MAN 3056/3057/3058/3059 Identitet og merkevarebygging - KONTINUASJONSEKSAMEN

MAN 3056/3057/3058/3059 Identitet og merkevarebygging - KONTINUASJONSEKSAMEN

Kurskode: 
MAN 3056/3057/3058/3059
Institutt: 
Markedsføring
Studiepoeng: 
30
Kursansvarlig: 
Knut Kolnar
Morten William Knudsen
Produktkategori: 
Executive
Portefølje: 
Master of Management
Semester: 
2018 Vår
2019 Vår
Uspesifisert
Aktiv status: 
Kontinuasjonseksamen
Resit exam semesters: 
2018 Vår
2019 Vår
Uspesifisert
Undervisningsspråk: 
Norsk
Kurstype: 
Flerkodekurs
Introduksjon

Programmet skal gjøre markedsføreren i stand til å ta i bruk samtidskulturen for å bygge sterke merkevarer. Programmet har et beslutningsperspektiv ved at analysene, forståelsen og innsikten i samtidskulturen gir effektive planleggingsverktøy for merkevarebygging. Det skal bidra til en kompetansehevning i bedriften, som gjør medarbeiderne bedre skikket til å analysere, forstå og bruke samtidskulturen på en kreativ måte.  

Programmet skal gi kandidatene kunnskap om merkevarens kulturelle liv og sosiale funksjon, og på hvilke måter forbrukeren forholder seg til merkevarer på. I tiden som kommer blir kulturell kapital og kunnskap om sosial dynamikk mer og mer sentralt for bedrifter som skal lykkes. Programmet søker å møte denne utfordringen. Uten kulturell kunnskap vil markedsføring og merkevarebygging henge i løse luften – man må forstå samtiden og man trenger innsikt i endringer og trender i kulturen for å være presis i kommunikasjon med markedet. Denne type kunnskap er helt sentral for å forstå forbrukeren, de krefter som former han/henne og hvordan man kan utnytte denne kunnskapen til mer effektiv markedsføring og mer kompetent merkevarebygging.  

Praktikerens utfordringer i dag er å utvikle nye produkter, bygge sterke merkevarer, forstå forbrukeren, kommunisere gjennom nye medier; dette lar seg bedre gjøre med grundig forankring i og kjennskap til den kulturen vi er en del av.

Kunnskapsmål

Studenten skal ha kunnskap om utviklingen av og egenarten til det moderne og postmoderne samfunnet. Denne kunnskapen skal gjøre bedriften bedre skikket til å møte fremtidens utfordringer og løfte merkevarebyggingen inn i samtidskulturen. 

Studenten skal opparbeide seg innsikt i karakteristiske elementer ved tidnes forbrukeridentiterer og de kulturelle prosesser merkevarebygging inngår i og må forholde seg til. I Livsstilsamfunnet retter mye reklame seg inn mot å spille på ulike sider ved forbrukerens identitet. 

Studenten skal være oppdatert på forholdet mellom konsum og identitet, og ha kunnskap om de måter ulike forbrukere anvender merkevarer i bygging av egen identitet.  

Studenten skal kjenne sentrale trekk ved forbrukeren og merkevarens historie. Han skal ha kunnskap om forbrukerens rolle i utviklingen av det moderne demokratiet, kapitalismen, markedet, industrialismen og hvordan merkevarene inngår i disse prosessene og utvikles til ikoner og blir globale. I denne konteksten er historien en kilde som gjør markedsføreren skikket til å forholde seg kreativt til reklamens utfordringer i vårt globale medie- og konsumsamfunn.

Ferdighetsmål

Studenten skal tilegne seg verktøy som gjør han/hun i stand til å forstå og bruke samtidskulturen. 

Studenten skal kunne analysere kulturelle uttrykk og vite hvordan man skal anvende det reservoar av rekvisitter og tegn, den enkelte bruker for å kommunisere personlig egenart, status og symbolsk makt for å bedre utforme reklame, bygge merkevarer og kommunisere med ulike forbrukere. 

