MAN 5190 Storytelling som strategisk verktøy

MAN 5190 Storytelling som strategisk verktøy

Kurskode: 
MAN 5190
Institutt: 
Kommunikasjon og kultur
Studiepoeng: 
15
Kursansvarlig: 
Terje Gaustad
Emnenavn på engelsk: 
Storytelling as a Strategic Tool
Produktkategori: 
Executive
Portefølje: 
Master of Management
Semester: 
2022 Vår
Aktiv status: 
Aktivt
Undervisningsspråk: 
Norsk
Kurstype: 
Ett semester
Introduksjon

I dagens arbeidsliv har de fleste et økende behov for å kunne motivere og engasjere medarbeidere, samarbeidspartnere, investorer, kunder og andre interessenter. Et effektivt verktøy for å få til det er historiefortelling. Historier engasjerer og påvirker oss gjennom å spille på følelsene våre, og vi bruker dem – bevisst eller ubevisst – til å forstå omgivelsene våre, det være seg avdelingen vår, organisasjonen vår, eller markedene vi opererer i. Derfor påvirker historiene vi forteller og hører også arbeidslivet på de fleste områder. Historier som fortelles innenfor organisasjoner kan gjøre ledere til helter eller skurker, og de kan støtte eller avspore strategi- og endringsprosesser. Historier kunder forteller kan bygge eller ødelegge merkevarer, og forskningen viser også at den narrative strukturen i prospekter kan påvirke hvor vellykket en børsnotering blir. Det å forstå og kunne anvende storytelling har derfor blitt et viktig strategisk verktøy for alle typer ledere, endringsagenter, markedsførere og andre profesjonelle.

Forskning viser at effektiv storytelling, eller historiefortelling, er basert på de samme universelle prinsippene uansett sjanger og format. Og noen næringslivsledere, som Apple-gründer Steve Jobs, har anvendt de samme tidløse storytelling-prinsippene som ligger til grunn for myter, folkeeventyr og populære filmer. De effektive produkt-presentasjonene han ble kjent for, og som mange mener er legendariske, var strukturert som spennende historier med helter som kjempet mot skurker, og de appellerte alltid til tilhørernes følelser.

For å utvikle denne typen storytelling-ferdigheter må vi forstå hva en historie er. Vi må vite hva en historie inneholder og forstå hvordan den er bygget opp. I dette kurset skaper vi en forståelse av historienes universelle natur ved å jobbe med et bredt spekter av historier, ikke bare fra organisasjon og markedsføring, men også fra film og litteratur, hvor vi finner noen av de beste historiefortellerne. Derigjennom vil vi også se hvordan alle disse forskjellige typene historier er relevante for vår egen storytelling. Basert på denne innsikten lærer deltakerne å strukturere sine egne historier på en måte som gjør at de bedre kan bruke historiene som strategiske verktøy for nå bestemte mål. Og de vil lære å anvende universelle storytelling prinsipper for å gjøre historiene mer troverdige, engasjerende og overbevisende.

Historiene vi forteller i arbeidslivet eksisterer sjelden adskilt fra hverandre. Som oftest er de sammenhengende og skaper såkalte metanarrativer. På samme måte som Star Wars sagaen binder historien i hver enkelt film sammen kan organisasjonelle metanarrativer sette organisasjonens små historier sammen til mer konsekvente og effektive deler av en felles, stor og lang historie. Deltakerne lærer derfor også å strukturere historier inn i sammenhengende metanarrativer.

I dette kurset konsentrerer vi oss om story-making delen av storytelling-faget. Historier blir fortalt i mangfoldige former og sammenhenger, som i taler presentert både i sanntid og i opptak, i skriftlig eller audiovisuelt presentasjonsmateriell fra organisasjoner, i policy-notater, osv. De kan også bli fortalt stykkevis og bit for bit i dagligdagse samtaler eller epost-utvekslinger. Hver form krever sine spesifikke presentasjonsferdigheter, men uansett format og sammenheng vil selve historien utgjøre kjernen i storytellingen. Derfor legger vi i dette kurset vekt på de ferdighetene som trengs for å strukturere effektive historier. 

