MAN 5060 Identity and branding

MAN 5060 Identity and branding

Course code: 
MAN 5060
Department: 
Marketing
Credits: 
30
Course coordinator: 
Knut Kolnar
Morten William Knudsen
Course name in Norwegian: 
Identitet og merkevarebygging
Product category: 
Executive
Portfolio: 
Master of Management
Semester: 
2018 Autumn
Active status: 
Active
Level of study: 
Master
Teaching language: 
Norwegian
Course type: 
Associate course
Course codes for multi- or associated courses.
MAN 5061 - 1. semester
MAN 5062 - 2. semester
Introduction

Innledning

Programmet skal gjøre deltagerne i stand til å ta i bruk samtidskulturen for å bygge sterke merkevarer.

Programmet er delt i to. Del en dreier seg om merkevarenes kulturelle liv. Den handler om å få innsikt i kulturen, samfunnet og forbrukeren. Kvalitative dybdeinnsikter danner så grunnlaget for merkevarebyggingen.

Del to handler om å hvordan merkevarebyggingen faktisk skjer.  Det må for det første bygges sterke ikoniske merkevarer i samtidskulturen.  Dernest må merkevarebyggingen skje internt ved at medarbeiderne identifiserer seg med organisasjonens verdier, altså en sterk intern kultur.

Programmet har et beslutningsperspektiv ved at analysene, forståelsen og innsikten i samtidskulturen gir effektive planleggingsverktøy for merkevarebygging. Det skal bidra til en kompetansehevning i bedriftene, som gjør medarbeiderne bedre skikket til å analysere, forstå og bruke samtidskulturen på en kreativ måte. 

Innsikt og kreativitet skal gi sterke ikoniske merkevarer i markedet, samt skape identifikasjon og motivasjon hos medarbeiderne.

Learning outcomes - Knowledge

Kunnskapsmål

Deltagerne skal ha en helhetlig kunnskap om det å bygge merkevarer i samtidskulturen.

De skal ha omfattende innsikt i hvordan individet i dag etablerer identitet via forbruk. Forbruk forstås da bredt, som konsum av ting, tegn, kultur, fritid og opplevelser.

De skal ha innsikt i forbrukeren som et begjærende individ, og kjenne til vesentlige egenskaper ved dette begjæret.

Studenten skal ha omfattende kunnskaper om hvordan merkevarer bygges generelt, og spesielt om hvordan de bygges som sterke og ikoniske.

De skal ha en dybdeforståelse for hvordan man bygger merkevaren internt. 

Studenten skal ha grundig kunnskap om hvordan identitet basert på verdier, som viser seg gjennom atferd, kommunikasjon og symbolikk gir et godt omdømme.

Learning outcomes - Skills

Studenten skal lære seg til å tolke og analysere samtidskulturen og de krefter som driver forbrukeren i det moderne samfunnet. De skal kunne anvende forskjellige analyseverktøy i ulike situasjoner.

Deltakeren skal lære praktiske ferdigheter og strategier for å bygge en merkevare som er sterk og ikonisk

Studenten skal også lære hvordan man bygger en kultur internt for verdier, kommunikasjon, symbolikk og atferd som gir merkevaren kraft i samtidskulturen.

Learning Outcome - Reflection

Studenten skal gjennom programmet oppøve sin evne til dømmekraft – det vil si å vurdere praktiske, så vel som etiske aspekter ved merkevarebyggingen.

Course content

Programmet består av fem moduler.

Samling 1 Det moderne samfunnet blir til
Læringsmål :
Første modulen skal gi innsikt i fremveksten av den moderne konsumenten og hans rolle i samfunnsformingen og merkevarenes posisjon i den moderne økonomien. Kursets grunntanke om at merkevarebygging skjer gjennom bruk av kulturell innsikt vil også bli presentert.

Første modulen skal gi studentene innblikk i det moderne samfunnets forutsetninger, slik at de får blikk for de kreftene som former historien og som i ulike utgaver kontinuerlig former samtiden. Modulen har fokus på fremveksten av den moderne forbrukeren som en sentral identitetsfigur i etableringen av de vestlige demokratier, og hvordan merkevarene ekspanderer til å bli globale og multinasjonale. Den gir innsikt i hvordan merkevarene ved hjelp av moderne teknologi og reklame blir til tegn og ikoner; en visualitet som setter sitt preg på vår verden.
Modulen skal gi studentene forståelse av de egenskaper og trekk som kjennetegner samtidssamfunnet – konsum og mediesamfunnet. De skal lære om ulike sider ved forbruk og status, klasse og livstilssamfunnet, og de skal se hvordan moten og stilartenes utvikling speiler i fortettet form sentrale sider ved dette samfunnet. Modulen har et historisk perspektiv og trekker linjen tilbake til fremveksten av det moderne. Innsikten har dels en egenverdi, men også vesentlig for å kunne skape ledere med ferdigheter til å utnytte det potensiale for markedsføring som ligger i samtidskulturen.

