GJELDER FOR STUDIEÅRET 2015/2016 English version

MAN 3101/3102/3103/3104 Den innovative bedriften

Kursansvarlig
Sverre Knutsen, Knut Sogner, Monica Viken

Institutt
Institutt for rettsvitenskap

Semester
Se studieplan for aktuelt studium

Studiepoeng
30

Undervisningsspråk
Norsk

Innledning
Dette programmet retter seg mot ledere på alle nivåer i privat og offentlig virksomhet, som arbeider med innovasjon. Det retter seg også mot medarbeidere i bedrifter og organisasjoner generelt, som har interesse for innovasjon, og som ønsker å heve kompetansen sin på innovasjonsfeltet. Verden er i rask og omfattende endring, sterkt preget av globalisering og økt konkurranse. Denne utviklingen har stor innvirkning på så vel norske bedrifter som offentlige og private organisasjoner. Kunnskap om og forståelse for innovasjon i bred forstand er vesentlig for å forstå og møte konkurransen nasjonalt og internasjonalt, og dermed kunne håndtere de problemer og utfordringer som næringslivet står overfor i det nye kunnskapssamfunnet. I en slik sammenheng blir evnen til omstilling og innovasjon avgjørende.

Programmet handler om hvorfor og hvordan bedrifter innoverer og hvordan bedrifter kan høste økonomisk avkastning av investeringer i nyskaping, og gjennomføre systematiske tiltak for å skape en innovativ bedrift. “Innovasjon” har i økende grad blitt et moteord, og i mange sammenhenger er begrepet tømt for innhold. Programmet retter derfor oppmerksomheten mot hva innovasjon er for noe, hvordan innovasjon skjer og hva dette betyr for bedrifter og organisasjoner.

Vi sikter dermed på å gi en helhetlig forståelse av innovasjon og innovasjonsprosesser i bedrifter, og ledelsen av dem. Som et ledd i en slik helhetlig tilnærming vil programmet også tilføre kunnskap om temaer som entreprenørskap, intraprenørskap, kommersialisering av innovasjoner med mer. Dette er temaer som behandles spesielt og mer utfyllende i andre programmer, og disse er således komplementære til dette programmet om den innovative bedriften.

Læringsmål
Målgruppe
Programmet retter seg mot ledere, mellomledere og andre ansatte i private bedrifter og offentlige institusjoner, som har ansvar for innovasjon i organisasjonen. Det retter seg også mot involverte i bedrifter som er opptatt av langsiktig overlevelse, for eksempel eiere i familiebedrifter. Programmet passer også for medarbeidere og andre med interesse for innovasjon og innovasjonsprosesser som ønsker å heve sin kompetanse på innovasjonsfeltet, med sikte på å kvalifisere seg for oppgaver i og ledelse av innovasjonsprosesser. Programmet gir også faglig påfyll for entreprenører eller entreprenører in spe, som er involvert i nyetablering av bedrifter.

Læringsmål for programmet

Kunnskapsmål
Det er et overordnet mål at deltakerne får innsikt i hva det vil si å utvikle den innovative bedriften. Etter gjennomført program skal du ha opparbeidet deg
- kunnskap om og innsikt i innovasjonsteorier og deres bakgrunn,
- kunnskap om hva innovasjon og innovasjonsdrevet entreprenørskap er
- innsikt i hvordan innovasjon og kunnskapsdrevne innovasjonsprosesser skjer, og hva dette innebærer for bedrifter og andre organisasjoner.
- kunnskap om ulike tilnærminger til innovasjon, innovasjonsmodeller

- kjennskap til innovasjonsforskning
- forståelse for og identifisering av etiske problemstillinger knyttet til innovasjonsprosesser
-innsikt i sammenhengen mellom innovasjon og økonomisk vekst

