MAN 2916/2917/2918/2919 Ledelse i klinikken - KONTINUASJONSEKSAMEN

GJELDER FOR STUDIEÅRET 2013/2014

MAN 2916/2917/2918/2919 Ledelse i klinikken - KONTINUASJONSEKSAMEN


Kursansvarlig
Egil Marstein

Institutt
Institutt for innovasjon og økonomisk organisering

Semester
Se studieplan for aktuelt studium

Studiepoeng
30

Undervisningsspråk
Norsk

Innledning
Kurset er utviklet delvis på basis av den erfaring BI har gjort gjennom flere års samarbeid med helsesektoren, innenfor undervisning og forskning. Det er basert på mange års nært samarbeid med nøkkelpersoner i forvaltningen og i de kliniske miljøene.

Målgruppe
Dagens klinikkledere i helseforetak
De som er utpekt – eller tar mål av seg til å være morgendagens ledere i klinikken
Observatører fra toppledelse og forvaltning som ønsker å forstå bedre klinikkens fungerende infrastruktur

Mål
Ledelse på klinikknivå adresserer helseforetakenes grunnleggende mandat for leveranse av høyspesialiserte helsetjenester. Sektoren skal være leveransedyktig innenfor gitte ressursrammer og med forsvarlig klinisk kvalitet.

Overordnede læringsmål:
Offentlig helsesektor etterlyser et forbedret lederskap i helseforetak. Gjennom dette programmet introduseres ny kunnskap innen organisasjons- og ledelsesmetoder, verktøy og prosesser i kliniske miljøer som:

- Styrker sektorens måloppnåelse
- Bidrar til å utvikle en sektorstandard for ledelsesbegreper
- Styrker kunnskapsforståelse og kunnskapsprakssis

Deskriptive læringsmål for programmet

Kunnskaper Ferdigheter Holdninger/Generell kompetanse
  • Innsikt i klinikkens ”vesen”; dvs., forstå klinikkens kulturer og betingelsene for dens væremåte.
  • Forstå klinikkens formelle rolle.
  • Forstå ledelse og styringsprosessene; formelle og uformelle.
  • Forstå hvorledes klinikken spiller sammen med andre klinikker og fagmiljøer i sykehuset.
  • Forstå betydningen av innovasjonsprosesser.
  • Kunne utvikle en motiverende lederstil som vil være overgripende i forhold til forskjellige profesjoner og kulturer.
  • Være i stand til å sette klinikkens virksomhet inn i en formell styringskontekst som del av helseforetakets helhetlige styringsbilde.
  • Være i stand til å iverksette plan-, forankring -implementerings- og oppfølging/avviksstyringsprosesser.
  • I samarbeid med andre klinikkledere, være i stand til å utvikle integrerte behandlingsforløp som fremmer behandlings rasjonalitet og økonomisk effektivitet.
  • Kunne bygge opp og iverksette visjonsbaserte plan og styringsprosesser som best ivaretar forbedringsbehov.
  • Historisering av det moderne, institusjonsbaserte helsevesen.
  • Grunnleggende innsikt i helsetjenestens profesjonssosiologi.
  • Motivasjonsteorier.
  • Lederstil og ledelsesprosesser spesielt knyttet til visjonsdrevne strategiprosesser.
  • Selvledelse knyttet til ledelse i kliniske mikrosystemer.
  • Behandlingslinje; teorier - konsepter – modeller.
  • Kvalitetstenkning i moderne sykehus.

    Forkunnskaper
    Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår

    Obligatorisk litteratur
    Bøker:
    Arntzen, Elisabeth. 2007. En forutsigbar helsetjeneste : kvalitet og orden i eget hus. Gyldendal akademisk. 218
    Erichsen, Vibeke, red. 1996. Profesjonsmakt : på sporet av en norsk helsepolitisk tradisjon. Tano Aschehoug
    Haug, Kjell , Oddvar M. Kaarbøe og Trond E. Olsen, red. 2009. Et helsevesen uten grenser?. 2. utg. Cappelen akademisk forlag. 358
    Hennestad, Bjørn og Øyvind Revang. 2006. Endringsledelse og ledelsesendring : endringslæring for praktisk orienterte teoretikere og reflekterte praktikere. Universitetsforlaget. 225
    Magnussen, Jon, Karsten Vrangbæk and Richard B. Saltman, eds. 2009. Nordic health care systems : recent reforms and current policy challenges. McGraw-Hill/Open University Press. 329. http://www.euro.who.int/observatory/Studies/20091021_2 (Kan lastes ned som Pdf fil)
    Martinsen, Øyvind L., red. 2009. Perspektiver på ledelse. 3. utg.. Gyldendal akademisk
    Nelson, Eugene C., Paul B. Batalden and Majorie M. Godfrey, eds. 2007. Quality by design : a clinical microsystems approach. Jossey-Bass
    Nordby, Halvor. 2009. Kommunikasjon og helseledelse. Cappelen akademisk forlag. 130
    Olsen, Jan Abel. 2006. Helseøkonomi : effektivitet og rettferdighet. Cappelen akademisk forl. 154
    Tjora, Aksel, red. 2008. Den moderne pasienten. Gyldendal akademisk

