relasjonelle) innen virksomheten eller med omverden. Fokuset på utfordringer innebærer at en legger den enkeltes utviklingen så tett opptil det spesifikke i den enkeltes arbeidspraksis. Lederutfordringer vil normalt være knyttet opp til forskjellige typer verdiskapende aktiviteter.
  • Kunne identifisere potensielle samarbeids- og samhandlingsproblemer i offentlige anskaffelser, og klare å formulere kravspesifikasjoner, kvalifiseringskriterier og seleksjonskriterier. Styre anskaffelsesprosjekter gjennom prosesser, kontrakter og relasjoner.
  • Kommunisere tjenesteutvikling til ulike interessenter i ulike faser, og evne å bruke ulike relevante former for visualisering og prototyping
Generell kompetanse

Ved gjennomført kurs skal deltagerne være i stand til å:

  • Ha en tolerant, aksepterende og utforskende holdning til kompleksitet og endring gjennom å ha kjennskap til ulike former for ledelse, læring og handling
  • Konstruktivt kritisk reflektere over hvordan og hvorvidt egne ledelsesferdigheter, team og organisasjon tilrettelegger for kontinuerlig utvikling, endring og innovasjon, herunder å forstå betydningen av psykologisk trygghet
  • Vurdere balansen mellom å fortsette å arbeide slik man tradisjonelt har gjort opp mot nye arbeidsformer basert på en mer helhetlig og systemisk tilnærming som ivaretar ulike interessenters perspektiver og behov, på en konstruktivt kritisk måte
  • Kunne belyse helseutfordringer, prioritere helsetiltak og pilotere innovasjons- og utviklingsprosjekter. Dette inkluderer å utvikle en konstruktiv kritisk reflekterende tankegang om egnetheten av ulike faglige tilnærminger som f.eks. tjenestedesign i helsesektoren, herunder prosess, leveranser, muligheter, begrensninger og implikasjoner.
  • Konstruktivt kritisk reflektere over endringene som testes ut og gjennomføres, og hvordan det kan påvirke på ulike nivå.
Kursets innhold

Programmet består av seks tematisk organiserte moduler, der tematiseringen av helse- og omsorgssektorens utfordringer binder temaene sammen på tvers av modulene.

Modul 1: Introduksjon til hvordan ledere kan arbeide for å mobilisere og ansvarliggjøre medarbeidere i utviklingsprosesser, hva tjenester, tjenesteutvikling og metodevurderinger i helsesektoren er, og hvordan man kan generere og systematisere brukerinnsikt og prioritere helsetiltak. Skape forståelse av hva ledelse innebærer og ansvarliggjøre den enkelte til å ta rollen som leder.

Modul 2: Hvordan gjennomføre tjenesteutvikling som er behovsrettet. Dette innebærer brukerundersøkelser, konseptutvikling og konsepttesting. Presentasjoner av ulike verktøy og metoder for tjenesteutvikling, som f.eks. brukerreiser. Dette vil ofte gjennomføres i tverrfaglige team og tett samarbeid med brukere slik at ulike perspektiv kan integreres. I modulen vil det å også tematiseres hvordan man som leder kan etablere reflekterende praksis i virksomheten. Reflekterende praksis er en kritisk undersøkende kollektiv prosess med involverte aktører, med spesiell vekt på unntak og avvik. Reflekterende praksis krever åpenhet og psykologisk trygghet. For å kunne lede medarbeidere gjennom prosesser som dette er det viktig at deltakerne selv vet hva det handler om. Hvilken innsats, ressurser og kompetanser de ulike aktiviteter og verktøy krever.

Modul 3: Utvikle løsningsforslag og generere ideer. Fordypning og videreføring av hvordan man arbeider på tvers av grenser (fysiske, organisatoriske, faglige og relasjonelle) for utvikling av løsningsforslag og generering av ideer. Denne samlingen vil legge vekt på rollen til fysisk og visuelle metoder og bruk av analyse- og beslutningsverktøy for å fasilitere tjenesteutviklingen. En innføring i hva som menes med offentlige anskaffelser for innovasjon og hva dette betyr for muligheten til å utvikle nye tjenester. Temaet offentlige anskaffelser vil komme igjen i flere av modulene. 

