JUR 3400 Juridisk metode
JUR 3400 Juridisk metode
Kurset i juridisk metode omhandler de rettslige normer som styrer juridisk argumentasjon og juristers yrkesatferd. Rettskildelæren er nøkkelen til å forstå juridisk tenkemåte, og angir fremgangsmåten for å avklare juridiske spørsmål. Metodelærens verdimessige fundament henger sammen med sentrale egenskaper ved rettssystemet vårt, så som maktfordelingsprinsippet, lovgivningsprosessen, norsk lovgivningstradisjon og oppbygningen av domstols- og forvaltningsapparatet.
Internasjonale rettskilder, med vekt på EU- og EØS-rettslige kilder, står sentralt i kurset. Videre har den teknologiske utviklingen stadig større betydning for rettskildelæren og juridisk argumentasjon, hvilket er gitt en naturlig plass i kurset.
Metodelæren gir grunnlag for å arbeide med både kjente og fremmede rettsområder. Metodeperspektivet er også grunnleggende for, og en viktig del av, de øvrige fag i studiet i rettsvitenskap.
Studentene skal ha kunnskap om:
- juridisk metode og det norske rettssystemet, samt EU- og EØS-reglenes betydning for norske regler og forholdet til andre internasjonale rettskilder
- rettskildeprinsippene relevans, tolkning og samordning (også kalt relevans, slutning og vekt)
- lovtolkning, anvendelse av ulovfestet rett og regeldanning på "lovtomt" område
- rettslige spørsmål knyttet til teknologi i rettskildelæren
- rettskildeprinsipper som ramme for etiske og bærekraftige forventninger til ulike juristroller
Studenten skal kunne:
- identifisere rettslige problemstillinger i et saksforhold, og finne frem til, analysere og sammenstille rettskilder med sikte på å fastlegge gjeldende rett og løse konkrete rettsspørsmål
- anvende juridisk metode, blant annet ved å begrunne standpunkt til rettsspørsmål og evne å skille mellom svake og sterke begrunnelser for rettslige standpunkt
- identifisere, redegjøre for å vurdere rettskildebruk i lys av rettskildeprinsippene, og kunne fremstille dette muntlig og skriftlig
- gjøre rede for betydningen av EU- og EØS-rett og internasjonale forpliktelser for norsk rettsanvendelse
- anvende digitale verktøy i rettsanvendelse
- skrive en akademisk tekst med god struktur og korrekte kildehenvisninger
Studenten skal:
- være fortrolig med fremgangsmåten for å løse juridiske problemer, enten det er på kjente eller hittil ukjente rettsområder
- identifisere relevante rettskilder innen kjente og ukjente rettsområder, tolke og avveie dem mot hverandre for å komme frem til et rettslig resultat
- ha utviklet evnen til kritisk refleksjon, gjennom trening i bruk av juridisk metode
- ha utviklet evnen til å forstå hvordan rettsanvendelse kan påvirke bærekraft, etikk, samfunn og miljø
- ha et bevisst forhold til den teknologiske utviklingens betydning for rettsanvendelsen
Kurset tar for seg følgende temaer:
- Sentrale rettslige grunnbegreper, som begrepene rett, rettsregel, rettskilde, rettighet, rettsanvendelse, skjønn, plikt (påbud, forbud) og kompetanse
- Forholdet mellom rettslige og andre normative grunnbegreper, som makt, moral og rettferdighet
- Skillet mellom skreven (lovfestet) og uskreven (ulovfestet) rett, herunder om legalitetsprinsippet
- Rettskildeprinsippene, herunder om skillet mellom relevans, tolkning og samordning (relevans, slutning og vekt)
- Grunnlovens særlige rettsstilling
- EU- og EØS rettslige kilder
- EØS-reglenes betydning i norsk rett
- Sentrale internasjonale konvensjoner
- Hovedprinsipper for tolkning av lov, herunder om skillet mellom presiserende, utvidende, analogisk og innskrenkende lovtolking
- Hovedprinsipper for forståelse/tolkning av øvrige rettskilder
- Domsanalyse
- Domstolsapparatets oppbygging
- Forholdet mellom generelle rettsregler og individuelle normer, eksempelvis slike som er gitt ved avtale
- Løsning av regelkonflikter, herunder om lex-prinsippene
- Opplæring i ulike oppgaveteknikker
- Teknologiens betydning for rettskildebildet og juridisk argumentasjon
- Praktisk rettsanvendelse
Kurset gjennomføres ved bruk av varierte læringsaktiviteter i en kombinasjon av tradisjonelle forelesninger, oppgaveløsning, gruppearbeid, ulike digitale læringsaktiviteter og selvstudium. Hovedvekten av den tilrettelagte undervisningen ligger på forelesninger og gruppearbeid.