    Anbefalt litteratur
    Bøker:
    Esping-Andersen, Gøsta, with Duncan Gallie, Anton Hemerijck and John Myles. 2002. Why we need a new welfare state. Oxford University Press
    Freidson, Eliot. 2001. Professionalism : the third logic. Polity Press
    Greenhalgh, Trisha ... [et al.]. 2005. Diffusion of innovations in health service organisations : a systematic literature review. BMJ Books Blackwell
    Hamowy, Ronald. 2007. Government and public health in America. Edward Elgar
    Kjekshus, Lars Erik. 2004. Organizing for efficiency : a study of Norwegian somatic hospitals. Department of Political Science, Faculty of Social Sciences, University of Oslo : Unipub
    Wickramasinghe, Nilmini, Jatinder N. D. Gupta and Sushil K. Sharma, eds. 2005. Creating knowledge-based healthcare organizations. Idea Group Publishing

    Tidsskrift:
    Bate, Paul. 2000. Changing The Culture of a Hospital: From Hierarchy to Networked Community. Public Administration. Vol. 78, No. 3. (485-512)
    Foster, Tine (m.fl.). April 2008. Residency Education, Preventive Medicine and Population Health Care Improvement: The Darmouth-Hitchcock Leadership Preventive Medicine Approach. Academic Medicine. Vol. 83, No. 4
    Hjellebrekke, Johannes. 24.10.2001. Om makt og medisin med utgangspunkt i Pierre Bourdieu sin sosiologi. "Makt og Medisin” ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin. Universitet i Oslo
    Joyce E., Remus Ilies and Megan W. Gerhardt. 2002. Personality and Leadership: A Qualitative and Quantitative Review. Journal of Applied Psychology. Vol. 87, No. 4. 765 – 780
    Llewellyn, Sue. 2001. Two-way Windows’: Clinicians as Medical Managers. Organization Studies. 22/4. pp 593 – 623
    McAlerney, Ann Scheck, (m.fl.). Spring 2005. Developing Effective Physician Leaders: Changing Cultures and Transforming Organizations. Research and Perspective on Health Care. Vol. 83, No. 2
    Ogrinc, Greg (m.fl.). 2008. The SQUIRE (Standards for QUality Improvement Reporting Excellence) guidelines for quality improvement reporting: Explanation and elaboration. Quality and Safety in Health Care. 1 – 20

    Annet:
    Baldridge National Quality Program. National Institute of Standards and Technology; United States Department of Commerce, Gaithersburg, MD, USA
    Scheinin, Martin (red.). 2001. Welfare State and Constitutionalism – Nordic Persepctives. The Research Programme “Norden och Europa. The Nordic Council of Ministers, Copenhagen


    Emneoversikt
    Modul 1 - Klinikkens arena
    - Klinikkens vesen
    - Profesjonssosiologi
    - Arbeidsmiljø
    - Kulturer
    Modul 2 - Klinikkens rolle
    - Mandat
    - Organisering
    - Autoritet
    - Ansvar
    Modul 3 - Klinikkens prosesser
    - Kvalitet
    - Ressurser
    - Samspill
    Modul 4 - Klinikkens verdikjede
    - BHL
    - Pasientfokus
    - Brukerperspektiv
    - Samhandling
    Modul 5 - Klinikkens visjoner
    - Forskning
    - Kunnskapsutvikling
    - Innovasjoner
    - Inspirasjon
    Modul 6 - Klinikkens fremtid
    - Sektorutvikling
    - Globalisering
    - Nettverk
    - Profesjonene
    - Org. og ledelse

    Dataverktøy
    Benyttes ikke særskilt i dette kurset

    Gjennomføring
    Programmet gjennomføres over seks samlinger, totalt ca. 150 timer. Veiledningstilbudet vil være noe ulikt på de forskjellige Masterprogram. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veledningstilbudet er estimert til en time pr. student som går Masterprogrammet som vanlig program. For studenter som tar Masterprogrammet som sitt avsluttende program er veiledningstilbudet estimert til tre timer.


