MAN 5103 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy
MAN 5103 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy
| MAN 5104 - 1. semester | |
| MAN 5105 - 2. semester |
Programmet har et sterkt beslutningsfokus og omhandler de verktøy og metoder som en rådgiver eller en beslutningstaker bør ha kunnskap om for å kunne bidra til bedre og raskere beslutninger i lys av målsettingene. Flerdimensjonale modeller som fanger opp beslutningens tidshorisont, betydningen av foretakets ressurssituasjon for de beslutninger som fattes, spørsmålet om hvilke typer informasjon av både finansiell og ikke-finansiell karakter som er beslutningsrelevant samt verdiberegninger av fleksibilitet og tilleggsinformasjon står sentralt i programmet.
I programmet må deltakerne skrive en prosjektoppgave knyttet til en reell beslutningssituasjon i en virksomhet.
Gjennom dette må deltakerne vise at de har forstått innholdet i programmet og at de er i stand til å benytte kunnskapen i det virkelige liv. Deltakerne må i prosjektoppgaven redegjøre om formål, problemstilling, relevant teori, innsamling av relevant beslutningsinformasjon, analyse, drøftelse og konklusjon.
Etter endt kursprogram skal studentene ha ervervet kunnskap som skal gjøre dem i stand til å utføre bedriftsøkonomiske utredningsarbeider samt komme med anbefalinger til både kortsiktige og langsiktige beslutninger. Programmet skal gi studentene god forståelse for nyere bedriftsøkonomisk teori og utviklingstrekk, og gjennom det gi studentene en bakgrunn som gjør at de, etter å ha tilegnet seg nødvendig bransjekunnskap, kan fylle forretningspartnerrollen (Business Partner rollen). Programmet skal gi studentene forståelse for ulike sider ved virksomhetsstyring samt sammenhengen mellom fagområder som strategi, finans og regnskap.
- Etter endt kursprogram skal studentene være i stand til å se sammenhengene mellom formål, problemstilling, datakvalitet, metode, analyse og anbefaling til beslutning. Studentene skal innse at den endelige anbefaling er en konsekvens av en rekke forutsetninger og valg som er gjort under utredningsarbeidet, alt kommer an på.
- Presisjonen i anbefalingen til beslutning avhenger både av datakvalitet og metode
- Beslutninger gir gjerne atferdsendringer som bør tas hensyn til under utredningen.
- Excel - modellering
- Fremskaffelse av relevant beslutningsunderlag (prosjektoppgaven)
- Intern og ekstern kostnadsanalyse
- Hvordan man rent praktisk inkluderer verdien av fleksibilitet og tilleggsinformasjon som sentrale aspekter ved valg mellom ulike investeringsalternativer
- Lineærprogrammering som verktøy for ressurshåndtering
- Insentiver og bonussystemer
- Balansert målstyring
- «Nyere» styringskonsepter
Etter endt kurs skal studentene innse at optimering av en interessent i mange tilfeller medfører nedprioritering av en annen, og at bruk av bedriftsøkonomiske modeller ikke nødvendigvis sikrer verken rettferdighet eller maksimering av de samlede interessenters målfunksjoner. Studentene skal forstå betydningen av å evne og stille opp ulike fordeler og ulemper mot hverandre, analysere disse og trekke konklusjoner. Studentene skal videre innse at måling av virksomheters output (kvalitet og produktivitet) ikke er entydig, men at den enkelte medarbeider uansett er forpliktet til å forsøke å få mest mulig ut av de ressurser som hun eller han har fått ansvaret for å disponere. Kan output, både i kvalitet og produktivitet, opprettholdes eller bedres med lavere ressursforbruk?
Modul 1:
Del 1 gir en introduksjon til aktuelt begrepsapparat. Hva er alternativkost og hvordan skal denne benyttes i beslutninger? Kostnadsanalyser og grunnleggende kalkulasjon, så som aktivitetsbasert kalkulasjon, vektlegges.
Del 2 omhandler strategisk (ekstern) kostnadsanalyse hvor hovedpoenget er å synliggjøre betydningen av å optimalisere resultateffektiviteten (kvalitet og produktivitet) i hele aktivitetskjeden.