Modul 4: Handlingsorientering som gjør det mulig å eksperimentere definere utfallsmål og lage noe som kan testes ut.

Modul 5: Ledelse av tjenesteutvikling i helse og omsorg. Praktisk lederskapsutøvelse ligger som en rød tråd gjennom alle samlingene. På denne samlingen vil vi spesielt tematisere hvordan lederskapsutøvelse kan møte utfordringer som man typisk møter i utvikling av nye tjenester, både proaktivt og reaktivt. Sentrale temaer er lederskapsutøvelse i møte med interessemotsetninger, målkonflikter, mangel på fremdrift til tross for positive oppfatninger i virksomheten og hvordan man gjennom praktisk lederskapsutøvelse spiller på positive drivkrefter i virksomheten for å lykkes med tjenesteutviklingsinitiativ, herunder mobilisering av kollektivt lederskap. Det vil være viktig å lære om gode beslutningsprosesser som kan støtte fremdrift og hvordan man som leder viser tillit og støtter medarbeiderne i endringsprosesser

Modul 6: I den sjette modulen vil man lære mer om betydningen av å tenke helhetlig og systemisk når man arbeider med tjenesteutvikling. Videre vil man lære om utfordringer og barrierer mot tjenesteinnovasjon som kan oppstå i et kunde- og leverandørsamarbeid og hvordan disse kan håndteres. Alle utviklingsprosjektene skal presenteres på samlingen slik at deltagerne kan få tilbakemeldinger og bidra til hverandres læring.

Undervisnings- og læringsaktiviteter

Programmet gjennomføres over seks samlinger, totalt ca. 150 timer. Det blir gitt minimum fire veiledningstimer per prosjektoppgave, i tillegg til deling og veiledning i plenum og grupper relatert til undervisningstemaene i modulene. Deltagerne vil også gi hverandre tilbakemeldinger på prosjektene gjennom året. Videre vil det i fbm. deres individuelle utvikling som helseledere og den tilhørende mappeevalueringen være aktiviteter med tydelig definerte oppgaver mellom modulene og i fbm. modulene for å understøtte deltagernes læring og utvikling. Generelt kan deltagerne forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Deltagerne vil også få trening i å gi hverandre konkret og konstruktiv feedback på arbeidet de gjør gjennom året. Gjennom programmet vil deltagerne bli godt kjent og etablere et viktig nettverk for erfaringsdeling og refleksjon. 

Studentene evalueres gjennom en prosjektoppgave som teller 60% av totalkarakteren og en individuell mappevaluering som teller 40% av totalkarakteren. Begge eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. 

Prosjektoppgaven skal i utgangspunktet skrives i grupper på to-tre personer. Kun unntaksvis vil den kunne skrives av en deltager alene. Det blir gitt minimum fire veiledningstimer per prosjektoppgave, i tillegg til deling og veiledning i plenum og grupper relatert til undervisningstemaene i modulene.

Prosjektoppgaven inngår i gradens selvstendige arbeid, jf Forskrift om krav til mastergrad, tilsvarende 18 studiepoeng pr. program. For graden Executive Master of Management vil det selvstendige arbeidet bestå av summen av prosjektoppgaver fra tre program. 

Med den individuelle mappeevalueringen, skal deltagerne ha fem innleveringer i løpet av året. Mappeevaluering brukes for å understøtte deltagernes læring, og skal bidra til at deltagerne gjennom hele året arbeider med sin individuelle lederutvikling. De vil få veiledning på disse innleveringene i forbindelse med eller mellom modulene. På den siste samlingen vil det være muntlig presentasjon knyttet til mappeinnleveringen. Den siste leveringen inkludert presentasjon er det som vil bli sensurert. Oppgaven publiseres på eksamensplattformen. Innleveringer underveis leveres i itslearning. Tilbakemelding gis i itslearning, muntlig eller på epost. Endelig mappe leveres i eksamensplattformen. 

 

 

 

I programmer hvor det ikke er obligatorisk fremmøte er det studentens ansvar å innhente informasjon som er gitt på forelesningene, men som ikke fremkommer på programmets hjemmeside/It's learning eller annet kursmateriell.