    Eksamen
    Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 18 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 12 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål for programmet skal bli tildelt. Prosjektoppgaven kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer.

    For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
    Studentene evalueres gjennom individuell prosjektoppgave, 24 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 6 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.

    Eksamenskode(r)
    MAN 29161 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 29161, 18 studiepoeng.
    MAN 29171 - 5 timers skriftlig eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2917, 12 studiepoeng.
    Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.

    For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
    MAN 29181 - individuell prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2918, 24 studiepoeng.
    MAN 29191 - 5 timers individuell skriftlig eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2919, 6 studiepoeng.
    Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.

    Hjelpemidler til eksamen
    Alle

    Kontinuasjon
    Ved neste ordinære gjennomføring av kurset.

    Tilleggsinformasjon
    Modul 1: Klinikkens arena (forstå hvor du er)
    Fokus er på norsk helsepolitikk i nyere tid; særlig perioden etter 1970 da det innledes en epoke med ressursmangel, kapasitetsnedbygging og endringer i spesialisthelstjenestens ledelse- og eierstruktur. Utviklingen av moderne medisin, medisinsk og administrativ teknologi samt samfunnets økende etterspørsel etter helsetjenester vurderes i forhold til hvordan helsetjenestene finansieres, organiseres og ledes. Nyere helsereforms betydning for de krav og forventinger som stilles til klinisk virksomhet analyseres i forhold til konflikter mellom forvaltningens instrumentelle rasjonalitet og klinikkens mer verdibaserte logikk og profesjonsetikk. Interessentperspektiver diskuteres i den grad det søkes å utøve press på beslutningsprosesser i helseforetaket.

    Læringsmål
    Kunnskap om:
    • Historikken bak oppbygging av de moderne spesialisthelsetjenestene
    • Dagens styringspremisser
    • Organisering av klinisk kjernevirksomhet
    • Klinikkledelsens ledelsesstrukturer
    • Profesjonssosiologi; fagmiljøenes historiske karakter og kulturer
    • Maktperspektiver – interessentinnflytelse
    • Beslutningsprosesser

    Obligatorisk litteratur
    Erichsen, Vibeke (red.); ”Profesjonsmakt. På sporet av en norsk helsepolitisk tradisjon”, Tano Aschehoug, Oslo 1996
    Tjora, Aksel; Den moderne pasienten, 2008, Gyldendal Akademiske
    Kjell Haug, Oddvar M. Kaarbøe, Trond E. Olsen, "Et helsevesen uten grenser?", Cappelen Akademisk Forlag, 2009 (358)

    Varighet: 3 dager

    Modulansvarlig 1. amanuensis Egil Marstein:


    Modul 2: Klinikkens rolle (forstå hva du er endel av)
    En klinikkenhet er en av helseforetakets sengeavdelinger. Fokus er pasientrelatert arbeid fra konsultasjoner/diagnosearbeid til innlegging, behandling og pleie. Den enkelte avdeling i en klinikk inngår normalt i en større organisatorisk enhet hvor flere spesialiteter kan være knyttet sammen basert på komplimentær medisinsk kunnskapspraksis, felles bruk av medisinsk teknologi og støttevirksomhet som i sum skal gagne både målet om effektiv ressursutnyttelse så vel som pasienthensyn.

    Modulen tar for seg klinikkens mandat og myndighet, ansvar og forpliktelser slik disse manifisteres gjennom lover, oppdragsdokument og foretaksinterne retningslinjer. De er fokus på forpliktende plan- og styringsprosesser hvor klinikkens ressurspersoner er forpliktet til å medvirke. Det er fokus på klinikkens personalmessige sammensetting og hvordan disse formelt er satt til å forvalte klinikkens forpliktelser. En ser på klinikkens organisatoriske oppbygging og samspill med andre klinikkmiljøer.