Del 3 omhandler utfordringene knyttet til bruk og bestemmelse av beslutningsrelevant kostnadsinformasjon. Er kostnadsinformasjonen pålitelig? Hva er en normalperiode? Hva er gjennomsnittskostnaden per periode ved bruk av anleggsmidler? Denne type kostnadsinformasjon er av stor viktighet med hensyn til eksempelvis å avgjøre hvilke investeringer som gir lavest kostnad over beslutningens levetid og/eller til å avgjøre hvor store kostnadsforbedringer som må utføres innen beslutningen blir lønnsom.
Læringsmål:
Kunnskapsmål:
· Deltakerne får informasjon om de aktuelle problemstillinger for prosjektoppgaven.
· Innsikt i grunnleggende begrepsapparat innenfor temaet kostnadsanalyse
· Kostnadsanalyser i lys av «årsak-virkning» logikk med vekt på beslutningsfokuset.
· Cases som synliggjør forskjellene mellom tradisjonell kalkulasjon og aktivitetsbasert kalkulasjon..
· Håndtering av utfordringer i tilknytning til kapasitetsutnyttelse.
· Deltakerne skal være i stand til å gjennomføre aktivitetsbaserte kostnadsanalyser i et kortsiktig og et operativt perspektiv
· Harmonisering av kapasiteter
· Økonomisk verdi av driverenheter
· Forskjellene mellom interne og eksterne kostnadsanalyser og betydningen av dette for aktivitetskjedeendringer til beste for sluttbrukeren
· Fremstillinger og sammenligninger av verdibaserte og bokførte balanser
· Verdibaserte avskrivninger
Ferdighetsmål:
Innsikt i:
· aktivitetsbasert kostnadsanalyse og aktivitetsbasert ledelse
· valg av kostnadsdrivere og behandling av felleskostnader
· kundelønnsomhetsanalyse
· intern versus ekstern aktivitetskjedeanalyse
· livssykluskostnadsberegninger
· beregning og bruk av målkostnad (target cost) som effektiviserings- og styringsverktøy
· beregning av årlig annuitetskostnad (Equal Annual Cost), herunder gjennomgang av konsistensbetingelsene med hensyn til å anvende nåverdimetoden
korrekt
· beregning av livssykluskostnader
Modul 2:
Samlingens del 1 omhandler introduksjon av Excel som virkemiddel til bedriftsøkonomisk analyse av ulike alternativer knyttet til strategiske beslutningssituasjoner. Grunnleggende finansielle funksjoner gjennomgås og drøftes.
Del 2 omhandler bruk av incentiver og bonussystemer, fungerer de?
Læringsmål:
Kunnskapsmål:
· Effisiensbegrepet og betydningen av dette i analysesammenheng
· Det bedriftsøkonomiske verdiskapningsbegrepet
· Grunnleggende finansiell modellering, herunder
· Anvendelse av finansielle funksjoner i Excel
· Forståelse for modellbygging, muligheter og fallgruver
· Forståelse av hvordan Excel ofte kan misbrukes og medføre betydelige beslutningsmessige feil.
· Incentiver og bonussystemer
Ferdighetsmål:
Studentene skal ha fått innsikt om:
· bruk av netto nåverdi- og internrentefunksjonen i Excel
· Agent-prinsipal-modeller
Modul 3
Deltakerne vil få en gjennomgang av flere utvalgte case og modellering av disse. Alle cases har et fler-periodisk perspektiv hvor investeringsteori er sentralt. En del av modulene vil gå med til å vurdere håndtering av arbeidskapital spesielt.
Bruk av lineær programmering som metode ved optimalisering av problemstillinger under kapasitetsbegrensninger gjennomgås.
Veiledning i forbindelse med prosjektoppgaven gjennomføres.
Læringsmål:
Kunnskapsmål:
· Forståelse for bruk av Excel til modellering
· Modellering av realinvesteringsproblemer i Excel
· Hvordan benytte teori til å beregne et avkastningskrav i praksis
· Optimalisering ved hjelp av lineær programmering
Ferdighetsmål:
· De skattemessige sidene av et realinvesteringsproblem
· Beregning av relevant kontantstrøm og vurdering av begreper som økonomisk og teknisk levetid.
· Hvordan måle og styre arbeidskapital
· lineær programmering, herunder
- kunne strukturere optimaliseringsproblemer i en aktivitetsstruktur ved hjelp av lineær
programmering
- kunne løse kapasitetsproblemer både analytisk og ved hjelp av Excel.