Ferdighetsmål
Etter gjennomført program skal kandidaten kunne
- gjennomføre og lede innovasjonsprosesser
- identifisere forbedringsomåder med henblikk på å organisere bedriften eller organisasjonen til en innovativ bedrift
- anvende tilegnet kunnskap om lovgivning, offentlige reguleringer, finansieringsmuligheter, organisering av FoU-prosjekter etc. for å etablere en helhetlig innsikt i praktiske innovasjonstiltak.
-anvende kunnskap om innovasjonsnettverk og innovasjonssystemer til å gjennomføre nyskapingsprosesser

Holdningsmål
Etter gjennomført program skal du
-kunne reflektere over bedrifters avhengighet av innovasjon for å skape vekst, samt sikre og skape arbeidsplasser.
-ha kjennskap til hvordan man kan identifisere etiske dilemmaer i innovasjonsprosesser.
-ha tilegnet deg et helhetlig syn på innovasjon i bedrifter

Forkunnskaper
Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår

Obligatorisk litteratur
Bøker:
Fagerberg, Jan, David C. Mowery and Richard R. Nelson, eds. 2005. The Oxford handbook of innovation. Oxford University Press. (Utdrag ca. 400 s)
Helset, Per ... [et al.]. 2009. Immaterialrett : og produktetterlikning mv. etter markedsføringsloven. Cappelen akademisk forlag. (Utdrag ca. 600 s).
Lamoreaux, Naomi and K.L. Sokoloff, eds. 2007. Financing innovation in the United States, 1870 to the present. MIT Press. Introduction + kap 3,4,7,10 (totalt 129 s)
Perez, Carlota. 2002. Technological revolutions and financial capital : the dynamics of bubbles and golden ages. Edward Elgar. Kap 1-3 og 7-10 (totalt 74 s)
Tidd, Joe, John Bessant. 2013. Managing innovation : integrating technological, market and organizational change. 5th ed. Wiley. (Utdrag ca. 500 s)