I BIs etter- og videreutdanningstilbud ved BI Executive, stilles det et gjensidig krav til student og kursansvarlig om involvering av studentens erfaring i planlegging og gjennomføring av kurs, moduler og programmer. Det vil si at studenten har rett og plikt til å involvere seg med egen kunnskap og relevant erfaring.

Dataverktøy
Det benyttes ingen spesielle dataverktøy i kurset.
Kvalifikasjoner

Fullført bachelorgrad, tilsvarende 180 offentlig godkjente studiepoeng fra høyskole, universitet eller tilsvarende. Søkeren må være minst 25 år og det kreves minimum fire års arbeidserfaring. For søkere som har en fullført mastergrad fra før, kreves det tre års arbeidserfaring.

Forbehold 

Avvik i undervisnings- og eksamensformer kan forekomme dersom eksterne rammebetingelser eller uforutsette hendelser tilsier dette.

EksamenskategoriVektingTilsynVarighetGrupperingKommentar eksamen
Eksamenskategori:
Innlevering
Vurderingsform:
Skriftlig innlevering
Eksamenskode:
MAN 52031
Karakterskala:
ECTS
Sensorordning:
To sensorer
Kontinuasjon:
Eksamen ved neste kursgjennomføring
60Nei2 SemesterGruppe/Individuell (1 - 3)Prosjektoppgaven skal i utgangspunktet skrives i grupper på to-tre personer. Kun unntaksvis vil den kunne skrives av en deltager alene
Eksamenskategori:
Innlevering
Vurderingsform:
Skriftlig innlevering
Eksamenskode:
MAN 52032
Karakterskala:
ECTS
Sensorordning:
To sensorer
Kontinuasjon:
Eksamen ved neste kursgjennomføring
40Nei2 SemesterIndividuell Denne eksamen er organisert som en individuelle mappevurdering. Oppgaven publiseres på eksamensplattformen. Innleveringer underveis leveres i itslearning. Tilbakemelding gis i Its learning, muntlig eller på epost. Endelig mappe leveres i eksamensplattformen, inkludert presentasjon. 
Eksamen:
Eksamenskategori:Innlevering
Vurderingsform:Skriftlig innlevering
Vekting:60
Tilsyn:Nei
Gruppering (størrelse):Gruppe/Individuell (1-3)
Varighet:2 Semester
Kommentar:Prosjektoppgaven skal i utgangspunktet skrives i grupper på to-tre personer. Kun unntaksvis vil den kunne skrives av en deltager alene
Eksamenskode:MAN 52031
Karakterskala:ECTS
Kontinuasjon:Eksamen ved neste kursgjennomføring
Eksamenskategori:Innlevering
Vurderingsform:Skriftlig innlevering
Vekting:40
Tilsyn:Nei
Gruppering (størrelse):Individuell
Varighet:2 Semester
Kommentar:Denne eksamen er organisert som en individuelle mappevurdering. Oppgaven publiseres på eksamensplattformen. Innleveringer underveis leveres i itslearning. Tilbakemelding gis i Its learning, muntlig eller på epost. Endelig mappe leveres i eksamensplattformen, inkludert presentasjon. 
Eksamenskode:MAN 52032
Karakterskala:ECTS
Kontinuasjon:Eksamen ved neste kursgjennomføring
Eksamenstype: 
Ordinær eksamen
Alle eksamener må bestås for å oppnå karakter i kurset.
Total vekting: 
100
Forventet arbeidsinnsats
AktivitetVarighetKommentar
Undervisning
150 Time(r)
Forberedelse til undervisning
75 Time(r)
Studentenes eget arbeid med læringsressurser
400 Time(r)
Eksamen
150 Time(r)
Arbeid med prosjektoppgaven.
Eksamen
25 Time(r)
Arbeid med individuell mappeevaluering
Sum arbeidsinnsats: 
800

Et kurs med 1 studiepoeng tilsvarer en arbeidsmengde på 26-30 timer. Et kurs på 30 studiepoeng tilsvarer derfor en arbeidsmengde på minimum 800 timer.