MAN 3025/3026/3027/3028 Digital kommunikasjonsledelse

GJELDER FOR STUDIEÅRET 2016/2017

MAN 3025/3026/3027/3028 Digital kommunikasjonsledelse


Kursansvarlig
Guri Hjeltnes, Tor Bang, Mona K Solvoll

Institutt
Institutt for kommunikasjon og kultur

Semester
Se studieplan for aktuelt studium

Studiepoeng
30

Undervisningsspråk
Norsk og engelsk

Innledning
Digitalisering, nettverksteknologi og sosial programvarehar ført til raske og dramatiske endringer i kommunikasjonen. Utviklingen av web 2.0-teknologien har åpnet for en ny samarbeidskultur på nett. Sosiale medieplattformer har skapt nye møteplasser og muligheter for å dele informasjon, kunnskap og erfaringer i et omfang mennesket aldri tidligere har sett eller erfart. Utviklingen skjer i rekordfart og har dyptgripende konsekvenser for hvordan virksomheter og organisasjoner må forholde seg til omverdenen og eget tjenestetilbud.

Ny teknologi og nye publikumsmønstre stiller skjerpede krav til organisering og koordinering av ressurser. Muligheter for påvirkning og maktutøvelse forskyves, og dette skaper nye etiske dilemmaer og utfordringer. Tradisjonell ledelsesutøvelse kommer til kort. Den må suppleres med kunnskap om den sosiale dynamikken som nettverksteknologien åpner for.

Executive Master of management-programmet ”Digital kommunikasjonsledelse” åpner opp for og gir innsikt og kompetanse på dette brede feltet av vårt samfunnsliv. Den sosiale mediesfæren byr på utfordringer i forhold til kommunikasjon, påvirkning og omdømmehåndtering. Mange opplever tapet av kontroll med eget renommé som utfordrende. Organisasjoners identitet og lederes integritet settes på prøve. Grunnleggende spørsmål om hvem jeg eller vi er og ønsker å være, må stilles på nytt i kjølvannet av den teknologiske utviklingen. Samtidig gir nettverksstrukturen og den dialogbaserte kommunikasjonen helt nye muligheter for markedsføring, merkevarebygging og forretningsutvikling. Flere virksomheter ser etter hvert verdien av åpne innovasjons- og produksjonsprosesser der dialog med brukerne i sosiale medier spiller en avgjørende rolle. Det skorter imidlertid på erfaring og kunnskap om hvordan slike strategier bør ledes og organiseres. Det samme gjelder for strategisk arbeid med rekruttering, mobilisering og lobbying gjennom sosiale medier.

Organisasjoner og virksomheter er preget av en eller annen form for hierarki, mens sosial programvare som teknologi er utformet på et markedsprinsipp - muligheten for at alle kan delta er tilstede. Å interagere i det sosiale medielandskapet på sin fritid er noe helt annet enn i en arbeidskontekst. Betydningen av å utforme en overordnet strategi og legge en strategisk plan for hvilken deltakelse virksomheten forventer av den ansatte, blir viktig dersom verktøyene skal tas i bruk slik de er tenkt.

Executive Master of Management-programmet “Digital kommunikasjonsledelse” er utviklet spesielt og spisset for å gi deltakerne kunnskap om og forståelse for drivkreftene i utviklingen av kommunikasjonsformer.

Gjennom teoretisk og erfaringsbasert undervisning og med utgangspunkt i relevant forskning og konkrete case skal deltagerne få modeller og verktøy for å analysere og håndtere nye kommunikasjonssituasjoner – med et særskilt fokus på utfordringer og muligheter for egen virksomhet.

Modellen har denne struktur:

Fem moduler á fire dager – for bedre å dekke opp flere tema gjennom løpet og dermed skape en reell fleksibilitet i programutformingen – og dels fordi vi erfaringsmessig tror det kan være en fin variant, ut fra pedagogiske og praktiske hensyn.

Den tredje modulen gjennomføres ved Department of Journalism ved New York University, der vi møter forelesere fra dette universitetet og andre amerikanske fagmiljøer. Samlingen vil gi kunnskap, perspektiv og inspirasjon fra et land som på flere måter har vært i førersetet på disse områdene, ikke minst hvordan et svakt lovverk om personvern åpner for micro-targeting, basert på tilgang til, og kunnskap om forbrukerdata, "Big Data".

