Menneskeskapte klimaendringer representerer den enkeltstående største trusselen mot vår velferd og helse det neste århundret. Å arbeide for å unngå eller redusere krisen er den største utfordringen morgendagens arbeidstakere står overfor. Klimakrisen stiller grunnleggende spørsmål om etikk, herunder hvordan man skal navigere prioriteringer mellom ulike goder og ulike onder. For eksempel setter klimakrisen en spiss på dilemmaet mellom å produsere nok energi til å løfte millioner ut av fattigdom, eller prioritere utslippskutt som vil hjelpe fremtidige generasjoner. En innføring i basal etisk teori er derfor nyttig for å tilnærme seg denne typen problemstillinger. Psykologisk forskning om hvordan mennesker har en tendens til å forholde seg til etikk og etiske dilemmaer er også nyttig, ettersom det å kunne antesipere andres reaksjoner er nyttig for beslutningstakere på alle nivå. Videre fordrer klimakrisen også at man tenker fornuftig og nyansert om plassering av ansvar. Klimakrisen angår alle mennesker på jorden, og man kan argumentere for at både stater, selskaper, og enkeltindivider påtar seg ansvaret for sine utslipp. For å tenke fornuftig om staters, selskapers og individers samfunnsansvar er det også nyttig å kjenne til teori og forskning på hvordan mennesker oppfatter og attribuerer ansvar for ulike utfall i ulike situasjoner.

Klimakrisen fordrer en global atferdsendring. For å lykkes med dette behøves god politikk, godt og innovativt næringsliv med god teknologi, men også gode modeller for menneskelig kognisjon og atferd om klimarelaterte problemstillinger. Det sistnevnte kan forstås som klimapsykologi, hvilket er et gryende felt innen psykologisk forskning. Faget vil i tillegg til å tematisere politiske, økonomiske og teknologiske perspektiver på klimakrisen, fokusere en hel del på hvordan vårt intuitive psykologiske apparat kan lede beslutningstakere til systematiske feilslutninger. Ved å bedre forstå eget kognitivt apparat i relasjon til klimakrisen er det grunnlag for å håpe at flere av disse fallgruvene kan unngås.

Sentrale mål med kurset er:

• Gi deltakerne forskningsbasert og balansert kunnskap om menneskeskapte klimaendringer, herunder deres årsaker og deres konsekvenser
• Øke kursdeltakeres forskningsbaser kunnskap om det menneskets kognitive apparats miskalibrering i møte med globale kriser som menneskeskapte klimaendringer
• Gi deltakerne forskningsbasert kunnskap om sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger og faktisk individuelt karbonavtrykk
• Øke deltakernes refleksjonsnivå rundt egen rolle i klimakrisen, samt gi konkrete verktøy og virkemiddel til de som ønsker å engasjere seg i saken
• Gi deltakerne en forklaring på de mest fruktbare veivalgene for å lykkes med å nå 2-graders målet