MAN 5054 Prestasjoner i organisasjoner
MAN 5054 Prestasjoner i organisasjoner
| MAN 5055 - 1. semester | |
| MAN 5056 - 2. semester |
Dette programmet handler om ledelse for å skape ekstraordinære prestasjoner i organisasjoner. Vi har en tosidig oppmerksomhet på utvikling av mennesker og praksis som er skapende. Driv, energi, initiativ, ydmykhet og handlingsorientering er basis. Programmet bygger på en hovedantagelse om at trivsel og vekst hos individer og grupper er nøkkelen til å skape det ekstraordinære.
Vi bygger på en ny og spennende tradisjon for forskning og ledelsespraksis som går under navnet Positive Organizational Scholarship. Vi låner også fra positiv psykologi, narrativ psykologi, filosofi, praksisbaserte tilnærminger til utvikling av organisasjoner og såkalt design thinking.
Målgruppen for programmet er mellomledere, prosjektledere og profesjonsutøvere innen næringsliv, frivillige og offentlige organisasjoner som har ansvar for å utvikle egne og andres prestasjoner i organisasjoner.
Vi vektlegger praksis både fra et akademisk og handlingsorientert ståsted. Ledelse og profesjonell kreativitet for å skape ekstraordinære prestasjoner er først og fremst noe som skapes i hverdagspraksis, noe en gjør.
Du vil bli utfordret til å oppdage og dyrke skapende praksiser som gjør at du selv kan vokse, lede og skape verdi for andre med basis i det beste i deg selv. Kurset presentere rike eksempler fra vår egen og andres nyere forskning. Kurset har fem hovedtema, som hver blir utgangspunkt for en egen samling:
1) Kvalitet og energi i relasjoner
2) Motivasjon og drivkrefter
3) Positivt utviklingsarbeid og profesjonell kreativitet
4) Eksperimenter og prototyping
5) Kultur og nettverk for varige prestasjoner
Det overordnede målet med programmet er å gi deltakerne kunnskap, ferdigheter og holdninger for å skape ekstraordinære prestasjoner i organisasjoner. Dette innebærer tre typer læringsmål:
Kunnskapsmål:
Deltakerne vil få solid forskingsbasert kunnskap om å skape prestasjoner i organisasjoner. Etter endt program skal deltakerne ha fått innsikt i nøkkelbegreper, teoretiske røtter tilnærminger og rike eksempler innen alle programmets fem hovedtema. Programmet legger vekt på empirisk forskning og banebrytende nye konsepter.
- Verktøy: Deltakerne vil få tilført ferdigheter for å skape ekstraordinære prestasjoner gjennom praktisk erfaring med et bredt knippe verktøy. Noen av verktøyene vil gjøre deltakerne i stand til å lede utviklingsprosesser med fokus på å lære fra positive avvik, visualisere fremgang, prototyping, involvering av brukere og fysisk tilrettelegging av teamarbeid. Andre verktøy vil gjøre deltakerne i stand til å skape relasjoner og adferd som er prestasjonsfremmende i mange sammenhenger.
- Personlig utvikling: Programmet vil tilby deltakerne muligheter for å utvikle seg selv og andre gjennom erfaring med flere praktiske verktøy, inkludert å analysere egen læringsstil og metoden reflekterte beste selvportrett.
Deltakerne vil også bli få tilført grunnleggende holdinger, verdier og livsanskuelser som antas sentrale i å skape ekstraordinære prestasjoner. Stikkord her er initiativ, handlingsvilje, åpenhet, andre-orientering, langsiktighet, toleranse for feil og respekt for de en samhandler med innenfor og utenfor egen organisasjon. Alle temaene det undervises i har etiske spørsmål og dilemmaer som deltakerne gjøres mer fortrolige med underveis i programmet gjennom øvelser og diskusjoner.
1. Kvalitet og energi i relasjoner
2. Motivasjon og drivkrefter
3. Positivt orientert utviklingsarbeid
4. Eksperimentering og prototyping
5. Kultur og nettverk for varige prestasjoner
Samling 1: Kvalitet og energi i relasjoner
Hovedmål
få en bred introduksjon til programmet og dets forelesere, samt bli kjent med ressursene i klassen, og skape relasjoner til andre deltakere;
få kunnskap om sentrale begreper og tilnærminger i tradisjonen Positive Organizational Scholarshipog noen av de andre hovedperspektivene i programmet
beherske og kunne anvende teori om høykvalitets forbindelser (high-quality connections) og energigivende adferd som grunnlag for å skape ekstraordinære prestasjoner;
komme i gang med individuell refleksjonslogg og avklarer forventninger til egen læring og utbytte for egen organisasjon.