Bokutdrag:
Abelsen, B. og T. Kvidal. 2013. Innovasjonsledelse. I: Abelsen, Birgit, Arne Isaksen, Stig-Erik Jakcobsen, red. Innovasjon : organisasjon, region, politikk. Cappelen Damm. ss 69-87
Aslesen, H.W. 2009. The Innovation System of Norwegian Aquacultured Salmonids. I: Fagerberg, J. D. Mowery, B. Verspagen, eds. Innovation, path dependency and policy : the Norwegian case. Oxford University Press
Casson, Mark ... [et al.],eds. 2006. The Oxford handbook of entrepreneurship. Oxford University Press. Kap 1 og 15 (72 s)
Chesbrough, Henry. 2003. Open innovation : the new imperative for creating and profiting from technology. Harvard Business School Press. Introductory chapter
Doz, Y.L. ...[et al.]. 2007. From leadership to management: mobilizing knowledge for innovation in strategic alliances. I: Malerba, F. and S. Brusoni, red., Perspectives on Innovation. Cambridge University Press. ss 308-321
Geroski, P.A. 2007. Intellectual property rights and competition policy. I: Malerba, F. and S. Brusoni, red. Perspectives on innovation. Cambridge University Press. ss 455-463
Hounshell, David A. 1984. From the American system to mass production 1800-1932 : the development of manufacturing technology in the United States. John Hopkins University Press. Introduction og kap 6
Håkanson, H. and A. Waluszewsk. 2007. Interaction: the only means to create use. I: Håkanson, H. and A. Waluszewski, eds. Knowledge and innovation in business and industry : the importance of using others. Routledge. ss 147-167
Kline, S.J., and N. Rosenberg. 1986. An Overview of Innovation. I: Laudau, R. and N. Rosenberg, eds. The Positive sum strategy : harnessing technology for economic growth. National Academy Press. ss 275-306
Knutsen, S. 2007. Finansieringsformer og finansiering av innovasjon. I: Hernes,T. og A.L. Kofoed, red. Innovasjonsprosesser : om innovasjoners odyssé. Fagbokforlaget. ss 148-172
Lundvall, B.- Å. 1988. Innovation as an interactive process: from user-supplier interaction to the national system of innovation,. I: Dosi,G ...[et al.], eds.Technical change and economic theory. Pinter. Kap 17 (ss 349-369)
Masahiko, A. 2007. Schumpeterian innovations in institutions. I: Malerba, F. and S. Brusoni, red. Perspectives on innovation. Cambridge University Press. ss 227-250
Metcalfe, S. Innovation systems, innovation policy and restless capitalism. I: Malerba, F.and S. Brusoni (red.), Perspectives on innovation. Cambridge University Press. ss 441-454
Midttun, A. og N-O. Ørjasæter. 2007. Selskapet som et knippe produktsykluser:Oorganisering av intraprenørskap i det innovative foretak. I: Hernes,T. og A.L. Kofoed, red. Innovasjonsprosesser : om innovasjoners odyssé. Fagbokforlaget. ss 173-195
Nelson, R.N. 2007. Understanding economic growth as the central task of economic analysis. I: Malerba, F. and S. Brusoni, red. Perspectives on innovation. Cambridge University Press
Penrose, E. 1959. The theory of the growth of the firm. Oxford University Press: New York. (Utdrag ca. 40 s)
Schumpeter, J.A. 1942/1975. Capitalism, socialism and democracy. Harper. ss 81-106
Van de Ven, Andrew H ... [et al.]. 1999. The Innovation journey. Oxford University Press. Kap (1) og 2
Verspagen, B. 2007. Innovation and economic growth theory : A Schumpeterian legacy and agenda. I: Malerba, F. and S. Brusoni, red. Perspectives on innovation. Cambridge University Press. ss 42-61
Wallevik, K ...[et al.]. 2013. Hvordan lykkes bedrifter med innovasjon?. I: Abelsen, Isaksen, Jakcobsen. Innovasjon : organisasjon, region, politikk. Cappelen Damm. ss 45-68
Waluszewski, A. and Håkanson, H. 2007. Economic use of knowledg. I: Håkanson, H. and A. Waluszewski, eds.Knowledge and innovation in business and industry : the importance of using others. Routledge. ss 1-22
Witt,U.and C. Zellner. 2007. Knowledge-based entrepreneurship: the organizational side of technology commercialization. I: Malerba, F. and S. Brusoni, red. Perspectives on innovation. Cambridge University Press. ss 352-369

Artikler:
Artikkel: Miles, M.P. et al. 2004. Innovation, Ethics and Entrepreneurship. Journal of Business Ethics. No 1. 4 s
Aslesen, H. W., & M. Freel. 2012. Industrial knowledge bases as drivers of open innovation?. Industry and Innovation. 19 (7). ss 563-582
Aslesen, H.W., Isaksen, A, J. Karlsen. October 25, 2011. Modes of Innovation and Differentiated Responses to Globalisation - A Case Study of Innovation Modes in the Agder Region, Norway. Journal of the Knowledge Economy. ss 1-17
Bhide, Amar. 1994. How entrepreneurs craft strategies that work. Harvard Business Review. ss 150 ff
Bhide, Amar. 1996. The questions every entrepreneur must answer. Harvard Business Review
Govindarajan, Vijay, Chris Trimble. 2005. Building breakthrough businesses within established organizations. Harvard Business Review. 59 ff
Hopkins, M.M. ...[et al.]. 2013. Buying big into biotech: scale, financing, and the industrial dynamics of UK biotech, 1980–2009. Industrial and Corporate Change. 22 (4). ss 903-952
Huizingh, E. K. R. E. 2011. "Open innovation: State of the art and future perspectives". Technovation. 31 (1). ss 2-9
Mazzucato, M. Financing innovation: creative destruction vs. destructive creation. Industrial and Corporate Change. Vol 22, no 4. ss 851-867
Ray, D.M. 2005. Let Them Eat (Genetically Re-engineered) Cake and the Little Purple Pill: A Rejoinder to Miles, Munilla and Covin. Journal of Business Ethics. 57 (2). 8 s
Schumpeter, J. 1928. The Instability of Capitalism. The Economic Journal. September. 25 s
Senker, J. 1995. Tacit Knowledge and Models of Innovation. Industrial and Corporate Change. 4 (2). ss 425-447