Kurset skal kunne gjøre kandidatene i stand til å utvikle, vedlikeholde og styrke merkevarer.  

Studenten skal kunne benytte kunnskap om hva som er tradisjonsbærende og hva som er fornyende for å kunne ta kompetente og teoriforandrede beslutninger om hva som er gunstige og ugunstige endringer. 

Studenten skal forstå tegn, symboler, fetisjer, stiltrekk og identitetsrekvisitter slik de kommer til uttrykk i reklame, film, populærkultur, kroppsbildeindustri, ukeblader og sosiale medier. Kurset skal gjøre dem rustet til å anvende disse i konkrete jobbsammenhenger. Det viktigste vil være å koble innsikt og teori med praktiske ferdigheter. 

Ved endt kurs skal studenten kunne beherske ulike stadier i merkevarens liv, fra ide til lansering og ekspansjon og kunne utnytte denne kunnskapen for å bygge sterke kulturelle – ikoniske merkevarer på en effektiv måte.

Holdningsmål

Studenten skal være seg sitt ansvar som økonomisk samfunnsaktør bevisst, kunne foreta selvstendige etiske vurderinger rundt reklame sosiale rolle, reklame som åvirkning, kommunikasjon og manipulering samt kunne reflektere kritisk rundt dagens forbrukerkultur og merkevarens stilling i samtidskulturen.

Kursets innhold

Programmet består av fem moduler. 

Samling 1 Det moderne samfunnet blir til 

Læringsmål : 

Første modulen skal gi innsikt i fremveksten av den moderne konsumenten og hans rolle i samfunnsformingen og merkevarenes posisjon i den moderne økonomien. Kursets grunntanke om at merkevarebygging skjer gjennom bruk av kulturell innsikt vil også bli presentert. 

Første modulen skal gi studentene innblikk i det moderne samfunnets forutsetninger, slik at de får blikk for de kreftene som former historien og som i ulike utgaver kontinuerlig former samtiden. Modulen har fokus på fremveksten av den moderne forbrukeren som en sentral identitetsfigur i etableringen av de vestlige demokratier, og hvordan merkevarene ekspanderer til å bli globale og multinasjonale. Den gir innsikt i hvordan merkevarene ved hjelp av moderne teknologi og reklame blir til tegn og ikoner; en visualitet som setter sitt preg på vår verden. 

Modulen skal gi studentene forståelse av de egenskaper og trekk som kjennetegner samtidssamfunnet – konsum og mediesamfunnet. De skal lære om ulike sider ved forbruk og status, klasse og livstilssamfunnet, og de skal se hvordan moten og stilartenes utvikling speiler i fortettet form sentrale sider ved dette samfunnet. Modulen har et historisk perspektiv og trekker linjen tilbake til fremveksten av det moderne. Innsikten har dels en egenverdi, men også vesentlig for å kunne skape ledere med ferdigheter til å utnytte det potensiale for markedsføring som ligger i samtidskulturen. 

 

Pensum:  

Slater, Don (2006): Consumer culture & modernity. Cambridge: Polity press. 

Film : The centure of the self 

Artikler : 

Social Class and Consumption : Challenging Postmoedern Images: Holt, Douglas B. Advances in Consumer Research 1998, Vol 25 Issue 1, pages 219. 

Neglected Classics : Three Intellectual Traditions in the Sociology of Comsumption: Hols, Douglas B. Advances in Consumer resarch 1994 Vol. 21 Issue 1, p. 64 

Interpreting Consumers: A Hermeneutical Framework for Deriving Marketing Insights from the Texts of Comsumers Consumption Stories. Thompson, Craig J. Journal of Marketing Research ( JMR) nov 97`Vol. 34. Issue 4, pages 438 - 455 

Hedonic Consumption: Emerging Concepts, Methods and Proposotions : Hirschman, Elizabeth C; Holbrook, Morris B. Journal of Marketing, summer 82 Vol. 46 Issue 3, pages 92-101 

The relationsship of age and gender subcultures to the consumption of rational and arational experiences. Hirschman, Elizabeth C: Solomon, Michael R. Advances in Consumer Research, 1983, Vol 10 Issue 1 pages 334 - 338 

 

Samling 2 Konsum- og mediesamfunnet 

Læringsmål : 

Den andre modulen skal lære studenter hva som er de viktigste kjennetegnene ved vært moderne konsum og mediesamfunn - livstilssamfunnet. 

