Kursets sentrale tema er sikkerhetsledelse i en verden i stor endring og med nye trusselbilder og konflikttyper, fra mellomstatlige konflikter til hybridkrig og cyber-trusler. Kurset dekker årsaker for og konsekvenser av nye sikkerhetsutfordringer for stater, internasjonale organisasjoner, og private og frivillige aktører; og analyserer forskjellig tiltak for sikkerhetsledelse og konflikthåndtering. 

Programmet retter fokuset på tre temaer. Det første er klassiske sikkerhetsutfordringer knyttet til militære trusler mot stater, der statssikkerhet handler om statens eksistens, suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet. Det andre temaet utvider sikkerhetsbegrepet til å dekke politisk, økonomisk, miljø- og cybersikkerhet, og et bredere sett aktører som internasjonale organisasjoner og grupper på lokalt nivå (ikke-statelige aktører). Det tredje temaet er analyse av sikkerhetsledelse på organisasjons- og individnivå, i så vel privat som offentlig og frivillig sektor. Den siste modulen innebærer studietur til Brussel og Paris, med besøk ved NATO og EU så vel som franske universiteter/forskningsinstitusjoner.

Det første temaet retter fokuset på globale endringer i væpnet konflikt, herunder de store klassiske sikkerhetspolitiske spørsmålene knyttet til krig, sikkerhet, demokrati, makt, verdenshandel, økonomisk vekst, naturressurser, klimakrise, og hvordan teknologisk utvikling endrer trusselbildene. Her dekkes kjernetemaene i sikkerhetsstudier, som hard og myk makt; strategi, taktikk og «grand strategy»; internasjonalt sikkerhetssamarbeid; sikkerhetsdilemmaet; samt endringer i global og regional politisk, militær og økonomisk maktbalanse.

Det andre temaet knytter endringer i globale trusselbilder, geopolitikk, geo-økonomi og strategiske tenkning i EU, NATO, USA, Russland og Kina, med fokus på stormaktenes roller på forskjellige geopolitiske arenaer, for eksempel Midtøsten og Nord-Afrika. Viktige undertemaer her er forholdet mellom konvensjonelle konflikter og hybridkrig, samt utfordringer for internasjonal konflikthåndtering og sikkerhetssamarbeid i områder med opprør, borgerkrig og terrorisme, så vel som hybridkrig og ‘frosne konflikter’. Norges internasjonale rolle og Norges forhold til NATO og EU dekkes også.

Det tredje temaet er ‘corporate security’, cyber-sikkerhet, og sikkerhetsledelse i private og frivillige organisasjoner. Denne delen av programmet dekker sikkerhets- og risikoanalyse på organisasjonsnivå, med fokus på ledelse og organisasjonskultur, risikovurdering, beredskap, og risikostyring. Her dekkes også politisk risiko, regulering, og cyber-risiko, så vel som offentlige og private strategier og tiltak for risikostyring og sikkhetsledelse.

Programmet skal hjelpe deltakerne å tilegne seg evne til å analysere politiske og økonomiske hendelser og konflikter, og gi dem et godt grunnlag for å håndtere nye trusler, enten det er på organisasjonsnivå eller på nasjonalt eller internasjonalt plan. Programmet er forankret i BIs overordnede målsetning om å forberede mennesker og virksomheter for en internasjonal, digital og bærekraftig fremtid. Det dekker sikkerhetsledelse på globalt og nasjonalt nivå, i offentlig, privat og frivillig sektor; det analyserer forholdet mellom globale og lokale sikkerhetsutfordringer, og hva de betyr for risikovurdering og -styring; det har en sterk cyber- og hybridkrisdimensjon, og retter seg direkte mot FNs Bærekraftsmål nummer 16 – fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner (og litt mer indirekte mot mål nummer 1 om fattigdom, 2 om sult, 10 om energi, og 17 om internasjonalt samarbeid)