Anbefalt litteratur
Bøker:
Tidd, Joe, John Bessant. 2013. Managing innovation : integrating technological, market and organizational change. 5th ed. Wiley. Det som ikke er pensum, er anbefalt litteratur
Timmons, Jeffry A. and Stephen Spinelli, jr. 2009. New venture creation : entrepreneurship for the 21st century. 8th Ed. McGraw-Hill. Del IV: Financing Entrepreneurial Ventures

Emneoversikt
1. samling: Innovasjon – et interaktivt fenomen og hva det innebærer for enkeltbedrifter
2. samling: Hvordan mobilisere bedriftens eller organisasjonens ulike kompetanser?
3. samling: Eierskapet til innovasjon (IPR)
4. samling: Finansiering av innovasjon
5. samling: Innovasjonsledelse
6. samling: Den innovative bedriften

Dataverktøy
Itslearning

Læreprosess og tidsbruk
Programmet gjennomføres med 150 undervisningstimer over to semestre.

Veiledningstilbudet vil være noe ulikt lagt på de forskjellige Master Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesningene. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert til to timer pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende program er veiledningstilbudet estimert til totalt seks timer pr oppgave.

I programmer hvor det ikke er obligatorisk fremmøte er det studentens ansvar å innhente informasjon som er gitt på forelesning, men som ikke fremkommer på programmets hjemmeside/ It's learning eller annet kursmateriell.

Arbeidskrav

Eksamen
Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 18 studiepoeng og 48 timers individuell hjemmeeksamen, 12 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer.

For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 24 studiepoeng og 48 timers individuell hjemmeeksamen, 6 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil to personer.

Gjelder for alle:
Prosjektarbeidet består av en prosess hvor deltakerne etter hver samling leverer inn en delbesvarelse knyttet til faget som nettopp er gjennomgått. Etter tilbakemeldinger og kommentarer kan besvarelsene endres så lenge programmet pågår. Det er endelig versjon av prosjektoppgaven som danner grunnlag for karakter i prosjektoppgavedelen.
Programmets frister må overholdes for å kunne delta.

Prosjektdeloppgaver med tidsfrister oppgis ved programstart.

Eksamenskode(r)
MAN 31011 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3101, 18 studiepoeng.
MAN 31021 - Hjemmeeksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3102, 12 studiepoeng.
Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.

For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
MAN 31031 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3103, 24 studiepoeng.
MAN 31041 - Hjemmeeksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3104, 6 studiepoeng.
Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.

Hjelpemidler til eksamen
Alle hjelpemidleer tilllatt.

Kontinuasjon
Kontinuasjon er kun mulig ved neste ordinære eksamensgjennomføring. Når et program utgår kontinueres det i erstatningsprogram.

Evalueringen består hovedsakelig av to eller flere eksamenskoder. I disse tilfellene kontinueres det kun i den aktuelle eksamenskoden. I tilfeller der en eksamenskode består av flere eksamenselementer må alle delelementer tas på nytt. Det påløper ekstra avgift for kontinuasjonseksamen.