Etiske aspekter ved ledelse i det nye medielandskapet vil bli vektlagt, Øyvind Kvalnes vil bidra på flere av modulene, med forelesninger, gruppearbeid og dilemmatrening.


    Læringsmål
    Kunnskapsmål
    Kjenne til og forstå sentrale drivkrefter for brukerinvolvering og dialog i sosiale nettverk. Forstå hvordan sosiale nettverk skaper nye identiteter og selvforståelser i organisasjoner. Utvide et ledelsesperspektiv til å inkludere mulighetene og utfordringene som foreligger i digitale medier og nettverk.

    Ferdighetsmål

    Kunne analysere og evaluere en virksomhets sosiale mediepraksis opp i mot sentrale forskningsfunn og relevante case-erfaringer. Kunne omsette denne kunnskapen inn i konkrete strategier for innovasjon/tjenesteutvikling og kommunikasjon/lobbying/omdømmehåndtering i egen eller annen virksomhet. Kunne anvende forskningsfunn i praktisk arbeid med sosiale medier – enten i kommunikasjons/lobbyøyemed eller for innovasjon/forretningsutvikling. Kunne analysere dilemmaer i tilknytning til digital nettverksbygging.

    Generell kompetanse/holdningsmål
    Verdsette forskningsbasert kunnskap som kilde til mer målrettet og strategisk forankret arbeid med nye kommunikasjonsstrukturer og nettverksteknologi. Innsikt i etiske problemstillinger knyttet til det nye mediefeltet. Bevisstgjøring om ansvaret ved å besitte kunnskap om dynamikken i digitale medier.

      Forkunnskaper
      Fullført bachelorgrad, tilsvarende 180 studiepoeng, og 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår

      Obligatorisk litteratur
      Bøker:
      Brønn, Peggy Simic ... [et al.]. 2012. Sosiale medier fra innsiden og ut : intern samhandling og dialog. Kommuneforlaget
      Carlsen, Arne, Stewart Clegg, Reidar Gjersvik. 2013. Idea work : om profesjonell kreativitet. 2. rettet oppl. Cappelen Damm akademisk
      Enjolras, Bernard ... [et al.]. 2013. Liker - liker ikke : sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet. Cappelen Damm akademisk
      Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfriet samfunn. Cappelen Damm Akademisk. 226
      Lai, Linda. 1999. Dømmekraft. Tano Aschehoug. 215 sider
      Larsen, Svein og Mona K. Solvoll. 2012. Medieplanlegging. Fagbokforlaget. 280 sider
      Li, Charlene. 2010. Open leadership : how social technology can transform the way you lead. Jossey-Bass. 311 sider
      Penenberg, Adam L. 2009. Viral loop : from Facebook to Twitter, how today's smartest businesses grow themselves. Hyperion


      Bokutdrag:
      Boyd, Dana. 2011. Social Network Sites as Networked Publics: Affordances, Dynamics, and Implications.. I: Papacharissi, Zizi : A Networked self : identity, community, and culture on social network sites. Draft version. Routledge. http://www.danah.org/papers/2010/SNSasNetworkedPublics.pdf
      Brass, D.J.. 2012. A Social Network Perspective on Organizational Psychology. The Oxford handbook of organizational psychology. Volume 1. Oxford University Press. http://www.linkscenter.org/papers/brassoxford.pdf
      Dutton, William H. 2005. The internet and social transformation : reconfiguring access. I: Dutton, William H ... [et al.], ed : Transforming enterprise : the economic and social implications of information technology. MIT Press. http://sociotech.net/wiki/images/2/2e/Dutton_text_05.pdf
      Slaatta, Tore. 2002. Konvergens, kontroll og kreativitet. 1. Gyldendal. 13 - 40. Publiseres på itslearning


      Artikler:
      Gagné, M. 2009. A Model og Knowledge-sharing Motivation. Journal of Human Resource Management. 48 (4). pp.571-589. http://selfdeterminationtheory.org/SDT/documents/2009_Gagne_HRM.pdf
      Hansen, Morten T., Nitin Nohria and Thomas Tierney. 1999. What’s your strategy for managing knowledge?. Harvard business review. Mar 01
      McAfee, Andrew P. 2006. Enterprise 2.0: The Dawn of Emergent Collaboration. MIT Sloan Management Review. 8 sider
      Orlikowski, Wanda J. 2007. Sociomaterial Practices : Exploring Technology at Work. Organizational studies. 28 (9). 13 sider. http:oss.sagepub.com/content/28/9/1435.abstract
      Stenmark, Dick. 2005. Knowledge Sharing on a Corporate Intranet : Effects of Re-Instating Web Authoring Capability. ECIS 2005 Proceedings. http://aisel.aisnet.org/cgi/viewcontent.cgi?article=1001&context=ecis2005
      Sørhaug, Tian. 2001. Fra on time til online. Mot en ny sosial kontrakt? Arbeid, kunnskap og organisering i den "nye"økonomien.. Horisont : næringspolitisk skriftserie


