JUR 3655 Dynamisk tingsrett
JUR 3655 Dynamisk tingsrett
Dynamisk tingsrett omfatter reglene om godtroekstinksjon og kreditorekstinksjon. Fellesnevneren for disse reglene er at de åpner for at en tredjeperson kan fortrenge andre personers rettigheter til fast eiendom, løsøre og andre typer formuesgoder.
Reglene om godtroekstinksjon omhandler to typetilfeller. Det første er tilfellet hvor en person som i utgangpunktet har vært berettiget til å disponere over et formuesgode, har lovet to eller flere personer uforenlige rettigheter til dette formuesgodet. Et eksempel er tilfellet hvor Peder Ås i dag selger leiligheten sin til Marte Kirkerud, før han i morgen selger samme leilighet til Lars Holm. Rettighetene Peder har lovet både Marte og Lars ved de to salgene – eiendomsretten til leiligheten – kan ikke eksistere om side om side: Marte og Lars kan ikke begge samtidig ha full eiendomsrett hver for seg. Det er her behov for rettsregler som løser rettighetskollisjonen: Er det Marte som får eiendomsretten, siden hennes kjøp ligger forut i tid for Lars sitt kjøp? Eller vil Lars sitt senere erverv utslette (ekstingvere) Martes rett? Det andre tilfellet som reglene om godtroekstinksjon gjelder, er der en person har solgt, pantsatt eller på annet vis disponert over et formuesgode selv om han aldri har vært berettiget til å foreta den aktuelle disposisjonen. Et eksempel på et slikt tilfelle er der Peder Ås selger en eiendom til Marte Kirkerud selv om den tilhører Lars Holm, og Lars aldri har gitt Peder rett til å selge eiendommen. Beholder Lars her eiendomsretten eller ekstingverer Marte Lars sin rett i og med kjøpet?
Reglene om kreditorekstinksjon knytter seg til situasjonen hvor kreditorene til en person (skyldneren) søker å drive inn krav mot skyldneren. Kreditorbeslag kan skje både ved at en enkeltkreditor får utlegg i et av skyldnerens formuesgoder, og ved at skyldneren blir underlagt konkursbehandling og konkursboet tar beslag i skyldnerens formuesgoder under ett. Utgangspunkt etter dekningsloven § 2-2 er at skyldnerens kreditorer ikke får bedre rett enn skyldneren har når utlegget blir stiftet eller konkursen blir åpnet. Reglene om kreditorekstinksjon gjør unntak fra dette utgangspunktet, slik at kreditorene i noen tilfeller får bedre rett til visse formuesgoder enn skyldneren hadde ved utleggs- eller konkursåpningstidspunktet, og dermed ekstingverer eller på annet vis fortrenger andre personers rettigheter i disse formuesgodene.
Etter gjennomført kurs skal studentene ha god kunnskap om:
- hvilke rettigheter personer kan ha til formuesgoder, og ulike grunnlag for slike rettigheter
- reglene som omhandler godtroekstinksjon av rettigheter i fast eiendom, løsøre, enkle pengekrav og aksjer
- kreditorekstinksjon av rettigheter i fast eiendom, løsøre, enkle pengekrav og aksjer
- hvilke handlinger innehaveren av en rettighet til et formuesgode må foreta for å beskytte rettigheten mot godtro- eller kreditorekstinksjon
- forholdet mellom hensynene til legitimasjon, publisitet og notoritet, og reglene om rettighetskollisjoner, herunder hvorfor løsningen på ulike former for rettighetskollisjoner, kan variere fra formuesgode til formuesgode
Etter gjennomført kurs skal studentene kunne:
- identifisere rettighetskonflikter, og drøfte disse ut fra lovfestede og ulovfestede rettsregler
- gi råd til rettighetshavere om hvilke handlinger de bør foreta, for å sikre rettigheten mot konkurrerende rettigheter
- kritisk drøfte hvilke interesser reglene ivaretar, og alternative modeller for å løse interessekonfliktene på dette området
Etter gjennomført kurs skal studentene kunne:
- identifisere rettighetskonflikter, og drøfte disse ut fra lovfestede og ulovfestede rettsregler
- gi råd til innehavere av rettigheter til formuesgoder om hvilke handlinger de bør foreta for å sikre rettigheten mot godtro- eller kreditorekstinksjon
- kritisk drøfte hvilke interesser reglene ivaretar, og alternative modeller for å løse interessekonfliktene på dette området
- Ulike typer rettigheter til formuesgoder, grunnlaget for disse rettighetene, og reglene om overføring av rettighetene
- Hensynene til legitimasjon, publisitet og notoritet
- Prioritetsforholdet mellom ulike rettigheter
- Godtroerverv av rettigheter i fast eiendom, løsøre, enkle pengekrav og aksjer
- Ulovfestet godtroekstinksjon
- Ulike former for kreditorbeslag
- Eksisterende rettigheters vern mot kreditorbeslag
- Forholdet til EU/EØS-rettslige forpliktelser og EMK-retten
Undervisningen består av tradisjonelle forelesninger, ulike digitale tilbud og selvstudium. Hovedvekten av den tilrettelagte undervisningen ligger på forelesninger og oppgaveløsning.
Forbehold
Avvik i undervisnings- og eksamensformer kan forekomme dersom eksterne rammebetingelser eller uforutsette hendelser tilsier dette.
| Vurderinger |
|---|
Eksamenskategori: Skoleeksamen Vurderingsform: Skriftlig skoleeksamen - digital Eksamen/innleveringssemester: Første semester Vekting: 100 Gruppering: Individuell Hjelpemidler:
Varighet: 6 Time(r) Eksamenskode: JUR 36551 Karakterskala: ECTS Kontinuasjon: Eksamen hvert semester |
| Aktivitet | Varighet | Kommentar |
|---|---|---|
Undervisning | 30 Time(r) | |
Tilbakemeldingsaktiviteter og veiledning | 2 Time(r) | Oppgavegjennomgang |
Individuell oppgaveløsning | 13 Time(r) | |
Eksamen | 6 Time(r) | |
Studentenes eget arbeid med læringsressurser | 149 Time(r) |
Et kurs med 1 studiepoeng tilsvarer en arbeidsmengde på 26-30 timer. Et kurs på 7,5 studiepoeng tilsvarer derfor en arbeidsmengde på minimum 200 timer.