Tilleggsinformasjon

1. samling: Innovasjon – et interaktivt fenomen og hva det innebærer for enkeltbedrifter Emneoversikt - Gründerskap vs. entreprenørskap - Aktørperspektivet - De interaktive prosessene: nettverk, sektor, klynge, institusjonelt rammeverk - Hvordan gjøre bedrifter innovative – om å spille på lag med egen organisasjon; kapabiliteter/endringsevne(r) - Kommersialisering vs. Markedsorientering (technology push vs. demand pull) - Administrativ vs. entreprenøriell kompetanse - Den nyskapende bedriften Kunnskapsmål Deltagerne skal i løpet av samlingen - tilegne seg oversikt over og kunnskap om sentrale innovasjonsteorier - få et innblikk i innovasjonsforskningens utvikling over tid - få innsikt i innovasjonsdrevet entreprenørskap - ha skaffet seg et helhetlig syn på innovasjon Ferdighetsmål Deltagerne skal gjennom samlingen, - ha opparbeidet kompetanse til å identifisere innovasjonsproblemer i bedriften - kunne diskutere innovasjonsproblemstillinger med kollegaer på alle nivåer i bedriften - kunne reflektere over bedriftens potensielle evne(r) (capabilities) til å gjennomføre innovasjonsprosesser Holdningsmål Ved fullført samling skal deltakeren kunne reflektere over at nyskapingsprosesser er er reise inn i ukjent land, og at innovasjon er knyttet til beslutning under usikkerhet. Videre er det et mål at deltakeren skal ha lært seg at innovasjonsprosesser i de fleste tilfelle inneholder etiske dilemmaer. 2. samling: Hvordan mobilisere bedriftens eller organisasjonens ulike kompetanser? Emneoversikt - Bedriften som ressursbase - Globalisering i tid og rom - Håndtering av ulikheter mellom kulturer (land, gruppe, avdeling, fag) - Innovasjonsnettverk - Kunnskapsbaser og innovasjonsmåter (”modes”) - Innovasjon i organisasjoner og organisering for innovasjon (intern dynamikk) - eksterne koblinger som resultat av intern dynamikk - Innovasjonssystemet og innovasjonsdynamikk - Innovasjonspolitikk Kunnskapsmål Deltagerne skal gjennom denne samlingen, - opparbeide seg kunnskap om innovasjoners systemkarakter (globalt, nasjonalt, regionalt og bedrift) - ha skaffet seg innsikt i det ressursbaserte synet på bedrifter, endring og innovasjonsprosesser - ha ervervet kunnskap om intern dynamikk i innovasjonsprosesser - opparbeide seg kunnskap om globalisering og oversikt over globaliseringens historie - ha skaffet seg kunnskap om innovasjon som svar på globalisering - ha tilegnet seg oversikt over innovasjonspolitikk og virkemidler Ferdighetsmål - Etter endt samling skal studenten være i stand til å - forstå innovasjonsprosesser i bedrifter i sammenheng med endringer i omgivelsene - analysere og kartlegge de ulike faktorene som ligger til grunn for innovasjonsdynamikk - anvende innsikt i innovasjoners systemkarakter til å planlegge innovasjonsprosesser - koble bedriftens innovasjonsbestrebelser til virkemidler i innovasjonspolitikken 3 samling: Eierskapet til innovasjon (IPR) Alle konkurransedyktige bedrifter, store som små, har noe unikt ved seg som gir dem livets rett. De største verdiene kan være knyttet til de ansattes kunnskap, gode ideer eller innovative løsninger. For å verne om disse verdiene og sikre konkurransefortrinnet er det viktig å ha kunnskap om hvordan de immaterielle verdier bør håndteres. For virksomheter med store immaterielle verdier vil kunnskap om de muligheter som ligger i reglene for effektiv konkurransebeskyttelse bidra til økt fortjeneste og sikre en virksomhetens eksistens. Manglende kunnskap om den rettslige reguleringen kan, på den annen side, gi store økonomiske tap. Denne modulen gir en innføring i den juridiske regulering og forvaltning av immaterielle verdier. Emneoversikt -Oversikt over immaterialretten -Opphavsrett -Varemerkerett -Foretaksnavnerett -Designrett -Patentrett -Konkurransebeskyttelse etter markedsføringsloven Kunnskapsmål -Deltagerne skal i løpet av modulen tilegne seg grunnleggende kunnskaper om de sentrale