Samling 2 Konsum- og mediesamfunnet
Læringsmål :
Den andre modulen skal lære studenter hva som er de viktigste kjennetegnene ved vært moderne konsum og mediesamfunn - livstilssamfunnet.
Den andre modulen har et fokus på hva som særskilt preger det utviklede, teknologidrevede vestlige konsumsamfunnet. Vår tid har sett en overgang fra et industri til et konsumsamfunn. Dette innebærer også en overgang fra et behovs til et begjærdrevet samfunn. Denne modulen vil legge vekt på å gi studentene innføring i kjennetegnene for dette begjærdrevede samfunnet og se hvilke konsekvenser det har for individualisme, ambisjonsmønstre, intimitetsformer, arbeidsdeling, karrierevalg og familiekonstellasjoner.

De sentrale aspektene ved konsumentkulturen som behov, valg, identitet, status og fremmedgjøring vil bli drøftet inn i en bredere kulturell kontekst, der modernitet og modernitetsteori står sentralt. Det vil gi lederen andre og mer sofistikerte verktøy for å forstå, kommunisere med og påvirke forbrukeren.

Utviklingen av nye medier setter et stadig sterkere preg både på samfunnet som helhet og i formingen av vanlige menneskers hverdagsrutiner. Det innebærer en radikal endring av våre kommunikasjonsmønstre. Studentene skal lære hvilke konsekvenser dette har både på bedrifts- og personnivå. De nye mediene har fullstendig endret kommunikasjon mellom bedrifter og satt nye betingelser for logistikk, tenkning om markedsføring og vedlikeholdelse av merkevarer og logoer. De nye sosiale mediene som nettet, mobiltelefoner, søkermotorer, musikkplattformer, blogging, e-mail, etc., har også radikalt forandret kommunikasjonsformer mellom folk flest. Det blir mer og mer vesentlig både for bedrifter og enkelt personer å forstå og beherske de nye medieformatene. Media griper inn i samfunnet og identitetskonstellasjonene på stadig nye måter. De nye mediesamfunnet er ikke bare kontaktkanaler, men også identitetsverktøy og identitetsrekvisitter. Synlighet er blitt en verdi både for bedrifter og individer, den inneholder vesentlige muligheter og utfordringer, men også betydelige fallgruber. Studentene skal kunne beherske den nye synlighetens ulike sider.

På individnivå spissartikuleres kampen om synligheten i kjendis- og glamourkulturen, som er blitt en identitetsarena og sosial maktkanal. Noe som understreker at de ulike media er blitt sentrale identitesdistributører både for individer og merkevarer.

Samling 3 Forbruker, forbruk og identitet
Læringsmål :
Denne modulen skal lære studenter hvordan tegn og merkevarer knyttes til identitet.

Identitet i dag er blitt et stort og komplisert område, Vi arver ikke identitet fra veletablerte sosiale og religiøse strukturer, som tilfellet var i gårsdagens industrisamfunn. Utdannelse, mobilitet og velstand krever et ”veltemperet” og fleksibelt selv. Det dreier seg ikke om å finne seg selv, men om å skape et selv. Dette selvet skapes på ulikt vis gjennom et stadig mer differensiert forbruk. Og dette forbruket er knyttet opp mot det moderne samfunnet som et avansert livsstilslandskap. Det innebærer at den enkelte bygger og utvikler et jeg, som passer inn i en bestemt livsstil. Markedsføringsapparatets oppgave blir da å tilføre individet den tiltrengte kulturelle og identitetsmessige kapital. Dette gjøres ved at merkevaren i stadig sterkere grad rendyrkes som et livsstilsprodukt/konsept.

Samling 4 Merkevarebygging og merkeidentiet
Læringsmål :
Modulen skal gi studenten innsikt i prosessen knyttet til hvordan man helt konkret bygger merkevarer ved hjelp av kulturell innsikt.

