Faglige bidragsytere
Førsteamanuensis og dr. philos. Maria Isaksson, Handelshøyskolen BI
Studierektor og cand. philos. Kjetil Eikeset, Handelshøyskolen BI
Høyskolelektor og cand. psychol. Steinar Bjartveit , Handelshøyskolen BI
Professor Carl Erik Grenness

1. samling - L’etre et le neant – personene som ledelsesutøver.
Ledelse sett i eksistensialistiske og rolleteoretiske perspektiver
Det vanskeligste med lederrollen, er kanskje å akseptere at muligheten for innflytelse er begrenset i rom og tid. Hva er det lederen vil med ledelse? Og hvordan skal man forstå forholdet mellom lederrollen og lederen som person? Kan lederen selv bli et hinder for ledelsesutøvelse? Hvordan kan bevisste valg og stillingtagen til egen ledergjerning bli en verdifull ressurs for lederen?

Delmål
Denne samlingen gir en økt forståelse av hvordan personen som leder påvirker ledelsesutøvelse, og går i dybden på de eksistensielle problemstillinger dette reiser. Samlingen fokuserer på ledelse som noe grunnleggende individuelt, og den gir en innsikt i forhold rundt personen som er med på å påvirke lederrollen. Det vil legges vekt på å gi perspektiver på ledelse som gjør deltagerne i stand til å se at ledelse ikke er noe påtvunget eller passivt formet av omgivelsene – men derimot er et resultat av valg, holdninger og handlinger som ledere selv står ansvarlig for.

Teoretisk basis
Kjente bidrag og modeller om lederrollen og lederens oppgaver ses i lys av eksistensialistiske og rolleteoretiske perspektiver. Lederrollen settes opp mot et eksistensialistisk perspektiv som fokuserer på valg av ståsted og identitet som leder kontra en passiv akseptering av en lederrolle. Dette videreføres i en diskusjon om sentrale problemstillinger i lederrollen.
Samlingen vil også gi grunnleggende kunnskap til å forstå ledelsesteorier og andre teoretiske modeller i en vitenskapsteoretisk sammenheng. Teoretiske modeller vil kobles mot kunnskap om vitenskapelige metoder og tilnærminger, og da med spesiell fokus på historiske-filosofiske fag og samfunnsfag. En slik tilnærming vil være praktisk rettet både mot kunnskapstilegnelse, men også mot ledelsesutøvelse. Dette perspektivet vil utvides og videreføres i de neste samlingene.

Klassisk forankring
Kierkegaard og Nietzsche trekkes inn som grunnleggende perspektiver i denne samlingen. Begge ville belyse aktuelle valg for lederen som person.

Emneoversikt
Lederens arbeid - myter og fakta
Personen som leder
Bevissthet rundt valg og eget ståsted – ledelse i et eksistensialistisk perspektiv
Kongstanker hos ledere – selvforståelse, verdensforståelse og konstruksjonen av virkeligheten
Narsissisme og ledelse – faren for grandiositet og egosentrisme
Emosjonell intelligens – betydning for ledelse
Lederen som et hinder for måloppnåelse
Mislykkethet som leder og kriser i lederrollen – fallet fra tinden
Å være fremmed og utvendig som leder – fanget i lederrollen
Moralsk identitet som leder
Ledelse som et Enten – Eller

2. samling – Master of the game – ledelse og maktutøvelse
Ledelse sett i spillteoretiske og etiske perspektiver
”Makten er ond, men det er avmakten også”, påstod Hans Carossa. Ledelse og maktutøvelse er tett sammenvevd. Hvordan forholder ledere seg til makt og maktspill? Og i lys av spillteori – hvordan behersker man spillene? Kan ledere forholde seg til egne resultatkrav, og på samme tid ivareta helheten? Hvordan fokusere på både individuelt ansvar og fellesskapets beste?

Delmål
Samlingen fokuserer på makt og maktspill i organisasjoner og hvordan ledelse kan ses på som ren maktutøvelse i denne kontekst. Deltakerne får innsikt i hvorfor maktspill og ulike interessekonflikter oppstår, og hvordan spillene utarter seg. Men samlingen gir også en økt forståelse av hva som er grunnlaget for å vinne maktspill på et vis som fremmer organisasjonsutvikling i et lengre perspektiv. I lys av en slik tilnærming vil vi se nærmere på muligheter og farer i ledelsesutøvelse. Deltagerne skal få økt innsikt i grunnleggende dilemmaer knyttet til individ og samfunn, og typiske konflikter i så måte. Ledelse ses i lys av politiske antagelser om individualitet og sosialitet.

Teoretisk basis
Modeller om makt og ledelse står sentralt i denne samlingen. Ledelsesteorier vil knyttes opp mot spillteoretiske og etiske perspektiver. Ut fra spillteori vil det fokuseres på rasjonelle løsninger og taktiske virkemidler i maktspill. Ut fra etiske perspektiver vil vi se maktspill og konflikter i et bredere filosofisk og idehistorisk perspektiv, der organisasjoners overlevelse og utvikling er avhengig av et syn på individuell utfoldelse og fellesskapets ståsted.

