Kurset introduserer to fag; Juridisk metode og Rettsøkonomi, hvorav det siste inkluderer økonomisk teori. I de avsluttende 6 undervisningstimene vil begge kursansvarlige delta i undervisningen og behandle begge fagområdene inkorporert. Det vil drøftes hvilken relevans og vekt økonomiske argumenter har ved tolkingen av norsk lov. Videre vil etiske aspekter bli belyst i tillegg til alternativer til effektivitet og rettsøkonomi for rettslige beslutninger.

Den juridiske metoden vil sikre at studenten får kunnskaper om hvordan juridiske avgjørelser treffes. I løpet av kurset lærer studenten mer om å identifisere juridiske problemstillinger, finne relevant rettsgrunnlag (og derved lære hvordan man finner en regel gjennom tolkningslæren), foreta en rettslig argumentasjon (analyse) og å konkludere i en sak. Samtidig har kurset som mål at studenten lærer seg å identifisere EU-rettslige og rettsøkonomiske aspekter ved rettssystemet (som både omfatter rettsregler, domsavsigelser og annen rettsanvendelse). Dette innebærer at både EU-retten og økonomiske konsepter og metode er sentralt for undervisningen. Innføring i juridisk metode vil også inkludere kunnskap om EU-lov og dens innflytelse på "den norske juridiske metoden». Gjennom anvendelse av økonomisk metode på juridiske kilder, opparbeider studenten seg en unik rettsøkonomisk kompetanse.

Emnet forutsetter at studenten allerede har grunnleggende innsikt i mikroøkonomi, norsk juridisk metode og litt erfaring med å anvende regler på et gitt faktum. Emnet gir bare en kort introduksjon i tradisjonell, norsk juridiske metode. Fokus vil være på tolkningen av norsk lovgivning som implementerer EU-rett. EU-rett er generelt relevant for juridisk metode etter at Norge inngikk EØS-avtalen i 1992. Innenfor visse rettsområder har EU-loven til en viss grad fortrengt de (tradisjonelle) norske kildene til fordel for EU-rett, som følge av EØS-avtalen, men også som følge av digitalisering og globalisering. Dette vil bli grundig forklart og dokumentert gjennom kurset. Kurset vil også inneholde en introduksjon til EU og EØS institusjoner og rettssystem.

Utveksling av varer og tjenester er grunnleggende for verdiskaping i moderne økonomier. Juridiske normer og systemer (inkludert håndhevelsesmekanismer) er formelle institusjoner av betydning for koordinering av økonomiske aktiviteter og for ressursbruken i samfunnet, enten det skjer gjennom markeder eller internt i organisasjoner. Kurset tar sikte på å kombinere de to fagområdene økonomi og jus til å analysere rettssystemets økonomiske rolle. Rettsregler for fast eiendom, kontrakts- og erstatningsrett har betydning for individers og bedrifters tilpasning i markedene. Emnet benytter mikroøkonomisk teori, kontraktsteori og spillteori til å analysere hvordan juridiske regler påvirker enkeltpersoners og bedrifters valg og dermed utviklingen i økonomien mer generelt. Denne innsiktens betydning for bedrifters kontraktsutforming, organisasjonsvalg og valg av selskapsform vil bli brukt som eksempler.

Kurset vil benytte juridisk metode og økonomisk teori til å analysere problemstillinger knyttet til ny teknologi. EU-kommisjonens undersøkelser i Google og Facebook-sakene er relevante case. Kurset vil også dekke forholdet mellom kommersielle kontrakter i markeder og regler for offentlige anskaffelser. Et viktig tema er virkningen av markedsstruktur på innovasjon, med relevans for fusjonsvurderinger og håndheving av konkurranseloven om misbruk av dominerende stilling. Rettsøkonomi er knyttet til juridisk argumentasjon på ulike måter. En forbindelse er gjennom den juridiske rettskilden "rimelighet", der økonomiske aspekter om effektivitet og fordeling vil kunne komme i betraktning. Et annet aspekt er gjennom konkurranseretten, som er en grunnleggende betingelse for et fritt marked og EUs hovedforutsetning for et indre marked med fri flyt av varer og tjenester, kapital og arbeidskraft på tvers av nasjonale grenser innenfor EØS-området.

Ytterligere emner som skal dekkes er økonomiske konsekvensene av de juridiske institusjonene, som for eksempel domstolsbehandling, kontraktsrett, erstatning (inn og ut av kontrakt), immaterielle rettigheter og regulering av adferd innenfor konkurranseretten. Samspillet med privatrettslig og offentligrettslig regulering samt skatte- og miljørett vil bli behandlet.