Denne modulen tar for seg merkevarebygging fra et markedsføringsperspektiv, og vil reflektere state-of-the-art kunnskap om merkevareledelse. Dette er kunnskap som vil være sterkt forankret i marketingtradisjonen. Bedriftens interne prosesser frem mot vellykket merkevareidentitet vil bli gjennomgått. Disse prosessene involverer hele organisasjonen og bygger i stor grad på innsikt i forbrukeren og den samtidskultur vi alle er omgitt av. Ideen er at merkevarebygging uten kulturell forståelse gjør at merkevaren ikke utnytter sitt fulle potensiale. Det vil bli lagt vekt på å lære stegene frem mot å bygge en merkevare, og ikke minst å vedlikeholde en merkevare og endelig å styrke en eksisterende merkevare. Modulen vil gjennomgå en rekke case – både nasjonale og internasjonale – som skal gi dypere innsikt i teorien.

Samling 5 Tidens utfordringer
Læringsmål :
Siste modul skal oppsummere kurset og utvikle forståelse av hvordan merkevarens meningsinnhold knyttes til individets identitet for å gi ikonisk suksess.

Den siste modulen dreier seg om å håndtere tidens utfordringer. Kunnskapen som er etablert skal anvendes helt konkret på å konvertere merkevare til å bli identitetsmarkører for forbrukeren. Den skal vise veier til hvordan merkevarene kan utvikles til ikoner som kan bli en del av den sirkulasjon av visuelle uttrykk som preger samtidskulturen. De merkevarer som er konvertert til kulturelle ikoner, blir til bestemte perspektiver på dagligdagse - eksistensielle situasjoner og et reservoar av mening forbrukeren anvender i sin dagligdagse konstruksjon av sin umiddelbare livssverden.

Merkevarebyggerens utfordring, og veien til ikonisk suksess, er å knytte merkevarens meningsinnhold til forbrukerens etablering av egen identitet.

Learning process and requirements to students

The programme is conducted through five course modules over two semesters, a total of approx. 150 lecturing hours.

Project tutorials differ in each Executive Master of Management programme. It will consist of personal tutorials and tutorials given in class. Generally the students may expect consulting tutorials, not evaluating tutorials. The total hours of tutorials offered is estimated to 4 hours per term paper.

Please note that while attendance is not compulsory in all programmes, it is the student's own responsibility to obtain any information provided in class that is not included on the course homepage/ itslearning or other course materials.

The students are evaluated through a term paper, counting 60% of the total grade and a 72 hours individual home exam counting 40%. The term paper may be written individually or in groups of maximum three persons. All evaluations must be passed to obtain a certificate for the programme. 

The term paper is included in the degree’s independent work of degree, cf national regulation on requirements for master’s degree, equivalent to 18 ECTS credits per. programme. For the Executive Master of Management degree, the independent work of degree represents the sum of term papers from three programmes.

Software tools
No specified computer-based tools are required.
Qualifications

Bachelor degree, corresponding to 180 credits from an accredited university, university college or similar educational institution
The applicant must be at least 25 years of age
At least four years of work experience. For applicants who have already completed a master’s degree, three years of work experience are required.

Exam categoryWeightInvigilationDurationGroupingComment exam
Exam category:
Submission
Form of assessment:
Written submission
Exam code:
MAN 50601
Grading scale:
ECTS
Grading rules:
Internal and external examiner
Resit:
Examination when next scheduled course
60No2 Semester(s)Group/Individual (1 - 3)Term paper, counting 60% of the total grade.
Exam category:
Submission
Form of assessment:
Written submission
Exam code:
MAN 50602
Grading scale:
ECTS
Grading rules:
Internal and external examiner
Resit:
Examination when next scheduled course
40No72 Hour(s)Individual Individual 72 hours home exam, counting 40% of the total grade.
Exams:
Exam category:Submission
Form of assessment:Written submission
Weight:60
Invigilation:No
Grouping (size):Group/Individual (1-3)
Duration:2 Semester(s)
Comment:Term paper, counting 60% of the total grade.
Exam code:MAN 50601
Grading scale:ECTS
Resit:Examination when next scheduled course
Exam category:Submission
Form of assessment:Written submission
Weight:40
Invigilation:No
Grouping (size):Individual
Duration:72 Hour(s)
Comment:Individual 72 hours home exam, counting 40% of the total grade.
Exam code:MAN 50602
Grading scale:ECTS
Resit:Examination when next scheduled course
Exam organisation: 
Ordinary examination
Total weight: 
100
Sum workload: 
0

A course of 1 ECTS credit corresponds to a workload of 26-30 hours. Therefore a course of 30 ECTS credit corresponds to a workload of at least 800 hours.