Klassisk forankring
De sentrale tema vil belyses av klassiske bidrag fra Aristoteles og Machiavelli som representerer den grunnleggende diskusjonen om kollektivisme-individualisme og hvilke etiske betraktninger dette gir om ledelsesutøvelse og maktbruk. Dette belyser også det organisatoriske paradokset om individuell utfoldelse kontra organisatorisk helhet.

Emneoversikt
Grunnlaget for makt – makt som en relasjonell størrelse
Ledelse og maktutøvelse
Organisasjonspolitiske spill og maktkonstellasjoner
Spillteoretiske dilemma i ledelse – individualisme/kollektivisme og kortsiktighet/langsiktighet
Rasjonelle løsninger og taktiske ferdigheter i spillteori
Nødvendig og tilstrekkelig maktbruk – makt og moralfilosofi
Maktens mål og hensikt
Teorier om menneskets natur og politikkens fremvekst - syn på individets utfoldelse
Grunnleggende premisser for valg av ledelse
Fornuftens skyggeside – når organisasjoner ødelegger seg selv i maktkamper
Balanser mellom konkurranse og samarbeid

3. samling – Survival of the fittest – ledelse og mening
Ledelse sett i kompleksitetsteoretiske og evolusjonsteoretiske perspektiver
”Denne kampen for å overleve fører til at enhver variasjon, hvor beskjeden den enn måtte være og av hvilken grunn den enn måtte oppstå, vil ha en tendens til å bevare et individ av enhver art …” sa Darwin i sin tid. Hva er grunnlaget for overlevelse, vekst og utvikling i et større og mer langsiktig perspektiv? Hvilke organisasjoner vinner kampen om tilværelsen? Og hvilke implikasjoner har dette for ledelse av organisasjoner?

Delmål
Samlingen gir en dypere forståelse av ledelse som en meningsskapende aktivitet i tilstander av uro og høy kompleksitet, og hvordan dette er grunnlaget for kreativitet, fokusering og utvikling. Lederes verdivalg, misjon og forståelse av virkeligheten former deres påvirkningskraft som ledere. Samlingen vil fokusere på hvordan en slik stillingtagen kan prege ledelse og organisasjonens resultater i ekstreme forandringstider. De kravene som stilles til ledelse i denne forbindelse, og hvor viktig det er å gi ledelsesbegrepet et substansielt innhold, vil stå sentralt i denne samlingen.

Teoretisk basis
Modeller om ledelse i komplekse situasjoner vil belyses med perspektiver fra kompleksitetsteori og evolusjonsteori. Organisasjoner utvikler seg i forhold til omgivelsenes krav, men også i forhold til egen kompleksitet og evne til innovasjon. Fra et evolusjonsteoretisk perspektiv vil vi forstå ledelsesutfordringer som variasjon, mangfold og kreativitet, og hvordan dette påvirker konkurranse og utvikling. Dette kompletterer perspektiver fra kompleksitetsteori hvor fokus vil ligge mer på meningsskapende ledelse i tilstander av uro og omskiftninger, og hvordan kreativitet kan oppstå ut av dette.

Klassisk forankring
Thomas Kuhns klassiske verk om revolusjoner og paradigmeskifter i vitenskapens historie vil danne et bakteppe for å belyse både evolusjonsteoretiske og kompleksitetsteoretiske momenter. Dette vil også gi en større forståelse for vitenskapelig forankring av ledelsesteorier.

Emneoversikt
Ledelse som en meningsskapende aktivitet
Ledelse som kampen om kontroll i bransjens økosystem
Organisasjon, evolusjon og ko-evolusjon
Evolusjon eller ekstinksjon – balansen mellom stabilitet og innovasjon
Ledelse for variasjon og kreativitet
Memer og artikulering av meningsbærere
Ledelse i komplekse situasjoner preget av tvetydighet og usikkerhet
Kreativitet i kontekst – innovasjon som avler innovasjon
Ledelse – analytisk tilnærming vs.fortolkende tilnærming
Lederrollen i nyere komplekse systemer
Uformelle nettverks betydning i forhold til kreativitet
Dialog, mening, identitet og kreativitet

4. samling – The power of talk – ledelse og dialog
Ledelse sett i kommunikasjonsteoretiske og dialektiske perspektiver
”For jeg har ikke vidd og ord og verd, geberder, talegaver eller makt til å egge menneskers blod; jeg sier ting rett ut, og sånt som dere vet fra før …” erklærte Marcus Antonius til Romas folk – hvorpå alle som en ropte ”Til opprør!” og fulgte ham. Ledelse utøves i dialogen. I dialogene samles organisasjonens skygge ssytemer og formelle systemer. Den som behersker organisasjonens dialoger, styrer organsiasjonens fremtid.

