Jusstudiet lærer oss praktiske ferdigheter, men gir ikke uten videre innsikt i karakteren av vår virksomhet som jurister. Emnet bygger på studentenes kunnskapsgrunnlag – om juridisk metode, rettsregler og rettslige prinsipper – til å fremme refleksjon over rettens struktur, forholdet mellom rett og moral og etiske krav til rettsutøvere. Blant de sentrale spørsmålene er: Hva skiller rettsvitenskap fra andre disipliner? Hva er rettens og rettsreglers byggestener? Hvilke verdivalg styrer vår tolkning og rettsanvendelse? I hvilken grad er retten fundert på forestillinger om rettferdighet, rettsstat, autonomi eller menneskeverd? Hvordan kan rettslige inngrep overfor borgere begrunnes og legitimeres? Tillater juridisk metode vektlegging av moralske hensyn, og hvordan kommer slike hensyn i så fall til uttrykk? Hvilke etiske krav gjelder for juristers yrkesutøvelse?

Emnet har en generell del og en anvendt del. Den generelle delen introduserer verktøy og teori for å analysere rettsregler og forstå rettssystemets oppbygning. Den anvendte delen knytter verktøyene opp mot spørsmål fra tre utvalgte fagområder. Det mest sentrale er perspektivet er fra juridisk metode og rettskildelære, som gir studentene verktøy for å skille mellom de ulike bestanddelene av rettsregler, og å reflektere over hva som egentlig skjer når vi tolker og anvender rettsregler. Perspektivet fra erstatningsrett ber studentene reflektere over noen uttalte og stilltiende premisser, herunder om årsakssammenheng, fordeling av økonomiske byrder og betydningen av hell. Perspektivet fra strafferett problematiserer tolkning av straffegrunnlag og rettferdiggjørelsen av straff.