GJELDER FOR STUDIEÅRET 2013/2014

MAN 2978/2979/2980/2981 Ledelse i skolen

Kursansvarlig
Johan From

Institutt
Institutt for kommunikasjon - kultur og språk

Semester
Se studieplan for aktuelt studium

Studiepoeng
30

Undervisningsspråk
Norsk

Innledning
Det er en ambisjon om å øke ledelseskapasiteten i skolen gjennom i større grad å utvikle lærerne til ledere. Gjennom dette programmet får lærerne tilført nødvendig kompetanse i ledelse, kunnskaper om ledelse og ferdigheter i ledelse for å kunne fylle en slik rolle.
Programtilbudet skal gi lærere bedre organisasjonsforståelse og
kompetanse i samhandling og samskaping med kolleger.
Målgruppen er lærere med erfaring og lærere som allerede har lederoppgaver
som teamledere eller lignende. Programmet vil gi
målgruppen grunnleggende kompetanse i ledelse, både når det gjelder
kunnskaper, ferdigheter og holdninger, og bygger i stor grad på faginnhold og
erfaringer som BI har lagt til grunn for alle sine tidligere skoleprogrammer - også
den nasjonale rektorutdanningen.

Læringsmål
Kunnskapsmål
Prgrammet skal gi studentene grunnleggende kunnskap om hva ledelse innebærer av muligheter og utfordringer, hvorfor ledelse i skolen er viktig for utvikling av en bedre norsk skole, hvordan prosjekter og team best kan organiseres, de kulturelle og kommunikasjonsmessige betingelser for ledelse og hva som skaper motstand mot endringer ledelsen ønsker gjennomført

Ferdighetsmål
Studentene skal som ledere kunne formulere og uttrykke seg presist om hvorfor endring og nyskaping er nødvendig for å utvikle en skole med høyere læringsutbytte for elevene, lede arbeidsprosesser som medfører at kolleger arbeider sammen i team og prosjekter, håndtere konflikter og motstand som kommer som resultat av at vaner og tilvendte arbeidsformer må legges om og utvikle klasseledelse til en kilde for økt læring hos elevene.

Holdningsmål'
Studentene skal først og fremst utvikles til å ta et større og mer selvstendig ansvar for utvikling av kvaliteten og elevenes læring i skolen. De skal i større grad enn tidligere våge å ta en lederrolle i forhold til kolleger på samme nivå.

Forkunnskaper
Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår

Obligatorisk litteratur
Bøker:
Bjørn Hennestad og Øyvind Revang. 2012. Endringsledelse og ledelsesendring. 2. utgave. Universitetsforlaget. 260 sider
Helle Plauborg m.fl.. 2010. Læreren som leder. Hans Reitzel. 210 sider
John Hattie. 2012. Visible Learning for Teachers. Routledge. 200 sider
Kjell B. Hjertø. 2013. Team. Fagbokforlaget. 260 sider
Knut Roald. 2012. Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Fagbokforlaget. 260
Svein A. Jessen. 2002. Prosjektadministrative metoder. Gyldendal Akademisk. 300 sider
Thomas Nordahl og Ole Hansen (red). 2012. Dette vet vi om klasseledelse. Gyldendal Akademisk. 60 sider
Øyvind Martinsen. 2009. Perspektiver på ledelse. 3. utgave. Gyldendal Akademisk. Kap 1-5, 8 og 9 (200 sider)

Anbefalt litteratur

Emneoversikt
1. Ledelse og skoleeffektivitet
Studentene får her en grunnleggende innføring i hva lederrollen innebærer, hvilket ansvar som tillegges ledelsen og hva som skiller det å være leder fra medarbeider. Ulike ledelsesteorier gjennomgås og forskning om hvilken ledelsesatferd som virker presenteres. Ledelsens viktigste formål i skolen er å øke elevenes læringsutbytte. Forståelse av og kunnskap om elevenes læring er derfor også et viktig fundament for lærernes ledelse i skolen. Programmets åpningsmodul tar derfor opp både hva ledelse er og hvordan ledelse må understøttes av forståelse av og analyse av elevresultater.


2. Ledelse av lærersamarbeid for økt kvalitet i undervisningen
Læreren som leder vil i stor grad lede kolleger som kanskje både har annen fagbakgrunn og lengre erfaring. Hvilken lederrolle læreren utformer og hvilket innhold den gis av den enkelte vil være viktig for å lykkes som leder. Et av de viktigste fundamentene for ledelse i en slik kontekst er å evne overgangen fra tilgjengelig erfaring og informasjon i organisasjonen til å bli felles kunnskap, innsikt og ny handling. Hvilke kvalitetskrav som må stilles til utviklingsarbeidet i skolen står sentralt i denne modulen.


3. Prosjektledelse og klasseledelse
Skolen har mange prosjekter. Mange av prosjektene dør ut eller får ikke de virkninger de var tiltenkt. I mange tilfeller skyldes dette at de ikke har vært godt nok utformet eller gjennomført. God ledelse og effektiv gjennomføring av prosjekter i skolen er derfor viktig for å øke kvaliteten.
Klasseledelse står helt sentralt som lederferdighet hos lærerne. Deltakerne på programmet skal ikke bare få innsikt og forståelse av hvilken klasseledelse som fører til økt læring hos elevene, de skal også være i stand til å evaluere og forbedre andres klasseledelse. Klasseledelse har både en atferdsmessig og pedagogisk dimensjon. Begge gjennomgås og diskuteres i programmet.