Den andre modulen har et fokus på hva som særskilt preger det utviklede, teknologidrevede vestlige konsumsamfunnet. Vår tid har sett en overgang fra et industri til et konsumsamfunn. Dette innebærer også en overgang fra et behovs til et begjærdrevet samfunn. Denne modulen vil legge vekt på å gi studentene innføring i kjennetegnene for dette begjærdrevede samfunnet og se hvilke konsekvenser det har for individualisme, ambisjonsmønstre, intimitetsformer, arbeidsdeling, karrierevalg og familiekonstellasjoner. 

 

De sentrale aspektene ved konsumentkulturen som behov, valg, identitet, status og fremmedgjøring vil bli drøftet inn i en bredere kulturell kontekst, der modernitet og modernitetsteori står sentralt. Det vil gi lederen andre og mer sofistikerte verktøy for å forstå, kommunisere med og påvirke forbrukeren. 

Utviklingen av nye medier setter et stadig sterkere preg både på samfunnet som helhet og i formingen av vanlige menneskers hverdagsrutiner. Det innebærer en radikal endring av våre kommunikasjonsmønstre. Studentene skal lære hvilke konsekvenser dette har både på bedrifts- og personnivå. De nye mediene har fullstendig endret kommunikasjon mellom bedrifter og satt nye betingelser for logistikk, tenkning om markedsføring og vedlikeholdelse av merkevarer og logoer. De nye sosiale mediene som nettet, mobiltelefoner, søkermotorer, musikkplattformer, blogging, e-mail, etc., har også radikalt forandret kommunikasjonsformer mellom folk flest. Det blir mer og mer vesentlig både for bedrifter og enkelt personer å forstå og beherske de nye medieformatene. Media griper inn i samfunnet og identitetskonstellasjonene på stadig nye måter. De nye mediesamfunnet er ikke bare kontaktkanaler, men også identitetsverktøy og identitetsrekvisitter. Synlighet er blitt en verdi både for bedrifter og individer, den inneholder vesentlige muligheter og utfordringer, men også betydelige fallgruber. Studentene skal kunne beherske den nye synlighetens ulike sider. 

På individnivå spissartikuleres kampen om synligheten i kjendis- og glamourkulturen, som er blitt en identitetsarena og sosial maktkanal. Noe som understreker at de ulike media er blitt sentrale identitesdistributører både for individer og merkevarer. 

 

Pensum:  

Schjelderup, Gerhard Emil & Knudsen, Morten William (2007) Forbrukersosiologi – makt, tegn og mening i forbrukersamfunnet. Oslo: Cappelen akademiske forlag. s. 7 – 190, og s. 283 - 437 

Gripsrud, Jostein (2007): Mediekultur, mediesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget. 

Artikler : 

Inside culture: Art and class in the americal home/claims to fame: Celebrity in comtemporary America /Xuxu : The Mega-Marketing of Gender, Race and Modernity. Holt, Douglas B: Journal of Marketing Research ( JMR ) nov 95, Vol. 32 issue 4, pages 487 - 494 

How do Ads Mean ? New Directions in Cultural Asvertising Research: Holt, Douglas B. Advances in Consumer Reseach, 1997, Vol. 24 Issue 1, pages 98 - 100 

Consumer Culture Theory ( CCT) : Twenty Years of Research: Arnould, Eric J: Thompson, Craig J. Journal of Consumer Research, March 2005, Vol. 31 Issue 4, pages 868 - 882. 

Marketplace Mythology and Discourses of Power.: Thompson, Craig J. Journal of Consumer Research, Jun2004, Vol. 31 Issue 1, pages 162-180 

Theorizing the Socio-historical and Ideological Influences on the Production of Commercial Culture.: Thompson, Craig J.. Advances in Consumer Research - European Conference Proceedings, 2008, Vol. 8, pages 145-149 

Why Media Matter: Toward a Richer Understanding of Consumers' Relationships with Advertising and Mass Media.: Hirschman, Elizabeth C.; Thompson, Craig J. Journal of Advertising, Spring97, Vol. 26 Issue 1, pages 43-60 

Rethinking Theories of "Consumer Culture" Through Postmodern Analyses of Consumption and the Production of Hybrid Cultural Forms.: Thompson, Craig J.; Tambyah, Siok Kuan. Advances in Consumer Research, 1998, Vol. 25 Issue 1, pages 58-59 

Foodsigns on the Highway of Life: The Semiotics of the Diner. Hirschman, Elizabeth. Advances in Consumer Research, 2006, Vol. 33 Issue 1, pages 607-612 

 

Samling 3 Forbruker, forbruk og identitet  

Læringsmål : 

Denne modulen skal lære studenter hvordan tegn og merkevarer knyttes til identitet. 

Identitet i dag er blitt et stort og komplisert område, Vi arver ikke identitet fra veletablerte sosiale og religiøse strukturer, som tilfellet var i gårsdagens industrisamfunn. Utdannelse, mobilitet og velstand krever et ”veltemperet” og fleksibelt selv. Det dreier seg ikke om å finne seg selv, men om å skape et selv. Dette selvet skapes på ulikt vis gjennom et stadig mer differensiert forbruk. Og dette forbruket er knyttet opp mot det moderne samfunnet som et avansert livsstilslandskap. Det innebærer at den enkelte bygger og utvikler et jeg, som passer inn i en bestemt livsstil. Markedsføringsapparatets oppgave blir da å tilføre individet den tiltrengte kulturelle og identitetsmessige kapital. Dette gjøres ved at merkevaren i stadig sterkere grad rendyrkes som et livsstilsprodukt/konsept. 

Pensum:  

Schjelderup, Gerhard Emil & Knudsen, Morten William (2007) Forbrukersosiologi – makt, tegn og mening i forbrukersamfunnet. Oslo: Cappelen akademiske forlag. s. 191 – 283 

Kolnar, Knut (2005): Mannedyret – begjær i moderne film. Oslo: Spartacus forlag. 

Filmer : 

Fight Club, American Psycho, Wall Street, The century of the self, Capitalism a love story, The shock of the new. 

Filmene vil inngå som en del av undervisningsopplegget, og vil danne grunnlag for diskusjon og refleksjon rundt kursets kunnskaps-, ferdighets- og holdningsmål. 

Artikler : 

Man-of-Action Heroes: The Pursuit of Heroic Masculinity in Everyday Consumption. Holt, Douglas B.; Thompson, Craig J.. Journal of Consumer Research, Sep2004, Vol. 31 Issue 2, pages 425-440 

Why Do Brands Cause Trouble? A Dialectical Theory of Consumer Culture and Branding.: Holt, Douglas B.. Journal of Consumer Research, Jun2002, Vol. 29 Issue 1, pages 70-90 

How Consumers Consume: A Typology of Consumption. : Holt, Douglas B.. Journal of Consumer Research, Jun95, Vol. 22 Issue 1, pages 1-16 

Consuming Desire and Desirous Consumption: Toward a Deeper Understanding of the Social Construction of Consumer Wants and the Nature of Consumption Symbolism.: Thompson, Craig J.; Holt, Douglas B.. Advances in Consumer Research, 1997, Vol. 24 Issue 1, pages 22-23 

Caring Consumers: Gendered Consumption Meanings and the Juggling Lifestyle:Thompson, Craig J.. Journal of Consumer Research, Mar96, Vol. 22 Issue 4, pages 388-407 

Men, Dogs, Guns and cars : The Semiotics of Rugged Individualism. Hirschman, Elizabeth C. Journal of Advertising, Spring2003, Vol. 32 Issue 1, pages 9-22 

A Model of Product Discourse: Linking Consumer Practice to Cultural Texts.: Hirschman, Elizabeth C.; Scott, Linda; Wells, William B.. Journal of Advertising, Spring98, Vol. 27 Issue 1, pages 33-50 

Consumers' Use of Intertextuality and Archetypes.: Hirschman, Elizabeth C.. Advances in Consumer Research, 2000, Vol. 27 Issue 1, pages 57-63 

 

Samling 4 Merkevarebygging og merkeidentiet 

Læringsmål : 

Modulen skal gi studenten innsikt i prosessen knyttet til hvordan man helt konkret bygger merkevarer ved hjelp av kulturell innsikt.  

Denne modulen tar for seg merkevarebygging fra et markedsføringsperspektiv, og vil reflektere state-of-the-art kunnskap om merkevareledelse. Dette er kunnskap som vil være sterkt forankret i marketingtradisjonen. Bedriftens interne prosesser frem mot vellykket merkevareidentitet vil bli gjennomgått. Disse prosessene involverer hele organisasjonen og bygger i stor grad på innsikt i forbrukeren og den samtidskultur vi alle er omgitt av. Ideen er at merkevarebygging uten kulturell forståelse gjør at merkevaren ikke utnytter sitt fulle potensiale. Det vil bli lagt vekt på å lære stegene frem mot å bygge en merkevare, og ikke minst å vedlikeholde en merkevare og endelig å styrke en eksisterende merkevare. Modulen vil gjennomgå en rekke case – både nasjonale og internasjonale – som skal gi dypere innsikt i teorien. 

Pensum:  

Holt, Douglas (2004 ): How brands becomes icons – the principles of cultural branding. Boston: Harvard business school press. 

Artikler : 

What Becomes an Icon Most?: Holt, Douglas B.. Harvard Business Review, Mar2003, Vol. 81 Issue 3, pages 43-49 

How Global Brands Compete.: Holt, Douglas B.; Quelch, John A.; Taylor, Earl L.. Harvard Business Review, Sep2004, Vol. 82 Issue 9, pages 68-75 

The creation of product symbolism.: Hirschman, Elizabeth C.. Advances in Consumer Research, 1986, Vol. 13 Issue 1, pages 327-331 

A Cultural Approach to Branding in the Global Marketplace.: Cayla, Julien; Arnould, Eric J. Journal of International Marketing, 2008, Vol. 16 Issue 4, pages 86-112 

 

Samling 5 Tidens utfordringer 

Læringsmål : 

Siste modul skal oppsummere kurset og utvikle forståelse av hvordan merkevarens meningsinnhold knyttes til individets identitet for å gi ikonisk suksess. 

Den siste modulen dreier seg om å håndtere tidens utfordringer. Kunnskapen som er etablert skal anvendes helt konkret på å konvertere merkevare til å bli identitetsmarkører for forbrukeren. Den skal vise veier til hvordan merkevarene kan utvikles til ikoner som kan bli en del av den sirkulasjon av visuelle uttrykk som preger samtidskulturen. De merkevarer som er konvertert til kulturelle ikoner, blir til bestemte perspektiver på dagligdagse - eksistensielle situasjoner og et reservoar av mening forbrukeren anvender i sin dagligdagse konstruksjon av sin umiddelbare livssverden.  

Merkevarebyggerens utfordring, og veien til ikonisk suksess, er å knytte merkevarens meningsinnhold til forbrukerens etablering av egen identitet. 

Pensum: Praktisk anvendelse av hele pensum. 