Kunnskapsmål

Etter å ha fullført kurset skal deltakerne være kjent med grunnleggende prinsipper innenfor storytelling. De skal ha inngående kunnskap om:

  • Hvordan narrativ tenkemåte skiller seg fra proposisjonell tenkemåte
  • Hvordan historier er forskjellige fra andre former for narrativer
  • Historiens evne til å påvirke: teorier om identifikasjon og narrativ transport
  • Fundamentale elementer i en historie: karakterer, plott og omgivelser – deres funksjoner, natur og struktur
  • Story-struktur
  • Prinsipper om effektiv storytelling for ønsket effekt og reaksjon i målgruppen
  • Metanarrativer og store sammensatte historier – deres funksjoner, natur og struktur

Etter å ha fullført kurset skal deltakerne også ha inngående kunnskap om hvordan storytelling anvendes i arbeidslivet. De skal forstå hvordan storytelling brukes innenfor områder som ledelse og markedsføring.

Ferdighetsmål

Deltakerne skal utvikle storytelling og story-making ferdigheter. Etter å ha fullført kurset skal de være i stand til:

  • Å skille historier og historiefragmenter fra andre typer narrativer
  • Analysere historier og identifisere fundamentale historieelementer
  • Identifisere komplette og uferdige historier
  • Evaluere og forbedre story-struktur
  • Skape mer engasjerende historier ut fra et gitt materiale
  • Strukturere historier som er effektive i forhold til historiefortellerens mål og de følelsesmessige reaksjonene man ønsker å oppnå
  • Identifisere og styre metanarrativer
Generell kompetanse

Deltakerne skal forstå at historier formidler mening, og ikke nødvendigvis sannheten, og at historier derfor kan brukers til å forføre, forlede og forvrenge. De må derfor utvikle en etisk bevissthet sammen med sine storytelling ferdigheter, og de skal kunne vurdere og diskutere etiske dilemmaer som kan oppstå når man bruker storytelling som et taktisk verktøy i arbeidslivet.

Kursets innhold

Kurset dekker seks sentrale temaer, uten at hvert tema utgjør en like stor del av kurset. Siden kurset legger vekt på å utvikle deltakernes storytelling ferdigheter bruker vi mer tid på det tredje og fjerde temaet enn på resten.

Tema 1: Storytellingens relevans i arbeidslivet

  • Hvordan storytelling påvirker individer, organisasjoner og markeder
  • Anvendelsesområder i arbeidslivet: å skape mening, identitet og identifikasjon, læring, ledelse og administrasjon, endringsprosesser, kommunikasjon, strategiimplementering, merkevarebygging, kapitalinnhenting, med mer

Tema 2: Hvordan historier fungerer

  • Narrativ tenkemåte
  • Mening, underholdning og følelser
  • Identifikasjon og narrativ transport

Tema 3: Hva historier er

  • Historier og andre typer narrativer
  • Fundamentale story-elementer: karakterer, plott og omgivelser
  • Metanarrativer og store historier

Tema 4: Hvordan skape og bruke historier

  • Story-struktur: å sette sammen story-elementene
  • Story-strukturens universelle natur
  • «The Hero’s Journey» og «The Quest»
  • Arbeid med The Universal Story Model

Tema 5: Hvordan organiserer du din storytelling

  • Å styre dine eller organisasjonens store historier og metanarrativer

Tema 6: Storytellingens farer og mørke sider

  • «The post-truth era»: Når mening erstatter sannhet
  • Storytellerens etiske dilemmaer

 

Undervisnings- og læringsaktiviteter

Kurset gjennomføres med en kombinasjon av fysiske og digitale læringsprosesser. Det vil bli undervist av både norske og internasjonale forelesere så deler av undervisningen vil foregå på engelsk.

Det vil være 3 samlinger à 2 dager over et semester. De digitale læringsprosessene, som utgjør omtrent en tredjedel av kurset, vil kombinere forskjellige nettbaserte læringsaktiviteter som gjennomføres både individuelt (for eksempel med podcasts, videoer, refleksjonsøvelser) og i grupper (for eksempel gjennom åpne diskusjoner). Summen av samlingene og de digitale elementene utgjør totalt ca. 75 timer.  For den digitale delen av kurset benyttes Insendi som digital læringsplattform, samt webinarverktøy som Zoom.

I tillegg til pensum må studentene på egenhånd finne og se et utvalg populære spillefilmer som vil være tilgjengelige på vanlige strømmetjenester, noen kampanje/reklamefilmer, presentasjoner og lignende som vil være tilgjengelige på YouTube, samt lese noe kort skjønnlitteratur (drama, eventyr, og lignende).

