GJELDER FOR STUDIEÅRET 2016/2017 English version

KLS 3542 Scenekunst og orkester

Kursansvarlig
Sigrid Røyseng

Institutt
Institutt for kommunikasjon og kultur

Semester
Se studieplan for aktuelt studium

Studiepoeng
7,5

Undervisningsspråk
Norsk

Innledning
Teater, dans og musikk er blant de aller eldste kunstformene vi har. Derfor er scenekunst og orkester det første kurset i rekken av bransjekurs på Kultur og ledelsesstudiet. Med scenekunst siktes det her både til tradisjonelt og eksperimentelt teater og til stand up, musikaler og revyer. Videre dekker scenekunstbegrepet også opera og ballett i tradisjonelle og moderne former. Musikken er her avgrenset til den klassiske musikken som blir spilt live av orkestre og ensembler i konsertsaler og på andre arenaer. Felles for scenekunst og orkestervirksomhet er at de er perfomative; det handler om en opptreden her og nå for et bestemt publikum. Det perfomative vilkåret i disse bransjene byr på en rekke økonomiske, markedsmessige og organisatoriske utfordringer som kurset vil ta for seg.

Læringsmål
Kunnskapsmål
Studenten skal tilegne seg kunnskap om scenekunstbransjens historikk og kjennetegn, verdikjeder og aktører, økonomi, organiserings- og finansieringsformer samt kulturpolitiske rammevilkår. Videre skal studenten kunne gjengi særtrekk ved de ulike kunstområdene som inngår i denne bransjen, dvs. teater, opera, dans og orkestermusikk.

Ferdighetsmål
Studenten skal opparbeide ferdigheter til å samle inn og bearbeide informasjon om økonomiske, organisatoriske og kulturpolitiske problemstillinger i ulike deler av bransjen. Videre skal studenten kunne utvikle en respons på økonomiske, organisatoriske og kulturpolitiske utfordringer i konkrete case med utgangspunkt i generelle innsikter om scenekunstbransjen. Studenten skal kunne integrere kunnskaper fra programmets øvrige økonomiske fag slik at de etter fullført kurs kan bidra til å løse bransjeaktørenes utfordringer når det gjelder ledelse, organisering, finansiering og markedsføring.

Holdningsmål
Studenten skal utvikle respekt og toleranse for kunstneriske holdninger og verdier i de performative virksomhetene. Studenten skal utvikle etisk bevissthet og en profesjonell holdning til det å arbeide i kulturorganisasjoner som ikke nødvendigvis har en kommersiell grunninnstilling til sitt virke.

Forkunnskaper
Det er ingen spesielle krav til forkunnskaper.

Obligatorisk litteratur
Bøker:
Kleppe, Bård, Per Mangset og Sigrid Røyseng. 2010. Kunstnere i byråkratisk jernbur? Kunstnerisk arbeid i utøvende kunstinstitusjoner. Telemarksforsking. s. 9-177

Bokutdrag:
Jan Grund. 2008. Kulturpolitikk er kunst. kap 5-6

Artikkelsamling:
Røyseng, Sigrid (red.). 2016. Artikkelsamling: Scenekunst og orkester. Det vil bli publisert en oversikt på Itslearning, og artiklene kan lastes ned elektronisk

Anbefalt litteratur

Emneoversikt

• De performative virksomhetenes generelle kjennetegn, verdikjeder og bransjestruktur:
  • Institusjonsteatre, frie teatergrupper og private teatre
  • Nasjonal og regional opera
  • Nasjonal ballett og frie danseensembler
  • Orkester og musikkensembler
• De performative virksomhetenes historikk
  • Gamle kunstformer i en ny tid
• De performative virksomhetenes kulturpolitikk og finansieringsformer
  • Offentlig støtte og private sponsorkroner
• De performative virksomhetenes organiseringsformer
  • Institusjoner, prosjekter, festivaler, nettverk og hybride former
• Markedsøkonomiske utfordringer i de performative kunstartene
• Relasjoner til andre kulturbransjer og samfunnssektorer

Anbefalt tidsbruk i kurset: