MAN 3030/3031/3032/3033 Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

GJELDER FOR STUDIEÅRET 2013/2014

MAN 3030/3031/3032/3033 Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager


Kursansvarlig
Johan From

Institutt
Institutt for kommunikasjon - kultur og språk

Semester
Se studieplan for aktuelt studium

Studiepoeng
30

Undervisningsspråk
Norsk og engelsk

Innledning
Programmet tilbys til styrere i offentlig og private barnehager som ønsker å fullføre den nasjonale styrerutdanningen.
Målgruppen er både etablerte og fremtidige styrere i både offentlige og private barnehager.

Overordnede læringsmål:
Norske barnehager trenger å forbedre og øke sin ledelseskapasitet. Gjennom dette programmet får studentene en bred innføring i de viktigste temaene for barnehageledelse. Dette skal bidra til å:

- Styrke barns læring og utvikling - Utvikle en sektorstandard for ledelse blant styrere i barnehager
- Styrke kunnskapsforståelse og kunnskapspraksis - som en nødvendig basis for barnehageledere for å forbedre kvaliteten og resultater i virksomhetene


Læringsmål
Kunnskaper :
Kunnskap om institusjonell organisering og pedagogisk arbeid som bidrar til økt læring og utvikling hos barna.
Kunnskap om vitenskapelig metoder og perspektiv, og forståelse som gjør studentene bedre i stand til å vurdere den kunnskap som produseres om barnehageutviklingen.
Kunnskap for å styre og utvikle organisasjonen, stimulere og utvikle medarbeidere, samt utøve ledelse.
Kunnskap om barnehagesektorens historie, tradisjon og oppgaver.

Ferdigheter :
Evne til å tolke og forstå samfunnets krav til barnehagen.
Trygghet og mot til å lede barnehagen i retning av en stadig mer avansert og kompetent lærende virksomhet.
Ferdigheter knyttet til å gå inn i pedagogiske, organisatoriske og mellommenneskelige relasjoner
Evne til å granske og vurdere eksisterende teoriers, metoders og forståelsesrammers holdbarhet

Holdninger / generell kompetanse :
Evne til å løfte frem viktigheten av barns læring og utvikling i diskusjoner om barnehagens prioriteringer, organisering og arbeidsformer.
Kompetanse, trygghet og vilje til å delta i debatten om utviklingen av den norske barnehagen sett i et internasjonalt perspektiv.
Mot til å stå i en kompleks ledelsessituasjon hvor det må argumenteres faglig for gjennomføring av endringer og omstillinger til beste for kvaliteten i norske barnehager.
Kompetanse til å velge strategier for utvikling av egen barnehage, medarbeidere og barns læring og utvikling.
Kompetanse og trygghet på egen identitet, og reflektert holdning til egen og andres kulturelle identitet og integritet.

Forkunnskaper
Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng, 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår.

Obligatorisk litteratur
Bøker:
Arnesen, Anne-Lise, red. 2012. Inkludering : perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Universitetsforlaget. Kap. 3-5 og 9 (92 s).
Arnulf, Jan Ketil. 2012. Hva er ledelse. Universitetsforlaget. 135 s.
Børhaug, Kjetil ... [et al.]. 2011. Styring, organisering og ledelse i barnehagen. Fagbokforlaget. Del 2 og 3 (149 s)
Eriksen, Bjørn. 2012. Rektors styringsrett. Gyldendal akademisk. sidene 37-5
0, 57-88, 110-125,137-181 og 217-239. Totalt 120 sider.
Glaser, Vibeke ... [et al.], red. 2011. Barnehagens grunnsteiner : formålet med barnehagen. Universitetsforlaget. Kap 2-6, 10, 14, 15. 95 s
Hoff, Kjell Gunnar. 2009. Strategisk økonomistyring. Universitetsforlaget.. 200 s.
Jacobsen, Dag Ingvar. 2012. Organisasjonsendringer og endringsledelse.. 2. utg. Fagbokforlaget. 100 sider
Kuvaas, Bård og Anders Dysvik. 2012. Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser : evidensbasert HRM. 2. utg. Fagbokforlaget. kap. 4, 5, 6 og 7 (100 s)
Marthinsen, Mette og May Britt Postholm. 2012. Personalutvikling i en lærende organisasjon. Tapir akademisk forlag. Kap 3 og 4. 75 s
Martinsen, Øyvind L., red. 2009. Perspektiver på ledelse. 3. utg. Gyldendal akademisk. Kap. 2-7, 9,11-15,
Otterstad, Ann Merete og Jeanette Rhedding-Jones, red. 2011. Barnehagepedagogiske diskurser. Universitetsforlaget.. Kap 2 og 5-7 (56 s)
Seland, Monica. 2011. Livet i den fleksible barnehagen : muligheter og utfordringer i en barnehage i endring. Universitetsforlaget. Kap. 1,2 og 5-7 (100 s)
Øksnes, Maria. 2010. Lekens flertydighet : om barns lek i en institusjonalisert barndom. Cappelen Damm. Kap. 2- 4, 6 og 8 - 9. 84 s


Artikler:
Alvestad, M. 2004. Årsplaner i barnehagen – intensjoner og realiteter i praksis ?. Norsk pedagogisk tidsskrift. nr. 1. 15 s
Bang, Henning. 2008. Effektivitet i lederteam – hva er det, og hvilke faktorer påvirker det?. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 45 (3). 45 s.
Berg, Henning. 2010.. Dialog og kommunikasjon i ledergrupper. Tidsskrift for Norsk psykologiforening. nr. 1. 11 s.
Børhaug, K. og Lotsberg, D.Ø. 2010. Barnehageledelse i endring. Nordisk barnehageforskning. 2 (3). s. 79-94
Cejka, D. A. 2009. Ansvar og makt: om å konstruere bilder av barn gjennom språklig praksis. I: Solli, Arne,red. Den skrivende førskolelærer : om profesjonalitet og praksis. Fagbokforlaget. 15 s
Denham, S. 2012. The emotional bases of learning and development in early childhood education. I: Spodek, B. & O. Saracho, red., Handbook of Research on the Education of Young Children. 3rd ed. Routledge. 19 s
Eilifsen, M. 2012. Anerkjennende ledelse : pleasing eller aksjon?. I: Skoglund, R. I. og I. Åmot, I., red. Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. Universitetsforlaget. s. 168- 182
Einarsen, S., A. Skogstad, & L. Glasø. 2012. When leaders are bullies : concepts, antecedents and consequences.. I: Leonard, H.S. ... [et al.], eds., The Wiley-Blackwell handbook of the psychology of leadership, change and organizational development. Wiley Blackwell. 41 s.
Glasø, L, S. B. Matthiesen, M. Birkeland Nielsen & S. Einarsen. 2007. Do victims of workplace bullying portray a general personality victim profile?. Scandinavian Journal of Psychology. Vol 48. 313-319 (s6)
Glasø, Matthiesen, Birkeland Nielsen & Einarsen. 2007. Do victims of workplace bullying portray a general personality victim profile?. Scandinavian journal of psychology. 48. 313-319 (s6).
Hattie, John A. C. 2009. Visible learning : a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. Routledge. Kap1+3+11 (48 s)
Hodkinson, P., Biesta, G. og James, D. 2009. Understanding learning cultures. Educational review. 59 (4). 415-427
Jansen, Turid Thorsby. 2008. Å arbeide mot det ukjente : prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. I: Moser, Thamas og Mari Pettersvold, red. En verden av muligheter : fagområdene i barnehagen. Universitetsforlaget. s. 175-197
Klev, Roger, Morten Levin. 2009. Læring,meningsdanning og kunnskap i organisasjoner. I: Klev, Roger, Morten Levin. Forandring som praksis : endringsledelse gjennom læring og utvikling. 2. utg. Fagbokforlaget. Kap. 4., s. 90-110
Senge, Peter ... [et al.]. 2007. Forandringens formationer : udfordringerne i at bevare fremdriften i den lærende organisation. Klim. Kap.2, s 47-72
Smith, A. 2009. A case study of learning. Architecture and reciprocity. International Journal og Early Childhood. 41(1). 17 s
Sommer, D., Pramling Samuelsson, I. og Hundeide, K. 2010. I : Sommer, Dion : Child perspectives and children's perspectives in theory and practice. Springer. 41 s
Østrem, Solveig ...[et al.]. 2009. Alle teller mer : en evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Rapport 1/2009. Høgskolen i Vestfold. Delprosjekt 1 (s.17-49), Delprosjekt 6 (s.161-188) og Oppsummering (s.189-207)
Østrem, Solveig. 2007. Barnehagen som læringsarena : realisering av tanken om anerkjennelse. Nordisk pedagogikk 3/2007. 277-290


Tidsskrift:
NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst. Kunnskapsdepartementet. del II, 81 s

Annet:
OECD. 2006a. Starting Strong II. Early Childhood Education and Care.. Kap 5 Substantial Public Investment in Services and the Infrastructure. http://www.oecdbookshop.org/oecd/display.asp?lang=EN&sf1=identifiers&st1=912006031p1


Anbefalt litteratur
Bøker:
Avolio, Bruce J. 2005. Leadership development in balance : MADE/born. L. Erlbaum Ass.. Kap. 1,2,3,4 og 6 (80 s).
Børhaug, Kjetil ... [et al.]. 2011. Styring, organisering og ledelse i barnehagen. Fagbokforlaget
Daft, Richard L. 2012. Organization theory and design. 11th ed. South-Western Cengage Learning. kap. 6
Ekman, Gunnar. 2004. Fra prat til resultat : om lederskap i hverdagen. Abstrakt forlag
Kabat-Zinn, Jon. 2009. 108 leksjoner i mindfulness : bevisst tilstedeværelse i hverdagen. Arneberg forl
Katzenbach, Jon R., Douglas K. Smith. 1993. The wisdom of teams : creating the high-performance organization. Harvard Business School Press. (kap 5,6,8 )
Lenz Taguchi, Hillevi. 2010. Bortenfor skillet mellom teori og praksis : en introduksjon til intra-aktiv pedagogikk i barnehagefeltet. Fagbokforlaget. Kap. 1 og 2
Rønning, Rune, Glasø, Lars et al. 2013. Livet som leder: lederundersøkelse 3.0. 1. Fagbokforlaget, Bergen. 569
Røys, Helge. 2007. Pedagogikk i barnehagen : grunnbok for førskolelærere. Damm. Kap. 5: Om didaktikk
Sørhaug, Tian. 1996. Om ledelse : makt og tillit i moderne organisering. Universitetsforlaget
Yukl, Gary A. 2013. Leadership in organizations. 8th ed. Pearson Education. kap 4, 30 sider


Artikler:
Alvestad, M. og A. Berge. 2009. Svenske førskolelærere om læring i planlegging og praksis relatert til den nasjonale læreplanen. Nordisk barnehageforskning. 2 (2). 12 s
Andersen, Svein S. og Øyvind Sæther. 2008. Kompetansemobilisering for prestasjonsutvikling : hvordan oppnår vi fremragende resultat med vanlige medarbeidere. Magma. nr. 1. Alternativt lastes ned : http://www.econa.no/kompetansemobilisering-for-prestasjonsutvikling
Arnulf, Jan Ketil. 2008. Refleksjonsevne i ledergrupper som inngangsport til organisasjonsendring.. Tidsskrift for Norsk psykologforening. 45 (3). s 287-294 (7s)
Befring, E. 1997. The Enrichment Perspective : a spesial educational approach. Remedial and special education. 18 (3). s 182-187, 110 sider
Brochmann, Helene, Solvej Mose Mailund. 2010. Se med forældrenes øjne : introduktion. Danmarks Evalueringsinstitut. (26 s.). (http://www.eva.dk/projekter/2009/foraeldrevinkler-paa-kvalitet-i-dagtilbud/projektprodukter/)
Glosvik, Ø. 2010. Systemisk tenking som grunnlag for leiing - Ein innfallsvinkel til lærande organisasjonar?. Norsk pedagogisk tidsskrift. 94 (4)
Hein, Helle Hedegaard. 2009. Primadonnaen, præstasjonstripperen, prgamatikeren og lønmotagen, ledelse i dag. Ledelseidag.dk. nr. 4. (https://www.lederne.dk/ledelseidag/Artikler/Seogeftermndogaar/2009/nr4april/praesentationafnyarketypemodel.htm)
Hein, Helle Hedegaard. 2009. Primadonnaen, præstasjonstripperen, prgamatikeren og lønmotagen. Ledelseidag.dk. nr. 4
Søndenå, K. 2006. Kollektiv refleksjon – om ”skravl” som grunnlag for demokratisk personalsamarbeid. Barnehagefolk. 06/1


Emneoversikt
Programmet består av fire delkurs i tillegg til ledertreningssamlinger:

Delkurs 1 – Strategisk ledelse og strategisk økonomistyring
Strategisk utvikling av barnehage
Prosjektoppgave: strategisk forståelse av egen organisasjon
Virksomhetsstyring og økonomiforståelse

Delkurs 2 – Ledelse og utvikling av personalressurser
Forvaltnings- og arbeidsrett applisert til norske barnehager
Kulturutvikling, personalutvikling og motivasjon
Ledelse og ledertrygghet
Utvikling av team, teambevissthet og selvledelse


Delkurs 3 – Barns utvikling og læring, samarbeid og veiledning av ansatte
Kjennskap til den norske barnehagen i et flerkulturelt samfunn
Forbedring av barnehagens kvalitet
Hva kjennetegner en god og meningsfull barnehage?
Barns rettigheter og samspill med foreldre og andre aktører

Delkurs 4 – Endring og utvikling
Trygghet på egen identitet og reflektert holdning til egen og andres kulturelle identitet og integritet
Lederutvikling basert på teamorientering og ferdighetstrening i ledelse
Kunnskap og forståelse om hvordan gode og lærende organisasjoner kan utvikles med tanke på barns læring, utvikling og vekstmiljø, samt med tanke på medarbeidernes ressurser


Ledertrening
Som en del av programmet vil det parallelt med de faglige delkursene bli gjennomført ledertrening for studentene. Ledertreningen vil være en kombinasjon av introduksjonsforelesninger, øvelser og tilbakemeldinger. Hensikten er å øve studentene til trygghet i krevende ledelsessituasjoner. Temaene som tas opp i dette masterprogrammet er Kommunikasjon og påvirkning og Ledelse og mak.

I ledertreningen vil det bli arbeidet med studentenes egne ledelsesprofiler både for å vurdere hvordan en selv som leder bruker sine ressurser på en god måte og som grunnlag for å utvikle eget lederskap. Utarbeidelse av individuelle handlingsplaner og hvordan disse kan implementeres i utføringen av eget lederskap står sentralt. Ledertreningen vil bli gjennomført tre ganger i løpet av studiets tre semestre.

Dataverktøy
Itslearning

Læreprosess og tidsbruk
Programmet gjennomføres over fire delkurs a tre dager, og i tillegg kommer ledertrening, på i alt 5 dager. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert til to timer pr. student som går masterprogrammet som vanlig program. For studenter som tar masterprogrammet som sitt avsluttende program er veiledningen estimert til seks timer.


Eksamen
Studentene evalueres gjennom en prosjektoppgave, 18 studiepoeng, og prosessevaluering, 12 studiepoeng. Prosessevalueringen består av 2 skriftlige hjemmeeksamener som hver teller 50 % av karakteren på prosessevalueringen, 12 studiepoeng. Alle eksamenselementene må bestås for at vitnemålet i programmet skal bli tildelt.

Prosjektoppgaven kan skrives i grupper på inntil tre personer. Prosessevalueringen ( skriflige hjemmeksamener ) skal løses individuelt.

For studenter som tar dette som sitt avsluttende Master of Management Program, gjelder følgende :
Studentene evalueres gjennom en prosjektoppgave, 24 studiepoeng, og prosessevaluering, 6 studiepoeng. Avsluttende prosjektoppgaven kan skrives i gruppe på inntil 2 studenter. Prosessevaluering skal løses individuelt.
Prosessevalueringen består av 2 skriftlige hjemmeeksamener der hver av disse teller 50 % av karakteren på prosessevaluering, 6 studiepoeng.

Alle eksamenselementene må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.


Eksamenskode(r)
MAN 30301 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3030, 18 studiepoeng.
MAN 30311 - Prosessevaluering; teller 100 % for å oppnå karakter i kurset MAN 3031, 12 studiepoeng.

Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.

For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
MAN 30321 - Prosjektoppgave; teller 100 % for å oppnå karakter i kurset MAN 3032, 24 studiepoeng.
MAN 30331 -Prosessevaluering; teller 100 % for å oppnå karakter i kurset MAN 3033, 6 studiepoeng.

Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.


Hjelpemidler til eksamen


Kontinuasjon
Ved neste ordinære eksamensgjennomføring.

Tilleggsinformasjon