Case: Southwest Airlines, langrenn, oljeleting, skipsbygging
Pensum-litteratur
Carlsen, A. Clegg, S. and Gjersvik, R. (2012). Idea Work. Om Profesjonell Kreativitet. Cappelen Damm, kap 1, 9 og 10. (56 sider)
Collins, J. and Hansen, T. (2011). Great by Choice: Uncertainty, Chaos, and Luck--Why Some Thrive Despite Them All. New York: HarperCollins, side 1-38
Dutton, J.E. (2003). Breathing life into organization studies. Journal of Management Inquiry 12, 5-19
Dutton, J.E. (2003). Energize Your Workplace. How to Create and Sustain High-Quality Connections at Work. San Francisco: Jossey-Bass. (side 1-51; 79-139)
Grant, A. (2014). Gi og ta. Hvordan lykkes gjennom å hjelpe andre. Oslo: Cappellen Damm, s. 8-39
Best når det gjelder. Del 1 i Vinnerskaller (A.J. Riise, B. Stensbøl og A.M. Pensgaard)s. 12-33
Samling 2: Motivasjon og drivkrefter
Hovedmål
få en dyp forståelse av det motivasjonsmessige grunnlaget for ekstraordinære prestasjoner
kunne bruke denne forståelsen til å utvikle egen og andres motivasjon for å skape ekstraordinære prestasjoner
herunder særlig kunne forstå og anvende teori om prososial motivasjon gjennom sluttbrukerinvolvering, samt utnytte motivasjonskraften i mestringsopplevelser og visualisering av fremgang
vinne erfaring med bruk av metoden reflekterte beste selv-portrett og mekanismer for energigivende adferd i egen organisasjon
komme i gang med å utvikle studentprosjekter ut fra strategiske utfordringer i (noen av) deltakernes egne bedrifter.
Case: Muhammed Ali i When We Were Kings, Jiro Dreams of Sushi
Pensum-litteratur
Andersen, Svein. 2013. Casestudier. Kapittel 1 & 2.
Amabile, T. and S. Kramer (2011). The Progress Principle. Using Small Wins to Ignite Joy, Engagement and Creativity at Work. Boston, MA: Harvard Business School Press, kap 1, 4, 5 og 6 (ca. 70 sider)
Carlsen, A. Clegg, S. and Gjersvik, R. (2012). Idea Work. Om Profesjonell Kreativitet. Oslo: Cappelen Damm, kap 4, 5 og 6. (ca. 50 sider)
Grant, A.M. (2011). How customers can rally your troops: End users can energize your workforce far better than your managers can. Harvard Business Review, June: 97103.
Kvalnes, Ø. (2012), Etikk og samfunnsansvar, del 2 og 3 (46s)
Roberts, L. M., Dutton, J. E., Spreitzer, G., Heaphy, E., and R. E. Quinn (2005). Composing the reflected best self-portrait. Building pathways for becoming extraordinary in organizations. Academy of Management Review 30 (4): 712-736.
Samling 3: Positivt orientert utviklingsarbeid og profesjonell kreativitet
Hovedmål
Få innsikt i systematisk arbeid for å forberede kreativitet og store prestasjoner
Forstå positivt orientert utviklingsarbeid i forhold til involvering, lete etter det positive i det negative og tørre å jakte på det ekstraordinære
Få dyptgående innsikt i praksis og filosofi for prestasjonsutvikling to av Norges fremste prestasjonsmiljøer
Å diskutere erfaringene fra første fase i studentprosjektene og sette endelig design
Case: Snøhetta, Olympiatoppen
Pensum-litteratur
Andersen, S. and Ronglan, L. T. (red.). (2011). Nordic Elite Sport. Same Ambitions, Different Tracks, Copenhagen: Copenhagen Business School Press, kap 13 og 14 (50 sider)
Andersen, S. (2013). Casestudier - forskningsstrategi, generalisering og forklaring. Oslo: Fagbokforlaget. Kapittle 3,4 og 6.
Brown, T. (2009). Change by Design. How Design Thinking Transforms Organizations and Inspires Innovation. New York: HarperCollins. (s. 1-86)
Carlsen, A. Clegg, S. and Gjersvik, R. (2012). Idea Work. Om Profesjonell Kreativitet. Oslo: Cappelen Damm, kap 2, 3 og 11. (ca 45 sider)
Collins, J. and Hansen, T. (2011). Great by Choice: Uncertainty, Chaos, and Luck--Why Some Thrive Despite Them All. New York: HarperCollins, 1-39.