De enkelte temaer som gjennomgås på forelesninger utdypes og behandles ytterligere i mindre arbeidsgrupper på 20-25 studenter. Arbeidet i arbeidsgruppene blir ledet av vitenskapelig ansatte og består av en kombinasjon av praktisk oppgaveløsning, diskusjon, muntlige presentasjoner, refleksjon og gjennomgang av løsningsforslag. Materialet som benyttes i arbeidsgruppene vil kunne omhandle temaer på tvers av kurs i inneværende semester.
I deler av opplegget i de organiserte arbeidsgruppene deles studentene inn i kollokviegrupper på 4-5 studenter. Arbeid i kollokviegruppene skal utvikle evnen til å løse relevante problemstillinger og diskutere metodiske spørsmål med medstudenter.
Studentenes evne til å formidle og argumentere for sine standpunkter, både muntlig og skriftlig, skal oppøves gjennom gruppearbeid.
For et godt læringsutbytte, forventes det studentene deltar aktivt på samtlige læringsaktiviteter, inkludert arbeidsgrupper og kollokviegrupper.
Lovdata Pro og andre relevante databaser for rettskildesøk vil benyttes ved alle læringsaktiviteter.
I tillegg til definert pensum vil domsavgjørelser og offentlige dokumenter utgjøre materiale som brukes i forbindelse med undervisning og andre læringsaktiviteter.
| Obligatorisk arbeidskrav | Gitt arbeidskrav | Obligatoriske arbeidskrav | Kommentar arbeidskrav |
|---|---|---|---|
| Obligatorisk | 2 | 1 | Arbeidskrav 1: Studentene skal i grupper på inntil 5 studenter forberede og besvare en oppgave som skal presenteres muntlig. Presentasjonen skal ikke overstige 15 minutter og studentene må selv sørge for at alle i gruppen representeres. Studentene skal straks i etterkant kunne besvare spørsmål hentet fra presentasjonen. Hver enkelt student må ha fått godkjent arbeidskravet. Arbeidskrav 2: Studentene får utdelt en oppgave som skal besvares skriftlig og leveres individuelt. Det gis to uker til arbeid med oppgaven. Studentene må ha fått godkjent minst ett av arbeidskravene for å kunne gå opp til eksamen. |
| Vurderinger |
|---|
Eksamenskategori: Skoleeksamen Vurderingsform: Skriftlig skoleeksamen - digital Eksamen/innleveringssemester: Første semester Vekting: 100 Gruppering: Individuell Hjelpemidler:
Varighet: 5 Time(r) Eksamenskode: JUR 34001 Karakterskala: Bestått/ikke bestått Kontinuasjon: Eksamen hvert semester |
| Aktivitet | Varighet | Kommentar |
|---|---|---|
Undervisning | 26 Time(r) | |
Seminargrupper | 5 Time(r) | |
Digitale læringsressurser | 9 Time(r) | |
Forberedelse til undervisning | 65 Time(r) | |
Gruppearbeid / oppgaver | 40 Time(r) | |
Innlevering(er) | 30 Time(r) | Knyttet til arbeidskrav i kurset |
Studentenes eget arbeid med læringsressurser | 20 Time(r) | |
Eksamen | 5 Time(r) |
Et kurs med 1 studiepoeng tilsvarer en arbeidsmengde på 26-30 timer. Et kurs på 7,5 studiepoeng tilsvarer derfor en arbeidsmengde på minimum 200 timer.