      Artikkelsamling:
      Hjeltnes, Guri, Mona K. Solvoll og Tor Bang (reds.). 2015. DIgital kommunikasjonledelse. Artiklene publiseres hovedsaklig digitalt til de respektive samlingene.

      Anbefalt litteratur
      Bøker:
      Hannemyr, Gisle... [et al.]. 2015. Digitale medier : teknologi, anvendelser, samfunn. 3. utg. Universitetsforlaget. 216 s
      Krokan, Arne. 2010. Den digitale økonomien : om digitale tjenester, forretningsutvikling og forretningsmodeller i det digitale nettsamfunnet. Cappelen akademisk forlag. Kapittel 1-4, 6-8, 10-11
      Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi : digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Cappelen Damm Akademisk. 176
      Lai, Linda. 2014. Makt og påvirkningskraft : hvordan få gjennomslag på jobb. Cappelen Damm akademisk. 185. Boken er anbefalt, ikke obligatorisk. Den vil imidlertid bli berørt i undervisningen i modul 5.
      Rasmussen, Terje. 2008. Nettverksformelen : hvordan det sosiale livet henger sammen. Unipub. 226 sider
      Aalen, Ida. 2015. Sosiale medier. Fagbokforlaget. 286


      Emneoversikt

      Digital kommunikasjon
      Enterprise 2.0, organisasjonen i nettverkssamfunnet
      Politisk kommunikasjon; "Big Data"
      Kommunikasjonsplanlegging
      Påvirkning og ledelse


      Dataverktøy


      Læreprosess og tidsbruk
      Programmet gjennomføres over fem samlinger, totalt ca. 150 timer. Veiledningstilbudet vil være noe ulikt på de forskjellige Masterprogrammene. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert til to timer pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende er veiledningstilbudet estimert til totalt seks timer pr oppgave.


      Eksamen
      Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 18 studiepoeng og en individuell 48 timers hjemmeeksamen, 12 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektoppgaven kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer.

      For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
      Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 24 studiepoeng og en 48 timers individuell hjemmeeksamen, 6 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektoppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil to personer.


      Eksamenskode(r)
      MAN 30251 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3025, 18 studiepoeng.
      MAN 30261 - 48 timers individuell hjemmeeksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3026, 12 studiepoeng.
      Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.

      For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
      MAN 30271 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3027, 24 studiepoeng.
      MAN 30281 - 48 timer individuell hjemmeeksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3028, 6 studiepoeng.
      Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.


      Hjelpemidler til eksamen


      Kontinuasjon
      Ved neste ordinære eksamensgjennomføring.

      Tilleggsinformasjon
      Guri Hjeltnes er professor II i journalistikk ved Institutt for kommunikasjon og kultur, Handelshøyskolen BI. Hun har en doktorgrad (dr. philos) i historie fra Universitetet i Oslo. Hun har bl.a. vært fagansvarlig for Master of management-programmet ”Flermedial ledelse” som gikk på BI i årene 2007-2011 og vært med på å utarbeide den årlig Mediehusrapporten som vil bli videreutviklet i 2012 som forskningsmessig basis for dette nye programmet.

      Mona Solvoll er førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur, Handelshøyskolen BI. Hun har doktorgrad (PhD) fra Handelshøyskolen BI og hovedfag i medievitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun forsker i hovedsak på organisatorisk endring anvendt på medieindustrien. I sitt siste forskningsprosjekt undersøkte hun hvordan innføringen av brukerbetaling hos lokale nettaviser påvirker annonsemulighetene.

      Tor Bang er førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur, Handelshøyskolen BI. Han har doktorgrad (PhD) fra Universitetet i Bergen og hovedfag i medievitenskap fra Universitetet i Oslo. Han har siden 2003 vært en av arrangørene "Washingtonseminaret". Hans hovedforskningsområde er public relations, medieøkonomi og moderne medier.