Delmål
Denne samlingen går i dybden på å forstå ledelse som en relasjonell størrelse der dialogen bestemmer relasjonen og lederens innflytelse. Samlingen gir økt innsikt i dialogens muligheter for påvirkning, fellesskap og kreativitet. Samtidig gir det en grunnleggende innføring i dialogens ferdigheter og hvordan språk og retorikk er makt. Hvis organisasjonens rutiner og systemer blokkerer lederens anledninger til dialog, vil dette fjerne et av lederens fremste midler til ledelsesutøvelse, påvirkning og utvikling.

Teoretisk basis
Teorier om kommunikasjonens betydning i ledelsesutøvelse settes i lys av perspektiver fra kommunikasjonsteori som understreker samtalens pragmatiske aspekt framfor en ensidig fokus på innholdsaspektet i kommunikasjonen. Således er søkelyset på en praktisk forståelse av kommunikasjon og hvordan relasjonen både påvirkes av og påvirker samtalen. Fokus vil også være rettet mot hvordan samtalen kan generere syntese og ny forståelse ved et dialektisk forløp.

Klassisk forankring
Klassiske bidrag fra Cicero og Platon vil forklare og tydeliggjøre dialogens kraft i påvirkning og ledelsesutøvelse. Disse bidragene vil fremheve hvordan dialogen kan forme felles mening og fremme utvikling og endring.

Emneoversikt
Kommunikasjon som innholdsformidling og relasjonsbygging
Dialog som hovedarena for lederens innflytelse
Ledelse som kontroll over samtalen
Ledelse som retorikk og overtalelse
Systemets nedprioritering av lederens muligheter for dialoger
Dialogens fundament - relasjonens fellesskap i her-og-nå
Kjønnsforskjeller i kommunikasjon
Ferdigheter i dialogens handlingsrom
Dialog som grunnlaget for kreativitet og organisasjonslæring
Diskurs og dialektikk i samtalen

5. samling – Benchmarking antikkens Roma – Ledelse og ekstrem resultatoppnåelse –
Ledelse sett ut fra perspektiver om karismatisk ledelse og narrative perspektiver
Studietur til Roma
”Slik som du vil ønske å ha levd ved enden av livet, slik kan du leve alt nå.” var Marcus Aurelius’ egen ledetråd. Alle ledere må finne en ledervei. De må kunne redegjøre for hvorfor de skal være ledere, og hva det er som er viktig å utrette. Ledelse i storhet er å kunne gi en begrunnelse for hvorfor andre skal følge lederens vei. Hvorfor skal andre la seg lede av deg? Hvordan skape en storhet andre vil følge?

Delmål
Samlingen gir en økt forståelse for lederrollen under ekstrem resultatoppnåelse og store transformasjoner. Det fokuseres her på ledelse som et grunnleggende sosialt og relasjonelt fenomen. Ledelse er i dette perspektivet ikke begrenset til en administrativ posisjon, men forbindes med lederens egen ide og drivkraft for å ta på seg en lederrolle. Lederens visjon må gi mening og identitet til de som følger lederen. Dermed knyttes også ledelse direkte til lederens integritet, og hva lederen selv står for og ønsker å oppnå.

Teoretisk basis
Etablerte teorier om ledelse fokuseres mot perspektiver om karismatisk ledelse, og vi ser hvordan dette kan være av interesse for ledelse generelt sett. Samlingen vil også gå inn på nyere perspektiver om narrasjon og ledelse, og hvordan lederen bygger og forteller den virkelighet som medarbeiderne lever i. Teknikker som narrasjon, impression management og kulturbygging bygger alle opp under lederskap som meningsskapende aktiviteter.

Klassisk forankring
Denne samlingen gjennomføres i Roma hvor klassisk litteratur og historie vil være en benchmark i forhold til samlingens sentrale perspektiver om ledelse. Roma er sivilisasjonens vugge, og i dens historie finnes unike eksempler på ledelse som belyser og forklarer samlingens tema. Ledelse i denne tid er kjennetegnet av karismatisk ledelse, politisk snarrådighet og gjennombruddsstrategier. Vi vil se på hva som karakteriserte disse ledernes storhet. Samlingen skal gi en økt forståelse av hvorfor og hvordan ledelse må forstås i lys av det miljøet og den kulturen som omgir lederen. Samtidig er det viktig å belyse hvilke teknikker lederne benyttet for å styre og forvalte miljøet og kulturen de hadde ansvar for.

Emneoversikt
Ledere og følgere – hvorfor skal reflekterte og kompetente mennesker la seg lede?
Karismatiske ledere – relevans for enhver leder
Ledere vs. administratorer
Lederens jakt på muligheter
Visjon, ideologi og verdier som grunnlaget for resultatoppnåelse
Ledelse som ”storytelling”
Organisasjonens drama og narrasjoner som kontrollmekanismer
Heltebilder, kultur og ledelse
Ansvar og tillit i lederrollen
Ledelse i ekstreme forandringstider