- kunne beregne og vurdere verdien av marginal kapasitet og diskutere mulige
endringstiltak.
Modul 4:
Samlingens del 1 omhandler metoder til bruk ved strategiske og fler-periodiske beslutninger. Særlig vektlegges hvordan den tradisjonelle nåverdimetoden i praksis kan utvides til å inkludere verdien av fleksibilitet, det være seg utsettelses-, reverserings- eller utvidelsesfleksibilitet. Forståelse for betydningen av fleksibilitetsbegrepet i beslutningssammenheng, og de regnetekniske utfordringer dette medfører ved bruk av nåverdimetoden, bygges opp gjennom fire steg.
Spørsmålet om hvordan risiko, kvalitative faktorer og ringvirkninger skal tas hensyn til i beslutningssammenheng diskuteres.
Samlingens del 2 omhandler kontinuerlig forbedring med utgangspunkt i lean..
Læringsmål:
Kunnskapsmål:
· Kunnskap om hvordan verdien av forskjellige former for fleksibilitet kan beregnes og inkluderes ved valg mellom ulike strategiske beslutningsalternativer
(realopsjonsteori).
· Forståelse for hva kontinuerlig forbedring innebærer, og sammenhengene til verdimaksimering, verdiflyt og kvalititet.
· Veiledning til prosjektoppgavene
Ferdighetsmål:
Opsjonsteorien formidles gjennom fire steg hvorav de tre første foreleses uavhengig av hverandre innen en komplett modell presenteres under steg fire.
Steg 1: Grunnleggende opsjonsteori. Her introduseres studentene for innledende
opsjonsteori.
Steg 2 Risikojustering i teller eller nevner? Studentene skal få kunnskap om
- kapitalverdimodellen
- sammenhengen mellom to alternative modeller for håndtering av økt
relevant risiko, økt kontantstrømsfradrag i teller eller økt
avkastningskrav i nevner?
- risikoekvivalent kontantstrøm (risikonøytral kontantstrøm)
- relevante problemstillinger og oppgaver
Steg 3: Verdien av fleksibilitet ved strategiske beslutninger. Studentene skal få
kunnskap om
- ulike former for fleksibilitet
- hvordan fleksibilitet kan tas hensyn til i tradisjonelle nåverdiberegninger
(flerperiodisk binomisk modell)
- relevante problemstillinger og cases/oppgaver
Steg 4: Realopsjonsteori. Studentene skal få kunnskap om
- hvordan fleksibilitet påvirker den relevante risikoen knyttet til
beslutningen og hvordan dette kan tas hensyn til i bedriftsøkonomiske
beregninger
- risikonøytral metode
- relevante problemstillinger og cases/oppgaver
Deltakerne skal kunne skille på verdiflyt og ressursflyt, og ha god forståelse for hvordan man skal gå frem for å forbedre en aktivitetskjede. Videre skal deltakerne beherske ulike metoder for beregning av økonomiske effekter ved forbedringstiltak.
Modul 5:
Bayesiansk oppdatering versus hypotesetesting og maximum likelihood-estimering
· Metodikk for verdiberegning av tilleggsinformasjon
· Oppgaver og oppgavegjennomgang
· Veiledning prosjektoppgave
· Balansert målstyring som styringskonsept
· Idegrunnlaget for bortenfor budsjettering
· Oppgaver og oppgavegjennomgang
· Veiledning prosjektoppgave
· Levers of Control"
· Et kritisk blikk på balansert målstyring
· Oppgaver og oppgavegjennomgang
Læringsmål:
Kunnskapsmål:
Forståelse for:
· prinsipielle forskjeller mellom hypotesetesting, bayesiansk statistikk og maximumlikelihood-estimering.
· de ulike gruppene av sannsynligheter som inngår i en bayesiansk oppdateringsmodell.
· de grunnleggende trekkene ved bayasiansk oppdatering og forstå overgangen fra diskret til kontinuerlig analyse.
· begrunnelsen for bruken av balansert målstyring, herunder hvordan det argumenteres for at balansert målstyring kan gi kraft til arbeidet med
strategiimplementering.
