GJELDER FOR STUDIEÅRET 2014/2015

MAN 3111/3112/3113/3114 Makroøkonomi og finansielle markeder

Kursansvarlig
Erling Steigum, Geir Bjønnes

Institutt
Institutt for samfunnsøkonomi

Semester
Se studieplan for aktuelt studium

Studiepoeng
30

Undervisningsspråk
Norsk

Innledning
Målgruppen er beslutningstakere i privat og offentlig sektor som ønsker en dypere forståelse for spørsmål om drivkreftene bak den makroøkonomiske utviklingen, utformingen av makroøkonomisk politikk og hvordan globale finansielle markeder fungerer. Programmet henvender seg til beslutningstakere som selv ikke allerede er spesialister, men de som har behov for større innsikt i finansielle og makroøkonomiske problemstillinger i sitt arbeid, for eksempel i kommunikasjon med spesialiser i organisasjonen.

De senere års dramatiske hendelser i verdensøkonomien knyttet til finans- og offentlig gjeldskriser, økonomisk stagnasjon og stigende arbeidsledighet har synliggjort hvor viktig finansmarkedene og de store finansinstitusjonene er blitt for den makroøkonomiske utviklingen. Programmet tilbys i et tett samarbeid mellom Institutt for samfunnsøkonomi og Institutt for finansiell økonomi. I nyere faglitteratur er det nære forbindelseslinjer og mye samarbeid mellom fagene makroøkonomi og finansiell økonomi. Programmet vil bære preg av denne tette integrasjonen mellom to fagområder og fagmiljøer.

Eksempler på aktuelle problemstillinger som behandles i programmet er sentralbankers pengepolitikk, (såkalt “fleksibel inflasjonsstyring”), offentlig gjeldsproblemer i OECD-land, finanskriser og deres realøkonomiske virkninger, nye kapitalkrav til banker, makroovervåking av finansiell stabilitet, valutakursdannelse, rentekurver og internasjonale kapitalbevegelser, langsiktig porteføljestyring, samt befolkningsaldring, finansieringen av pensjoner og langsiktig økonomisk utvikling i rike land og framvoksende økonomier.

Programmet vil gjøre bruk av gjesteforelesere fra finansmarkedene og offentlig institusjoner (Norges Bank/Norges Bank Investment Management, Finansdepartementet og Finanstilsynet). Kursdeltakerne vil også delta i en rekke eksperimenter i finans og makroøkonomi, for eksempel aktivaprisbobler og spillsituasjoner med makroøkonomisk koordineringssvikt. Undervisningen vil i stor grad benytte seg av cases.

Læringsmål

Kunnskapsmål
Deltakerne skal etter endt kurs ha utviklet seg i forhold til følgende kunnskapsmål:

• Ha kunnskap om sentrale prinsipper for porteføljevalg og porteføljestyring.
• Ha kunnskap om økonomiske likevektsteorier for bestemmelse av valutakurser, markedsrenter og markedspriser på verdipapirer under full internasjonal kapitalmobilitet.
• Ha kunnskap om banker og andre finansinstitusjoners rolle i kredittformidlingen (“financial intermediation”), med vekt på betydningen av informasjonsskjevheter.
• Ha kunnskap om finanstilsyn og finansregulering for å fremme finansiell stabilitet.
• Ha kunnskap om systemiske finanskriser, deres årsaker og realøkonomiske virkninger.
• Ha kunnskap om konjunkturbevegelser, deres årsaker, kjennetegn og realøkonomiske virkninger.
• Ha kunnskap om sentrale prinsipper for fleksibel inflasjonsstyring som pengepolitisk rammeverk for sentralbanker, herunder kunnskap om hvordan inflasjonsraten påvirkes av pengepolitikken og av andre faktorer.
• Ha kunnskap om finanspolitikkens mål og virkemidler på kort og lang sikt, samt kjenne til de grunnleggende prinsipper for bærekraftig finanspolitikk, herunder innsikt i de utfordringer som den kommende befolkningsaldringen reiser for pensjonssystemer og finansieringen av velferdsstaten på lang sikt.
• Ha kunnskap om sentrale faktorer og mekanismer som forklarer langsiktig økonomisk vekst.

• Kunne sette seg inn i og diskutere aktuelle problemstillinger knyttet til makroøkonomisk politikk og internasjonal makroøkonomi.
• Ha en god oversikt over de største utfordringene i norsk økonomisk politikk.
• Kunne bruke aktuelle data til å belyse og vurdere utviklingen i finansielle markeder.
• Kunne bruke aktuelle data til å belyse internasjonale gjeldsforhold og kapitalbevegelser over landegrensene.
• Kunne bruke aktuelle data til å vurdere konjunkturforløp og konjunkturutsikter.
• Kunne bruke aktuelle data til å analysere langsiktig økonomisk vekst og vekstperspektiver, herunder anvende vekstregnskap til å analysere ulike kilder til økonomisk vekst.
• Kunne anvende intertemporale budsjettsammenhenger til å analysere langsiktige virkninger av statlig gjelds- eller formuesoppbygging.
• Kunne drøfte sammenhenger mellom mål og virkemidler i finanspolitikken, samt hvordan skattekiler i arbeids- og kapitalmarkedene vil påvirke husholdningers incentiver til å tilby arbeid og spare.
• Kunne anvende enkle modeller for renter, valuta og aksjer (feks pariteter og kapitalverdimodellen)
• Kunne diskutere overordnede problemstillinger knyttet til porteføljeinvesteringer (feks knyttet til investering i ulike aktivaklasser).
• Kunne forstå konsekvensene av de nye kravene til bank- og finansinstitusjoner