I kurs hvor det ikke er obligatorisk fremmøte er det studentens ansvar å innhente informasjon som er gitt på forelesning, men som ikke fremkommer på kursets læringsplattform (Insendi) eller i annet kursmateriell.

Studentene evalueres gjennom en individuell prosjektoppgave som teller 60% av totalkarakteren og en 72 timers hjemmeeksamen som teller 40%. Hjemmeeksamen kan besvares individuelt eller i grupper på inntil tre personer. Vi anbefaler å starte arbeidet med prosjektoppgaven tidlig slik at det supplerer undervisningen. Prosjektoppgaven skal være på 15- 20 sider. Begge eksamener må bestås for at vitnemål i kurset skal bli tildelt.

Veiledningstilbudet vil være noe ulikt på de forskjellige Executive Master of Management Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert til 2 timer pr. oppgave.

Prosjektoppgaven inngår i gradens selvstendige arbeid, jf Forskrift om krav til mastergrad, tilsvarende 9 studiepoeng pr. program. For graden Executive Master of Management vil det selvstendige arbeidet bestå av summen av prosjektoppgaver fra programmene som er tatt.

I BIs etter- og videreutdanningstilbud ved BI Executive, stilles det et gjensidig krav til student og kursansvarlig om involvering av studentens erfaring i planlegging og gjennomføring av kurs, moduler og programmer. Det vil si at studenten har rett og plikt til å involvere seg med egen kunnskap og relevant erfaring.

Dataverktøy
Dataverktøy definert under punktet "Undervisnings- og læringsaktiviteter".
Kvalifikasjoner

Fullført bachelorgrad, tilsvarende 180 offentlig godkjente studiepoeng fra høyskole, universitet eller tilsvarende. Søkeren må være minst 25 år og det kreves minimum fire års arbeidserfaring. For søkere som har en fullført mastergrad fra før, kreves det tre års arbeidserfaring.

EksamenskategoriVektingTilsynVarighetGrupperingKommentar eksamen
Eksamenskategori:
Innlevering
Vurderingsform:
Skriftlig innlevering
Eksamenskode:
MAN 51901
Karakterskala:
ECTS
Sensorordning:
Intern og ekstern sensor
Kontinuasjon:
Eksamen ved neste kursgjennomføring
60Nei1 SemesterIndividuell (1 - 3)Prosjektoppgave, teller 60% av totalkarakteren
Eksamenskategori:
Innlevering
Vurderingsform:
Skriftlig innlevering
Eksamenskode:
MAN 51902
Karakterskala:
ECTS
Sensorordning:
Intern og ekstern sensor
Kontinuasjon:
Eksamen ved neste kursgjennomføring
40Nei72 Time(r)Gruppe/Individuell 72 timers hjemmeeksamen, teller 40% av totalkarakteren.
Eksamen:
Eksamenskategori:Innlevering
Vurderingsform:Skriftlig innlevering
Vekting:60
Tilsyn:Nei
Gruppering (størrelse):Individuell (1-3)
Varighet:1 Semester
Kommentar:Prosjektoppgave, teller 60% av totalkarakteren
Eksamenskode:MAN 51901
Karakterskala:ECTS
Kontinuasjon:Eksamen ved neste kursgjennomføring
Eksamenskategori:Innlevering
Vurderingsform:Skriftlig innlevering
Vekting:40
Tilsyn:Nei
Gruppering (størrelse):Gruppe/Individuell
Varighet:72 Time(r)
Kommentar:72 timers hjemmeeksamen, teller 40% av totalkarakteren.
Eksamenskode:MAN 51902
Karakterskala:ECTS
Kontinuasjon:Eksamen ved neste kursgjennomføring
Eksamenstype: 
Ordinær eksamen
Total vekting: 
100
Forventet arbeidsinnsats
AktivitetVarighetKommentar
Undervisning
75 Time(r)
Forberedelse til undervisning
75 Time(r)
Studentenes eget arbeid med læringsressurser
250 Time(r)
Selvstudium, prosjektoppgave, eksamen
Sum arbeidsinnsats: 
400

Et kurs med 1 studiepoeng tilsvarer en arbeidsmengde på 26-30 timer. Et kurs på 15 studiepoeng tilsvarer derfor en arbeidsmengde på minimum 400 timer.