Det sentrale fokuset i programmet vil være skandinaviske ledelses- og organisasjonsformer.Den nye kunnskapsøkonomien har utfordret tradisjonelle ledelses- og organisasjonsforme. Programmets hovedmålsetting er derfor å gi en grunnleggende forståelse av sentrale trekk ved nye måter å organisere virksomheter på, herunder gi kunnskap om kreative og prosjektbaserte bedrifter og offentlige organisasjoner, medarbeidernes nye roller, samt samarbeid i team og i ulike former for nettverk. Det vil videre gi kunnskap om hva slags kompetanse som kreves for kontinuerlig verdiskaping og konkurranseevne samt for mer effektiv problemløsning.

Det sentrale fokuset i programmet vil være skandinaviske ledelses- og organisasjonsformer.

De skandinaviske landene har tilpasset seg den globaliserte økonomien på en overraskende god måte. Blant annet har Stephen Covey (professor og forfatter av millionselgende "The Seven habits of Highly Effective people") uttalt at "den skandinaviske ledelsesmodellen er som skreddersydd for å lede det 21. århundrets kunnskapsmedarbeidere". Den internasjonale oppmerksomheten på den skandinaviske modellen medførte at World Economic Forum inviterte statsminister Jens Stoltenberg til årsmøtet i 2011 for å svare på spørsmål om hvordan Norge møter utfordringene fra den globale finanskrisen.

Til tross for ulikhetene mellom landene i Norden, viser den nyeste forskningen at de nordiske landene på ett felt har utviklet en slående likhet, og det gjelder intern organisering og ledelse av så vel offentlige som private bedrifter. På dette feltet skiller de nordiske landene seg fra resten av Europa. Stadig flere bruker betegnelsen Den Skandinaviske Ledelsesmodellen for å beskrive denne felles tilnærmingen til ledelses- og organisasjonsatferd.

Fordi programmet hviler på en antakelse om at (god) ledelse er kontekstavhengig, vil så vel institusjonelle som kulturelle forutsetninger for den skandinaviske ledelsesmodellen bli drøftet. Cases og konkrete eksempler på hvordan skandinaviske foretak har taklet nye utfordringer vil bli brukt. Spørsmålet om hvorvidt den skandinaviske ledelsesmodellen også fungerer utenfor Skandinavia vil også oppta plass.

Læringsmål
Programmets overordnete læringsmål er å gi studentene innsikt i og kunnskaper om ulike former for organisering og ledelse med særlig vekt på organisering og ledelse innenfor den globaliserte økonomien. Fordi programmet springer ut fra en grunnleggende antakelse om at ulike former for organisering og ledelse må ses i sammenheng med kontekstuelle og kulturelle faktorer, vil det å gi kunnskap og forståelse for hvorfor og hvordan samfunnsmessige, institusjonelle og kulturelle forutsetninger skaper bestemte organisasjons- og ledelsesformer også være et mål. Det vil være spesielt fokus på den nordiske samfunnsmodellen og nordisk kultur.

Kunnskapsmål
Gjennom dette programmet skal studentene tilegne seg kunnskap om:
· Kulturbasert ledelses- og organisasjonsatferd
· Den skandinaviske ledelsesmodellen/samspillet mellom privat og offentlig sektor
· Karakteristika ved og krav til et globalisert, kunnskapsbasert arbeidsliv
·

Ferdighetsmål
Studentene skal videre være i stand til å:
· planlegge/gjennomføre/bidra til å skape effektivitet i organisasjoner og dermed verdiskaping.
· Se behovet for og selv aktivt bidra til medvirkning i form av deltakelse fra alle typer ansatte
· Kunne ansvarliggjøre medarbeidere gjennom dialog, samarbeid og delegering

Holdningsmål
· Studentene skal være i stand til kritisk å reflektere over egen rolle og holdning til ledelse
· De skal kunne se nødvendigheten av kontinuerlig tilpassing, til å ta på seg nye roller og oppgaver og forholde seg positivt til dette

De skal ha trygghet til å kunne stå for en skandinavisk grunnholdning til ledelse som innebærer respekt for enkeltmennesket, fokus på likeverd og grunnleggende tro på involvering av ansatte på alle nivåer

Forkunnskaper
Generelle opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring. Se for øvrig opptaksvilkår
Programmet henvender seg til alle som ønsker en dypere forståelse for bakgrunn og karakteristika ved den Nordiske modellen, samt for de konsekvenser modellen har for ledelse og konkurranseevne. Først og fremst gjelder dette ledere og mellomledere i privat og offentlig sektor, samt representanter for fagforeninger og interesseorganisasjoner. Politikere som ønsker en dypere forståelse for den samfunnsmodellen de virker innenfor vil også kunne ha nytte av å følge dette programmet