Samling 4: Eksperimenter og prototyping
Hovedmål
bli godt kjent med teorigrunnlag og praksis for ulike former for erfaringslæring som arbeidsform i utviklingsaktiviteter; fra prototyping til små eksperimenter,
å gå dypere inn i tradisjonen design thinking med tanke på både teoretiske røtter og anvendelse i konkrete situasjoner i utviklingsarbeid
å starte med å høste erfaringene fra studentprosjekter og se på prototyper av eget arbeid
få forståelse for teorigrunnlag og praksis for fysisk tilrettelegging for teamarbeid, gjennom rom, vegger og artefakter, spesielt med tanke på mobilisering og oppstart av prosjekter, samarbeid og visuell deling.
Cases: Apple, Ulstein, designbedrift
Pensum-litteratur
Andersen, S. (2009). Stor suksess gjennom små, intelligente feil. Erfaringsbasert kunnskapsutvikling i toppidretten. Tidsskrift for Samfunnsforskning 50(4): 427-461.
Andersen, S.S. og Hansen, P.Ø. (2014) Coaching elite athletes: How do coaches stimulate elite athletes reflections? Sport Coaching Review
Andersen, S.S. & P.Ø. Hansen (2015 in press) How elite athletes reflect on their training: Strong beliefs ambiguous feedback signals. Journal of Reflective Practice.
Carlsen, A. Clegg, S. and Gjersvik, R. (2012). Idea Work. Om Profesjonell Kreativitet. Oslo: Cappelen Damm, kap 7 og 8. (35 sider)
Edmondson, A.C. (2011). Strategies of learning from failure, Harvard business review 89(4): 48-55
'Eksperimentering: å fungere i et ufullkomment system',
Kapittel 6 i Julian Birkinshaw (2014) Bli en bedre sjef. Cappelen Damm.
Sims. P. (2011). Little Bets: How Breakthrough Ideas Emerge from Small Discoveries. New York: Free Press. (s. 1-163)
Samling 5: Varige prestasjoner nettverk og institusjon
Hovedmål
Lære hva som kjennetegner organisasjoner som presterer over tid
Få oversikt over og kunne analysere tilnærminger til prestasjonskultur, herunder kunne sammenligge erfaringer fra toppidrett, virksomheter og næringsklynger
Kunne gi en kritisk vurdering av ledelsesoppskrifter for prestasjonsledelse
Presentasjon og siste forberedelse av avsluttende prosjektoppgave
Oppsummere læringen fra de ulike hovedtemaene
Case: Danone, utdanning, Antoinette Tuff
Pensum-litteratur
Andersen, S. og Sæther, Ø. (2009). Kompetansemobilisering for prestasjonsutvikling. Hvordan oppnå fremragende resultater med vanlige medarbeidere? Magma 1(11). 10 sider.
Andersen, S. and Ronglan, L. T. (red.). (2011). Nordic Elite Sport. Same Ambitions, Different Tracks, Copenhagen: Copenhagen Business School Press, kap 1 og 2 (30 sider)
Collins, J. and Hansen, T. (2011). Great by Choice: Uncertainty, Chaos, and Luck--Why Some Thrive Despite Them All. New York: HarperCollins, side 39-170.
Colville, I. D., Waterman, R. H. and Weick, K. E. (1999). Organizing and the search for excellence: making sense of the times in theory and practice. Organization 6(1): 128-149.
Dweck, C. (2010). Mind-sets and equitable education. Principal Leadership 10(5), 2629.
Lervik, J. E., Hennestad, B. W., Lunnan, R., Amdam, R. P. and Nilsen, S. (2005). Implementing human resource development best practices -- replication or re-creation? Human Resource Development International 8(3): 345-360.
.
Programmet gjennomføres med fem samlinger over to semestere, totalt ca. 150 timer.
Veiledningstilbudet vil være noe ulikt på de forskjellige Executive Master of Management Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert til 4 timer pr. oppgave.
I programmer hvor det ikke er obligatorisk fremmøte er det studentens ansvar å innhente informasjon som er gitt på forelesning, men som ikke fremkommer på programmets hjemmeside/ It's learning eller annet kursmateriell.
Dette er et program som hviler på grunnantagelser om at læring forutsetter aktiv deltakelse. Det metodiske grunnlaget for programmet er gjennomgående hentet fra kvalitativ forskning, med vekt på detaljert forståelse av praksis og utviklingsprosesser.