4. Ledelse gjennom kulturell påvirkning, kommunikasjon og kreativitet.
Skoleledere i dag møter tverrkulturelt mangfold i både lærerstab og elevgrupper. Modulen gir en oversikt og innføring i ledelse gjennom kulturell påvirkning, kommunikasjon og kreativitet og diskuterer hvordan ledere kan ta hensyn til ulike kommunikasjons- og adferdsverdier for å skape et mer inkluderende elev- og arbeidsmiljø i et multikulturelt skolesamfunn.


5. Endringsledelse
Modulen gir en oversikt og innføring i hvilke utfordringer og problemer ledere må forventes å møte når etablerte organisasjonsformer, arbeidsmåter og samhandlingsmønstre i skolen utfordes. Involvering, medbestemmelse og medvirkning har sterke tradisjoner i skolen, i tillegg til en autonom arbeidsform. I en del tilfeller står dette i veien for endring og motstand og ignorering oppstår. Både de mer organisatoriske og gjennomføringsmessige betingelsene for å overvinne dette gjennomgås og diskuteres. I denne modulen trekkes også programmet sammen.

Dataverktøy
It's learning.

Læreprosess og tidsbruk
Programmet gjennomføres over fem samlinger à 2 dager. I mellomperiodene vil det bli utstrakt bruk av nettbaserte øvelser slik at undervisningstiden blir totalt ca. 150 timer.

Programmet bygger på et ”blended learning” konsept, dvs en undervisningsform der samlinger og nettstøttet læring er de to hovedundervisningsformene. Undervisningen vil inneholde følgende undervisningsaktiviteter:

1. Intensivsamling
Formål: Fysisk arena for faglig påfyll og bygging av læringsfellesskap og relasjonsbygging.
Innhold: Praktisk informasjon, introduksjonsforelesninger, gruppearbeid,plenumsdiskusjon, veiledning, lunsj og pauser.

2. Undervisning på nett
Formål: Virtuell arena for faglig påfyll, egenarbeid med fagstoffet, kursinformasjon og læring med andre.
Innhold: Praktisk informasjon, digitale temaforelesninger, individuelle øvelser, gruppearbeid, plenumsdiskusjon, simulering.

3. Innsendinger
Formål: Tilbakemelding på eget arbeid.
Innhold: Eget arbeid (alene eller i gruppe) med problemstillinger fra ulike tema (ca 500-1000 ord).

4. Tilrettelegge for selvstudium av pensum
Formål: Strukturere og organisere pensumstoffet for studentene.
Innhold: Leselister pr tema som skal bidra til å hjelpe studentene å organisere lesingen og stoffet innefor temaet. Aktivitetsplan med oversikt over oppgaver, øvinger, samlinger, frister osv.

5. Veiledning på oppgaver
Formål: Gjelder kurs med prosjektoppgave som eksamensform. Legge til rette for god progresjon i arbeidet med prosjektoppgaven.
Innhold: Studentene får jevnlig oppgaver de må jobbe med i forbindelse med oppgaven.

Veiledningstilbudet vil være noe ulikt på de forskjellige Executive Master of Management Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veledningstilbudet er estimert til to timer pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende er veiledningstilbudet estimert til totalt seks timer.

I programmer hvor det ikke er obligatorisk fremmøte er det studentens ansvar å innhente informasjon som er gitt på forelesning, men som ikke fremkommer på programmets hjemmeside/ It's learning eller annet kursmateriell.

Arbeidskrav
Ingen

Eksamen
Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 18 studiepoeng og prosessevaluering, 12 studiepoeng.

Prosjektoppgaven kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer. Ca. 30 sider pluss vedlegg.

Prosessevalueringen (en eksamenskode) består av følgende 5 element med tilhørende vekting:
Blogginnlegg 1 frivillig
Blogginnlegg 2 frivillig
Blogginnlegg 3 Blogginnlegg 3-5 vektes likt
Blogginnlegg 4 Blogginnlegg 3-5 vektes likt
Blogginnlegg 5 Blogginnlegg 3-5 vektes likt

Hvert eksamens element vil bli evaulert etter poeng på en skala (f.eks. 0-100)

Alle evalueringene må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.

For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 24 studiepoeng og prosessevaluering, 6 studiepoeng.
Prosjektoppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil to studenter. Ca. 30 sider pluss vedlegg.

Prosessevalueringen består av følgende 5 element med tilhørende vekting:
Blogginnlegg 1 frivillig
Blogginnlegg 2 frivillig
Blogginnlegg 3 Blogginnlegg 3-5 vektes likt
Blogginnlegg 4 Blogginnlegg 3-5 vektes likt
Blogginnlegg 5 Blogginnlegg 3-5 vektes likt

Hvert eksamens element vil bli evaulert etter poeng på en skala (f.eks. 0-100)

Alle evalueringene må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.

Eksamenskode(r)
MAN 29781 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2978, 18 studiepoeng.
MAN 29791 - Prosessevaluering; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2979, 12 studiepoeng.
Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.

For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
MAN 29801 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2980, 24 studiepoeng.
MAN 29811 - Prosessevaluering; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2981, 6 studiepoeng.
Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.

Hjelpemidler til eksamen
Under punktet eksamensinformasjon i studentportalen @BI finnes det definisjoner av hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen. Legg særlig merke til bruk av kalkulator.https://at.bi.no/NO/Pages/Exa_Hjelpemidler-til-eksamen.aspx

Kontinuasjon
Kontinuasjon er kun mulig ved neste ordinære eksamensgjennomføring. Når et program utgår kontinueres det i erstatningsprogram.

Evalueringen består hovedsakelig av to eller flere eksamenskoder. I disse tilfellene kontinueres det kun i den aktuelle eksamenskoden. I tilfeller der en eksamenskode består av flere eksamenselementer må alle delelementer tas på nytt. Det påløper ekstra avgift for kontinuasjonseksamen.

Tilleggsinformasjon