Obligatorisk litteratur
Bøker:
Andersen, T.M., Holmström, B., Honkapohja, S., Korkman, S., Söderstöm, H.T. og Vartianen, J.. 2007. The Nordic Model. Embracing globalization and sharing risks. Helsinki: ETLA. kap. 1,2,3,6,7,8., 98 p.
Barth, D. Moene, K. og Wallerstein, M.. 2003. Likhet under press. Utfordringer for den skandinaviske fordelingsmodellen. Oslo: Gyldendal Akademisk. 143 p
Bjerke, B. 2001. Business Leadership and Culture. National Management Styles in the Global Economy - Scandinavian Culture. Cheltenham: Edward Elgar. kap. 8, pp. 197-218
Boltanski, L. and Chiapello. 2005. The New Spirit of Capitalism. Verso. pp. 1-29
Byrkjeflot, H. 2003. Nordic Management: From functional socialism to shareholder value? Kap. 1 i B. Czarniawska og G. Sevón (eds.), The Northern Lights. Organization theory in Scandinavia. København: CBP Press. Kap. 1 pp. 17-40
Chesbrough, Henry. 2006. Open Business Models: how to thrive in the new innovation landscape. Harvard Business School Press
Creswell, J.D.. 2003. ’Research Design, Qualitative, Quantitative and Mixed Methods Approaches’. 2. ed.. Sage Publications
Drucker, P.F.. 2000. Management Challenges for the 21st Century. Butterworth Heinemann. kap. 1, pp. 1-41
Dølvik, J.E., Fløtten, T., Hernes, G., Hippe, J.M. (red.). 2007. Hamskifte: Den norske modellen i endring. Oslo, Gyldendal Akademisk
Grenness, Tor. 2012. Hvordan kan du vite om noe er sant?. Ny, redigert utgave. Cappelen Damm
Gustavsen, B., Finne, H. og Oscarsson, B.. 2001. ‘Workplace Development and the Road to Social Partnership’ - Creating Connectedness. The role of social research in innovation policy. Philadelphia: John Benjamins Publishing Company. pp. 73-84
Halvorsen, K. og Stjernø, S.. 2008. Work, Oil and Welfare: the welfare state in Norway. Oslo: Universitetsforlaget.
Herrigel, G.. 2010. Introduction: Manufacturing Possibilities, Creative Action and Industrial Recomposition - Manufacturing Possibilities. Creative Action and Industrial Recomposition in the United States, Germany, and Japan. Oxford: Oxford University Press, pp. .
Katzenstein, P.. 1985. Small States in World Markets. Industrial Policy in Europe, kap. 2. Flexible Adjustment in the Small European States. Ithaca og London: Cornell University Press,. pp. 39-79.
Kogut B.. 2004. Introduction: The Internet has Borders, The global internet economy. Cambridge/Ma: MIT Press. pp. 1-41
Kristensen, P.H. - Lilja, K.. 2011. The Co-evolution of Experimentalist Business Systems and Enabling Welfare States. Nordic Countries in Transition, Nordic Capitalisms and Globalization. New Forms of Economic Organizations and Welfare Institutions. Oxford: Oxford University Press. pp. 1-46
Morgan, G., Whitley, R. og Moen E.. How National are Business Systems? The Role of States and Complementary Institutions in Standardizing Systems of Economic Coordination and Control at the National level,Changing Capitalisms? Internationalization, Institutional Change, and Systems of Economic Organization. Oxford: Oxford University Press. pp.190-234.
Røvik, K.A. 2007. Trender og translasjoner. Ideer som former det 21.århundrets organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1,2, 4 og 6; 47 s
Sabel, C.. 2006. A Real Time Revolution in Routines i C. Heckscher and P.S. Adler. The Firm as a Collaborative Community: Reconstructing Trust, in the Knowledge Economy. Oxford: Oxford University Press. pp. 106-156.
Schramm Nielsen, J., Sivesind, K.H. og Lawrence, P. 2004. Management in Scandinavia: culture, context and change, Cheltenham: Edward Elgar, kap 2,7,8, (91 s). Cheltenham: Edward Elgar. kap 2,7,8, (91 s)

Artikler:
Sivesind, K.H. 1995. The indispensable role of culture: explaining different organisations and understandings by comparison of German Norwegian factories. Comparative Social Research 15. 67 p

Tidsskrift:
F. Dobbin, F. og Boychuk, T. 1999. National Employment Systems and Job Autonomy: Why Job Autonomy is High in the Nordic Countries and Low in the United States, Canada and Australia. Organization Studies 20(2). pp. 257-291
Grenness, T. 2003. Scandinavian Managers on Scandinavian Management. International Journal of Value-based Management,. 16: 9-21