Artikler : 

The Starbucks Brandscape and Consumers' (Anticorporate) Experiences of Glocalization. Thompson, Craig J.; Arsel, Zeynep. Journal of Consumer Research, Dec2004, Vol. 31 Issue 3, p631-642 

Beyond Brand Image: Analyzing the Culture of Brands.: Thompson, Craig J.. Advances in Consumer Research, 2004, Vol. 31 Issue 1, p98-100 

Cultural Brands/ Branding Cultures.: O'Reilly, Daragh. Journal of Marketing Management, Jul2005, Vol. 21 Issue 5/6, p573-588

Læreprosess og tidsbruk

Programmet gjennomføres over fem samlinger, totalt ca. 150 timer. Veiledningstilbudet vil være noe ulikt på de forskjellige Master Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert til to timer pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende er veiledningstilbudet estimert til totalt 6 timer pr oppgave.

Studentene evalueres gjennom 2 prosjektoppgaver, tilsammen 18 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 12 studiepoeng. Alle elementene må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektoppgavene kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer.

For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
Studentene evalueres gjennom 2 prosjektoppgaver, tilsammen 24 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 6 studiepoeng. Alle elementene må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektoppgavene kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil to personer.

Dataverktøy
Det benyttes ingen spesielle dataverktøy i kurset.
Kvalifikasjoner

Fullført bachelorgrad, tilsvarende 180 offentlig godkjente studiepoeng fra høyskole, universitet eller tilsvarende. Søkeren må være minst 25 år og det kreves minimum fire års arbeidserfaring. For søkere som har en fullført mastergrad fra før, kreves det tre års arbeidserfaring.