· logikken og den metodiske tilnærmingen, på et overordnet nivå, som opphavsmennene Robert S. Kaplan og David P. Norton anviser for utvikling av
balansert målstyring.
· forutsetningene som tradisjonell budsjettering bygger på når det gjelder koblingen mellom strategi og styring, og være i stand til å diskutere disse
forutsetningene på en kritisk måte.
· hvilke grunnleggende forutsetninger om hvordan organisasjoner fungerer og verdier skapes som ligger bortenfor budsjettering-filosofien er basert på.
Ferdighetsmål:
Innsikt i:
· å beregne verdien av tilleggsinformasjon både i situasjoner med perfekt og imperfekt tilleggsinformasjon.
· å håndtere testresultater som er en binomisk forsøksrekke.
· grunnelementene i balansert målstyringskonseptet, så som strategikart, kritiske suksessfaktorer, strategiske temaer, målekortperspektiver og
måleparametere, og kunne redegjøre for hvordan disse elementene står i forhold til hverandre.
Modul 6:
· Case i balansert målstyring
· Avsluttende cases i realopsjonsteori
· Project score, en beslutningsmodell som tar hensyn til både kvalitative faktorer og ringvirkningene av en beslutning i virksomheten.
· Økonomen og regnskapsføreren, ulike synssett?
· Presentasjon av prosjektoppgaver
Læringsmål:
Kunnskapsmål:
Kunnskap om:
- hvordan balansert målstyring bygges opp i kommersielle virksomheter og i offentlige eller ikke-kommersielle organisasjoner.
- implikasjonene for balansert målstyring av at forutsetningene som ligger til grunn for balansert målstyring eventuelt ikke er gyldige.
- balansert målstyringsarbeid i praksis, herunder faser i implementeringsprosessen, problemer med arbeidet og erfaringer som kan høstes.
- hvordan de andre gruppene utarbeider sine prosjektoppgaver og hvordan dette kan hjelpe den enkelte gruppe til å forbedre sitt arbeide.
Programmet gjennomføres med seks samlinger over to semestere, totalt ca. 150 timer.
Veiledningstilbudet vil være noe ulikt på de forskjellige Executive Master of Management Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert til 4 timer pr. oppgave.
I programmer hvor det ikke er obligatorisk fremmøte er det studentens ansvar å innhente informasjon som er gitt på forelesning, men som ikke fremkommer på programmets hjemmeside/ It's learning eller annet kursmateriell.
Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave som teller 60% av totalkarakteren og en individuell 4 timers skriftlig eksamen som teller 40%. Prosjektoppgaven kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer. Alle eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.
Prosjektoppgaven inngår i gradens selvstendige arbeid, jf Forskrift om krav til mastergrad, tilsvarende 18 studiepoeng pr. program. For graden Executive Master of Management vil det selvstendige arbeidet bestå av summen av prosjektoppgaver fra tre programmer.
Fullført bachelorgrad, tilsvarende 180 offentlig godkjente studiepoeng fra høyskole, universitet eller tilsvarende. Søkeren må være minst 25 år og det kreves minimum fire års arbeidserfaring. For søkere som har en fullført mastergrad fra før, kreves det tre års arbeidserfaring.
| Vurderinger |
|---|
Eksamenskategori: Innlevering Vurderingsform: Skriftlig innlevering Vekting: 60 Gruppering: Gruppe/Individuell (1 - 3) Varighet: 2 Semester Kommentar: Prosjektoppgave, teller 60% av totalkarakteren. Eksamenskode: MAN 51031 Karakterskala: ECTS Kontinuasjon: Eksamen ved neste kursgjennomføring |
Eksamenskategori: Innlevering Vurderingsform: Skriftlig innlevering Tilsyn med eksamensvakter Vekting: 40 Gruppering: Individuell Hjelpemidler:
Varighet: 4 Time(r) Kommentar: 4 timers skriftlig eksamen, teller 40% av totalkarakteren. Eksamenskode: MAN 51032 Karakterskala: ECTS Kontinuasjon: Eksamen ved neste kursgjennomføring |
Alle eksamener må bestås for å oppnå karakter i kurset.
Et kurs med 1 studiepoeng tilsvarer en arbeidsmengde på 26-30 timer. Et kurs på 30 studiepoeng tilsvarer derfor en arbeidsmengde på minimum 800 timer.