• Bli etisk bevisst de grunnleggende interessekonflikter og målkonflikter som er knyttet til økonomisk politikk.
• Kunne vurdere en makroøkonomisk problemstilling fra forskjellige synsvinkler når det gjelder ulike gruppers interesser.
• Ha en kritisk sans for at erklærte politisk mål og ambisjoner kan avvike i betydelig grad fra de faktiske virkningene av økonomisk politikk i praksis.
• Ha en kritisk holdning til bruk av datakilder og bli bevisst på at kvaliteten på datakilder som finnes på nettet varierer fra meget høy kvalitet til sterkt misvisende data.
• Være bevisst på at korrupsjon, svart økonomi og skatteunndragelser er utbredt, og de er kilder til omfattende internasjonale pengestrømmer.

1. Globale finansielle markedet
2. Banker og finansiell stabilitet
3. Aktivaprising og langsiktige porteføljeinvesteringer
4. Konjunkturbevegelser, sentralbanker og pengepolitikk
5. Finanspolitikk (skatter og offentlig utgifter), befolkningaldring, pensjonssystemer og offentlig gjeld
7. Økonomisk vekst og utvikling

1) Globale finansielle markeder

Sentralt i dette emnet er finansmarkeders funksjonsmåte med vekt på markeder for offentlig gjeld, porteføljeinvesteringer, og offentlig reguleringer og finanstilsyn. Sentralt i dette emnet står også valutakurs- og rentedannelsen i valuta- og pengemarkedene, herunder “yield-kurven” og kortsiktige bevegelser av finanskapital over landegrensene.

2) Banker og finansiell stabilitet

I dette emnet rettes fokus mot store banker og finansinstitusjoner som spilte en nøkkelrolle før og under den siste internasjonale finanskrisen. Stikkord er her kapitalkrav og andre finansreguleringer for å begrense institusjonenes risikotaking, og håndteringen av “too-big-to- fail”- problemet.

3) Aktivaprising og langsiktige porteføljeinvesteringer

Internasjonalt har det funnet sted en rask vekst i gruppen av store private og statlige fond som investerer langsiktig og forvalter globale porteføljer av ulike verdipapirer, herunder også lite likvide aktiva som fast eiendom, infrastruktur og “private equity”. Et eksempel er Statens pensjonsfond utland, som nå er verdens største fond i gruppen av statlige fond, såkalte “sovereign wealth funds”. Vi vil her se nærmere på hvordan slike fond legger opp sine investerings- og ledelsesstrategier for å oppnå høy forventet avkastning med en kontrollert risikotaking.

4) Konjunkturbevegelser, sentralbanker og pengepolitikk

Etter at inflasjonsstyring ble vanlig i sentralbankene, har vi sett en rivende utvikling i hvordan Norges Bank og andre sentralbanker agerer for å fremme sine mål om prisstabilitet, konjunkturstabilitet og finansiell stabilitet. Både Norges Bank og mange andre sentralbanker har nå fått ansvaret for makroovervåking og gir regjeringen råd om motsykliske kapitalbuffere som har til hensikt å begrense tendenser til bobler og finansiell ustabilitet i høykonjunkturer. Vi vil også drøfte såkalte “boom-bust sykluser” som har ført til store og uheldige konjunktursvingninger både i utviklingsland og utviklede land.

5) Finanspolitikk (skatter og offentlig utgifter), befolkningaldring, pensjonssystemer og offentlig gjeld
Både i OECD-landene og i utviklingsland vil antall eldre i befolkningen gå sterkt opp i dette år hundrede, og det vil sette offentlige pensjons- og trygdeordninger under press. Mest utsatt er land hvor staten har stor gjeld. Under dette emnet vil vi også se nærmere på statlige fond som investerer langsiktig i andre land, slik som Statens pensjonsfond utland.

6) Økonomisk vekst og utvikling

I de siste tiårene har den økonomiske veksttakten avtatt i Europa, Japan og USA, men tiltatt i de framvoksende økonomiene og i mange utviklingsland. Globaliseringen har ført til at mange tidligere fattige land har kommet ut av fattigdommen gjennom økonomisk vekst. Drivkreftene bak disse vekstprosessene står sentralt i dette emnet. Nyere forskning om økonomisk vekst og utvikling har kastet nytt lys over de grunnleggende årsakene til de store forskjellene mellom land i verdensøkonomien, og disse forskningsresultatene gir også et bedre grunnlag for å vurdere perspektivene framover.