EksamenskategoriVektingTilsynVarighetHjelpemidlerGrupperingKommentar eksamen
Eksamenskategori:
Innlevering
Vurderingsform:
Skriftlig innlevering
Eksamenskode:
MAN 30561
Karakterskala:
ECTS
Sensorordning:
Intern og ekstern sensor
Kontinuasjon:
-
50Nei2 SemesterGruppe/Individuell (1 - 3) Prosjektoppgave 1; teller 50 % for å oppnå karakter i kurset MAN 3056, 18 studiepoeng.
Eksamenskategori:
Innlevering
Vurderingsform:
Skriftlig innlevering
Eksamenskode:
MAN 30562
Karakterskala:
ECTS
Sensorordning:
Intern og ekstern sensor
Kontinuasjon:
-
50Nei2 SemesterGruppe/Individuell (1 - 3)Prosjektoppgave 2; teller 50 % for å oppnå karakter i kurset MAN 3056, 18 studiepoeng.
Eksamenskategori:
Innlevering
Vurderingsform:
Skriftlig innlevering
Eksamenskode:
MAN 30571
Karakterskala:
ECTS
Sensorordning:
Intern og ekstern sensor
Kontinuasjon:
-
100Ja5 Time(r)
  • Enkel kalkulator
Individuell 5 timers skriftlig eksamen; teller 100 % for å oppnå karakter i kurset MAN 3057, 12 studiepoeng.
Eksamenskategori:
Innlevering
Vurderingsform:
Skriftlig innlevering
Eksamenskode:
MAN 30581
Karakterskala:
ECTS
Sensorordning:
Intern og ekstern sensor
Kontinuasjon:
-
50Nei2 SemesterGruppe/Individuell (1 - 2)Prosjektoppgave 1; teller 50 % for å oppnå karakter i kurset MAN 3058, 24 studiepoeng.
Eksamenskategori:
Innlevering
Vurderingsform:
Skriftlig innlevering
Eksamenskode:
MAN 30582
Karakterskala:
ECTS
Sensorordning:
Intern og ekstern sensor
Kontinuasjon:
-
50Nei2 SemesterGruppe/Individuell (1 - 2)Prosjektoppgave 2; teller 50 % for å oppnå karakter i kurset MAN 3058, 24 studiepoeng.
Eksamenskategori:
Innlevering
Vurderingsform:
Skriftlig innlevering
Eksamenskode:
MAN 30591
Karakterskala:
ECTS
Sensorordning:
Intern og ekstern sensor
Kontinuasjon:
-
100Ja5 Time(r)
  • Enkel kalkulator
Individuell 5 timers individuell skriftlig eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3059, 6 studiepoeng.
Eksamen:
Eksamenskategori:Innlevering
Vurderingsform:Skriftlig innlevering
Vekting:50
Tilsyn:Nei
Gruppering (størrelse):Gruppe/Individuell (1-3)
Hjelpemidler:
Varighet:2 Semester
Kommentar: Prosjektoppgave 1; teller 50 % for å oppnå karakter i kurset MAN 3056, 18 studiepoeng.
Eksamenskode:MAN 30561
Karakterskala:ECTS
Kontinuasjon:-
Eksamenskategori:Innlevering
Vurderingsform:Skriftlig innlevering
Vekting:50
Tilsyn:Nei
Gruppering (størrelse):Gruppe/Individuell (1-3)
Hjelpemidler:
Varighet:2 Semester
Kommentar:Prosjektoppgave 2; teller 50 % for å oppnå karakter i kurset MAN 3056, 18 studiepoeng.
Eksamenskode:MAN 30562
Karakterskala:ECTS
Kontinuasjon:-
Eksamenskategori:Innlevering
Vurderingsform:Skriftlig innlevering
Vekting:100
Tilsyn:Ja
Gruppering (størrelse):Individuell
Hjelpemidler:
  • Enkel kalkulator
Varighet:5 Time(r)
Kommentar:5 timers skriftlig eksamen; teller 100 % for å oppnå karakter i kurset MAN 3057, 12 studiepoeng.
Eksamenskode:MAN 30571
Karakterskala:ECTS
Kontinuasjon:-
Eksamenskategori:Innlevering
Vurderingsform:Skriftlig innlevering
Vekting:50
Tilsyn:Nei
Gruppering (størrelse):Gruppe/Individuell (1-2)
Hjelpemidler:
Varighet:2 Semester
Kommentar:Prosjektoppgave 1; teller 50 % for å oppnå karakter i kurset MAN 3058, 24 studiepoeng.
Eksamenskode:MAN 30581
Karakterskala:ECTS
Kontinuasjon:-
Eksamenskategori:Innlevering
Vurderingsform:Skriftlig innlevering
Vekting:50
Tilsyn:Nei
Gruppering (størrelse):Gruppe/Individuell (1-2)
Hjelpemidler:
Varighet:2 Semester
Kommentar:Prosjektoppgave 2; teller 50 % for å oppnå karakter i kurset MAN 3058, 24 studiepoeng.
Eksamenskode:MAN 30582
Karakterskala:ECTS
Kontinuasjon:-
Eksamenskategori:Innlevering
Vurderingsform:Skriftlig innlevering
Vekting:100
Tilsyn:Ja
Gruppering (størrelse):Individuell
Hjelpemidler:
  • Enkel kalkulator
Varighet:5 Time(r)
Kommentar:5 timers individuell skriftlig eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3059, 6 studiepoeng.
Eksamenskode:MAN 30591
Karakterskala:ECTS
Kontinuasjon:-
Eksamensorganisering: 
Ordinær eksamen
Total vekting: 
400
Talis literature