Anbefalt litteratur

Emneoversikt
Modul 1
Den nordiske modellen/de nordiske modeller
·Emneoversikt
Hva forstås med den nordiske modellen? Velferd og arbeidslivets partnerskap
· Redefinering av den nordiske modellen. Eksperimentelle styringsformer og organisasjoner: nye former for samarbeid
Om ledelse og organisering i en skandinavisk/nordisk kontekst


Modul 2
Fokus på prosjektoppgaven
Emneoversikt
· Om vitenskap og forskning
· Formelle og akademiske krav til prosjekt- og masteroppgaven
· Etiske utfordringer
· Suksesskriterier i arbeidet med egen oppgave


Modul 3
Nordisk ledelse i et komparativt perspektiv. Den skandinaviske ledelsesmodellen
Emneoversikt
· Hvordan forstå ledelse/ulike innfallsvinkler til ledelse
· Om komparativ ledelsesforskning
· Nordisk ledelsesforskning
· Norsk forskning på ledelse
· Finnes det en skandinavisk/nordisk ledelsesmodell? Likheter og ulikheter i ledelsesformer i de nordiske land


Modul 4
Samfunns- og næringsliv i endring
Emneoversikt·
Den globaliserte økonomien. Nye produksjonssystemer, nye ledelses- og organisasjonsmåter.
· Ulike former for markedsøkonomier


Modul 5
Nordisk arbeidslivs- og ledelsesmodeller i en globalisert økonomi
Emneoversikt
· En globalisert økonomi: Muligheter og utfordringer for nordisk arbeidsliv og ledelse
· Nordisk arbeidsliv og ledelse: ulike svar på nye ledelses- og styringsutfordringer i privat og offentlig sektor
· Den skandinaviske ledelsesmodellens globale anvendbarhet

Dataverktøy
It's Learning

Læreprosess og tidsbruk
Programmet gjennomføres over fem samlinger, totalt ca. 150 timer. Veiledningstilbudet vil være noe ulikt på de forskjellige Master Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veledningstilbudet er estimert en time pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende er veiledningstilbudet estimert til tre timer.

Pedagogisk opplegg

Samlingene brukes i hovedsak til forelesninger. Det vil imidlertid også bli lagt betydelig vekt på å engasjere studentene gjennom drøfting/diskusjoner i forbindelse med ulike temaer, samt gjennom arbeid med cases/gruppeoppgaver.

Prosjektoppgaven på dette programmet baserer seg på et selvvalgt tema. Oppgaven teller 60% av den totale karakteren på kurset. Oppgaven skal vise at studentene er i stand til å belyse en selvvalgt problemstilling gjennom bruk av relevant litteratur (teori). Det er intet krav om innsamling av egne empiriske data som ledd arbeidet med prosjektoppgaven. For dem som likevel velger dette, blir valg av egnet undersøkelsesopplegg ytterligere et evalueringskriterium.

For studenter som velger dette programmet som avsluttende Master of Management program gjelder at prosjektoppgaven skal skrives individuelt, og at den teller 80% av samlet karakter.

Modul tre vies i sin helhet arbeidet med prosjektoppgavene, men det blir satt av tid til planlegging og arbeid med oppgaven også på første og andre modul. For øvrig vil studentene etter valg av tema og problemstilling bli tilordnet veileder for individuell veiledning

Læreprosess og tidsbruk

Etter ECTS normen er ett studiepoeng normert som en arbeidsuke definert som mellom 25 og 30 arbeidstimer. 30 studiepoeng skal følgelig medføre mellom 750 og 900 arbeidstimer for studentene. Timetallet inkluderer lesing/bearbeiding av litteratur, arbeid med prosjektoppgaven, deltakelse på fem moduler og eksamensforberedelser. Programmet gjennomføres over fem moduler, totalt ca 150 timer. Forelesere vil være.

Det vil i tillegg bli trukket inn gjesteforelesere fra privat og offentlig virksomhet

Eksamen
Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 18 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 12 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektoppgaven kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer.

For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 24 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 6 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektoppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil to personer.

Eksamenskode(r)
MAN 30171 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3017, 18 studiepoeng.
MAN 30181 - 5 timers skriftlig eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3018, 12 studiepoeng.
Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.

For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
MAN 30191 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3019, 24 studiepoeng.
MAN 30201 - 5 timers individuell skriftlig eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3020, 6 studiepoeng.
Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.

Hjelpemidler til eksamen
Ingen hjelpemidler tilgjengelig på skriftlig eksamen

Kontinuasjon
Ved neste ordinære eksaemnsgjennomføring.

Tilleggsinformasjon