Vi tilstreber følgende læringsstrategier i undervisningen:
Diskusjon av reelle situasjoner, simuleringsoppgaver og case som er tvetydige, komplekse og kontroversielle og som derfor er egnet til å engasjere deltakernes erfaring og utvikle dømmekraft;
Diskusjon av nyere forskning som utfordrer sunn fornuft og etablerte mentale modeller;
Korte oversikter over teoretiske røtter;
Introduksjon av verktøy, hvorav noen velges for aktiv eksperimentering av deltakerne i egen organisasjon;
Diskusjoner av mini-case med etiske dilemmaer
Programmet vil også innebære et bredt spekter av aktiviteter for læring på og mellom samlingene. De viktigste individuelle læringsaktiviteter inkluderer:
Personlig loggbok med refleksjoner fra samlinger og øvelser, inkludertsmå utdrag (hver på ca en side), underveis på itslearning
Aktiv eksperimentering med mekanismer for positivt orientert utviklingsarbeid, energigivende adferd med mer mellom samlingene i egen organisasjon, herunder inngår:
Reflekterte beste selv-portrett: aktiv utprøving av ny metode for systematisk og positivt orientert tilbakemelding for å se egne muligheter for utvikling og vekst;
Deltakerne vil arbeide i grupper på og mellom samlinger og også bli utfordret på å knytte aktivitetene i programmet opp mot reelle utviklingsoppgaver i egen organisasjon. De viktigste kollektive læringsaktivitetene inkluderer:
Prosjektoppgave med utgangspunkt i utviklingsarbeid i en av deltakernes egen organisasjon. Studentene etablerer grupper med en insider + en til to som outsiders som utforsker en pågående utviklingsprosess av strategisk viktighet for deltakerorganisasjonen.
Forberedte bedriftsbesøk (hos Snøhetta, Statoil, Olympiatoppen mfl.) hvor deltakerne i små grupper har ansvaret for korte bidrag til spørsmål, diskusjoner og innlegg .
Programmet kan ikke gjennomføres som fjernundervisning. Deltakelse på samlingene og bidrag til andres læring er en sentral forventning. Hver av deltakerne vil i starten av programmet utarbeide en personlig kontrakt for forventet læring.
Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave som teller 60% av totalkarakteren og en individuell 72 timers hjemmeeksamen som teller 40%. Prosjektoppgaven kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer. Alle eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.
Prosjektoppgaven skal ta utgangspunkt i utviklingsarbeid i en av deltakernes egen organisasjon. Prosjektet kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer. Studentene etablerer grupper med en insider + en til to som outsiders som utforsker en pågående utviklingsprosess av strategisk viktighet for deltakerorganisasjonen. Arbeidet med prosjektoppgaven foregår som en integrert del av samlingene, med deloppgaver mellom samlingene.
Hjemmeeksamen består av et refleksjonsnotat rundt egen læring basert på loggbok for å registrere og reflektere over personlige læringsepisoder (inklusive hvordan læringen kan anvendes i jobbsituasjon). Notatet skal diskutere og integrere egne erfaringer sett i lys av utvalgte relevante teorier og faglige perspektiver fra kurset.
Prosjektoppgaven inngår i gradens selvstendige arbeid, jf Forskrift om krav til mastergrad, tilsvarende 18 studiepoeng pr. program. For graden Executive Master of Management vil det selvstendige arbeidet bestå av summen av prosjektoppgaver fra tre program.
Fullført bachelorgrad, tilsvarende 180 offentlig godkjente studiepoeng fra høyskole, universitet eller tilsvarende. Søkeren må være minst 25 år og det kreves minimum fire års arbeidserfaring. For søkere som har en fullført mastergrad fra før, kreves det tre års arbeidserfaring.
Covid-19
Grunnet Covid-19 pandemien vil det kunne forekomme avvik i undervisnings- og læringsaktiviteter samt eksamen, sammenlignet med det som er beskrevet i denne kursbeskrivelsen.
| Vurderinger |
|---|
Eksamenskategori: Innlevering Vurderingsform: Skriftlig innlevering Vekting: 60 Gruppering: Gruppe/Individuell (1 - 3) Varighet: 2 Semester Kommentar: Prosjektoppgave, teller 60% av totalkarakteren. Eksamenskode: MAN 50541 Karakterskala: ECTS Kontinuasjon: Eksamen ved neste kursgjennomføring |
Eksamenskategori: Innlevering Vurderingsform: Skriftlig innlevering Vekting: 40 Gruppering: Individuell Varighet: 72 Time(r) Kommentar: Individuell 72 timers hjemmeeksamen, teller 40% av totalkarakteren. Eksamenskode: MAN 50542 Karakterskala: ECTS Kontinuasjon: Eksamen ved neste kursgjennomføring |
Alle eksamener må bestås for å oppnå karakter i kurset.
| Aktivitet | Varighet | Kommentar |
|---|---|---|
Undervisning | 150 Time(r) | |
Forberedelse til undervisning | 150 Time(r) | |
Studentenes eget arbeid med læringsressurser | 500 Time(r) | Selvstudium, arbeid med prosjektoppgave og eksamen |
Et kurs med 1 studiepoeng tilsvarer en arbeidsmengde på 26-30 timer. Et kurs på 30 studiepoeng tilsvarer derfor en arbeidsmengde på minimum 800 timer.