Obligatorisk/Compulsory

Book
Authors/Editors År Tittel Edition Publisher StudentNote
Girard, Réne cop. 2013 Anorexia and mimetic desire   Michigan State University Press  
Holt, Douglas B. 2004 How brands become icons: the principles of cultural branding   Harvard Business School Press  
Kolnar, Knut cop. 2005 Mannedyret: begjær i moderne film   Spartacus  
Knudsen, Morten William; Schjelderup, Gerhard Emil cop. 2007 Forbrukersosiologi: makt, tegn og mening i forbrukersamfunnet   Cappelen akademisk forl  
Slater, Don 1997 Consumer culture and modernity   Polity  
Gripsrud, Jostein cop. 2015 Mediekultur, mediesamfunn 5. utg Universitetsforl  
Article
Authors/Editors År Tittel Edition Publisher StudentNote
Cayla, Julien; Arnould, Eric J. 2008 A Cultural Approach to Branding in the Global Marketplace      
Hirschman, Elizabeth C. 1986 The creation of product symbolism      
Hirschman, Elizabeth C. 2000 Consumers' Use of Intertextuality and Archetypes.      
Hirschman, Elizabeth C. 2003 Men, Dogs, Guns and Cars: The Semiotics of Rugged Individualism      
Hirschman, Elizabeth 2006 Foodsigns on the Highway of Life: The Semiotics of the Diner.      
Hirschman, Elizabeth C.; Scott, Linda; Wells, William B. 1998 A Model of Product Discourse: Linking Consumer Practice to Cultural Texts.      
Hirschman, Elizabeth C.; Solomon, Michael R. 1983 The relationship of age and gender subcultures to the consumption of ratinal and arational experiences      
Arnould, Eric J. 2005 Consumer Culture Theory (CCT): Twenty Years of Research      
Hirschman, Elizabeth C.; Holbrook, Morris B. 1982 Hedonic Consumption: Emerging Concepts, Methods and Propositions      
Holt, Douglas B. 1994 Neglected Classics: Three Intellectual Traditions in the Sociology of Consumption.      
Holt, Douglas B. 1995 Inside Culture: Art and Class in the American Home/Claims to Fame: Celebrity in Contemporary America/Xuxu: The Mega-marketing of gender, race and modernity      
Holt, Douglas B. 1997 How Do Ads Mean? New Directions in Cultural Advertising Research.      
Holt, Douglas B. 1998 Social Class and Consumption: Challenging Postmodern Images.      
Holt, Douglas B. 2003 What Becomes an Icon Most?      
Holt, Douglas B.; Quelch, John A.; Taylor, Earl L. 2004 How Global Brands Compete.      
O'Reilly, Daragh 2005 Cultural Brands/ Branding Cultures.      
Thompson, Craig J. 1997 Interpreting Consumers: A Hermeneutical Framework for Deriving Marketing Insights from the Texts of Consumers' Consumption Stories.      
Thompson, Craig J. 2004 Beyond Brand Image: Analyzing the Culture of Brands.      
Thompson, Craig J. 2004 The Starbucks Brandscape and Consumers' (Anticorporate) Experiences of Glocalization      
Thompson, Craig J.; Holt, Douglas B. 1997 Consuming Desire and Desirous Consumption: Toward a Deeper Understanding of the Social Construction of Consumer Wants and the Nature of Consumption Symbolism.      
Thompson, Craig J.; Tambyah, Siok Kuan 1998 Rethinking Theories of "Consumer Culture" Through Postmodern Analyses of Consumption and the Production of Hybrid Cultural Forms.      
Hirschman, Elizabeth C.; Thompson, Craig J. 1997 Why Media Matter: Toward a Richer Understanding of Consumers' Relationships with Advertising and Mass Media.      
Holt, Douglas B. 1995 How Consumers Consume: A Typology of Consumption.      
Holt, Douglas B.; Thompson, Craig J. 2004 Man-of-Action Heroes: The Pursuit of Heroic Masculinity in Everyday Consumption.      
Holt, Douglas B. 2002 Why Do Brands Cause Trouble? A Dialectical Theory of Consumer Culture and Branding.      
Thompson, Craig J. 1996 Caring Consumers: Gendered Consumption Meanings and the Juggling Lifestyle.      
Thompson, Craig J. 2004 Marketplace Mythology and Discourses of Power.      
Proceedings
Authors/Editors År Tittel Edition Publisher StudentNote
Thompson, Craig J. 2008 Theorizing the Socio-historical and Ideological Influences on the Production of Commercial Culture      

No importance set

No type set
Authors/Editors År Tittel Edition Publisher StudentNote

Notes to students:

Filmer : Fight Club, American Psycho, Wall Street, The century of the self, Capitalism a love story, The Shock of the new.

Notes to students:

Kurset vil benytte 15 cases. Disse vil være Harvard Business School cases og egenutviklede cases, poenget her er å skape læring og praktisk relevans.