regler for håndtering av immaterielle verdier, og skal kjenne til regler om beskyttelse av varemerker, design og tekniske løsninger. -De skal tilegne seg kunnskap om hva om skal til for å oppnå opphavsrettslige beskyttelse og hvordan beskytte seg mot inngrep fra konkurrenter. -Deltagerne vil videre få kunnskap om reglene for lovstridig etterligning og kopiering, samt håndtering av forretningshemmeligheter. Ferdighetsmål -Deltagerne skal ved endt modul være i stand til å identifisere juridiske problemstillinger og kunne foreta en analyse av et problemkompleks forankret i juridiske kilder. -De skal kunne anvende det juridiske rammeverket på praktiske problemstillinger og kunne ta strategiske valg som sikrer de immaterielle verdier. Holdningsmål Deltagerne skal kjenne til den gråsonen som ligger utenfor de klart definerte regler og de etiske prinsipper som er etablert ved rettslige standarder i lovgivningen, samt ha en bevisst holdning til hvordan dette kan løses i praksis. De skal kunne vurdere juridiske og strategiske valg basert på en kunnskapsbase som inneholder immaterialrettens etiske retningslinjer. 4. samling: Finansiering av innovasjon Emneoversikt Hovedtemaene vil være - Emner fra anvendt økonomi (vekt på verdiansettelsesmetoder) - Finansiering av innovasjoner – teori og historie - Innovasjon, kriser og økonomisk vekst - Finansieringsalternativer for entreprenørbedrifter – en oversikt - markedet for risikokapital: organiserte markeder, venture kapital og private equity - Vekstselskaper og fremskaffing av finansielle ressurser - Corporate venturing Kunnskapsmål Etter fullført samling skal studenten - kjenne hovedprinsippene for verdsetting av prosjekter og bedrifter - kjenne historien til finansiering av entreprenørbedrifter - ha kjennskap til markedet for risikokapital og oversikt over private- og offentlige finansieringskilder og -ordninger - ha kunnskap om sammenhengen mellom innovasjon og økonomisk vekst - ha innsikt i hvordan og hvorfor finansielle kriser oppstår, og hvilke virkninger dette har på markedet for risikokapital - kjenne problemer knyttet til finansiering av vekstselskaper - kjenne betydningen av informasjonsflyt i nettverk Ferdighetsmål Etter fullført samling skal studenten - Kunne analysere innovasjonsprosesser med sikte på å beregne behovet for finansielle ressurser - kunne sette opp en finansieringsplan for innovasjonsprosjekter og entreprenørbedrifter - kunne analysere hvordan endringer i bedriftens omgivelser påvirker finansieringsmuligheter og –planer - ha kompetanse til å hente inn og kommunisere med ekspertise på due-dilligence, venture kapital og private equity - kunne analysere etiske dilemmaer i samhandling med finansinstitusjoner, investorer og foretaksengler 5. samling: Innovasjonsledelse - innovasjonsmodeller - innovasjon som en kjerneprosess i bedriften - Faser i innovasjonsprosesser (bedriftens kontekst, søkefasen, utvelgelse, iverksetting og utnyttelse av fordelene ved innovasjon) - Innovasjon og etikk - Identifikasjon av ressurser og muligheter (opportunities) Kunnskapsmål Etter samlingen skal studentene - Ha lært prinsipper for ledelse av innovasjonsprosesser gjennom kunnskap om en generisk innovasjonsmodell - ha kunnskap om ulike faser av en slik modell Ferdighetsmål - Etter gjennomført samling skal studenten kunne lede en innovasjonsprosess i en bedrift eller organisasjon(er) i offentlig sektor Holdningsmål Etter gjennomført samling skal studentene - kunne reflektere over etiske dilemmaer knyttet til ledelse av innovasjonsprosesser 6. samling: Den nyskapende bedriften Etter å ha vært igjennom programmets enkelte del emner vender vi i siste samling tilbake til kursets hovedmål - å forstå hva innovasjoner er og hvordan utvikle nyskapende bedrifter. - Innen hovedtemaene skal kandidaten vise forståelse for hvordan en vitenskapelig fremgangsmåte for helhetlige lederbeslutninger på innovasjonsfeltet skal gjøres.