    Læringsmål:
    Kunnskap om:
    • Medisinske strukturer i foretaket
    • Klinikkens faglig oppbygging og organisering
    • Samhandling mellom klinikker - fagmiljøer
    • Utvikling av resultatindikatorer for klinikkens virksomhet
    • Utvikling av kliniske forbedringsprosesser

    Obligatorisk litteratur
    Jan Abel Olsen, "Helseøkonomi. Effektivitet og rettighet", Cappelen Akademisk Forlag, 2006 (154s)

    Varighet: 3 dager

    Modulansvarlig: Dr. med Anne Karin Lindahl (BI forsker II)


    Modul 3: Klinikkens prosesser (forstå mulighetene)
    Det fokuseres på styrings- og ledelsesprosesser i kliniske mikrosystemer og disses forbindelser til meso - makro; hvordan oppgaver fordeles og gjennomføres, oppfølges og hvordan avvik kan fungere som viktige lærings- og forbedringsrutiner. Pasientsikkerhet og behandlingskvalitet vurderes i lys av forskningsbaserte konsepter og modeller for fremragende klinisk praksis. Lederrollen tydeliggjøres gjennom uformelle og formelle prosesser. Analyser av lederstil baseres på empiriske funn fra internasjonal forskning. Betydning av klinikkens strategisk tilnærming eksemplifiseres gjennom visjons- og verdibaserte ledelse (”mission-based planning”). Kunnskapsparadigmer knyttet til profesjonsteori trekkes inn for å kunne se muligheter for forbedret tverrfaglig samarbeid som styrker både pasienthensyn og behovet for rasjonelle helsetjenesteutvikling. Sammenheng mellom klinisk forbedringspraksis og helseforetakets overordnede mål sees på både systemisk og som kulturfenomen.

    Læringsmål
    Kunnskap om:
    • Organisering og implementering av behandlingslinjer
    • Organisering av faglige støtteregimer
    • Organisert kvalitetsarbeid - pasientsikkerhet
    • HMS-arbeid
    • Forbedringsarbeid i kliniske mikrosystemer

    Obligatorisk litteratur
    Elisabeth Arntzen, En forutsigbar helsetjeneste. Kvalitet og orden ieget hus", Gyldendal Akademisk, 2007 (218s)

    Varighet: 3 dager

    Modulansvarlig: Dr. med/PhD Christian von Plessen, Helse Bergen HF


    Modul 4: Klinikkens verdikjede (forstå din betydning for helheten)
    Fokus er på pasientens behandlingsvei fra innlegging til utskrivning av ferdigbehandlet pasient. Klinikkens samhandling med kommunehelsetjenesten tydeliggjøres. Denne ”verdikjeden” eller ”behandlingslinjen” vil bli gjennomgått i forhold til lovhjemlet krav til forsvarlig behandling pålegg om effektiv bruk av helseforetakets ressurser. Modulen vil gå gjennom klinikkens prosesser som nettopp fokuserer på kvalitet og kostnader. Klinikkorganisasjonens betydning som både legitimerende tilrettelegger av samarbeid på tvers av organisatoriske skillelinjer (linje – matriser) vil bli analysert. Fokus på klinikkens behov for kontinuerlig kunnskapsutvikling vil være eksempler for den lærende organisasjon. Likeledes legges integrering av forskningsansvar inn som målbar aktivitet; også sett i et langs verdiskapingsperspektiv. Styringsverktøy for kliniske mikrosystemer vil bli presentert. Her integreres kliniske data (behandlingsinfo), systemdata (ressurser – produksjon) og pasientdata (opplevd kvalitet) som styringsparameter.

    Læringsmål:
    Kunnskap om:
    • Etablering av behandlingsplan
    • Oppfølging av behandlingsplan
    • Organisering av samspill mellom kliniske behandlingsenheter
    • Formelle og uformelle forbedringsprosesser

    Obligatorisk litteratur
    Nelson, Eugene C., Batalden, Paul B., Godfrey, Majorie M., ”Quality by Design. A Clinical Microsystem Approach”, Jossey-Bass, John Wiley & Sons, Inc., 2007

    Varighet: 3 dager

    Modulansvarlig: Dr. med Anne Grimstevd Kvalvik, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

    Modul 5: Klinikkens Visjoner (forstå effekten av inspirasjon)
    Norske helseforetak er gjennom den nyere helsereform gitt mandat for en strategisk fleksibilitet. Usikkerhetsmomentene er uforutsigbare omgivelser. Nye sykdomspanoramaer, teknologi, kunnskapsutvikling, samfunn og økonomi gir rammene for muligheter. Klinikkens evne til å respondere gir svaret på i hvilken grad helseinstitusjonen kan trekke veksel på/møte utfordringene. Klinikkens må være i stand til å forene styringskrav med samfunnets forventinger til de beste helsetjenestene. Sykehusets ”Mission” handler om å levere helsetjenester i forhold til nærmiljøets behov. Klinikken utformer ”Visjonen” for det nivå (Regionens funksjonsfordeling) og i det omfang helsetjenestene kan sikres. Som en verdibasert kunnskapsorganisasjon må ledelse i klinikken enes på forpliktende mål. Disse vil være ambisjoner/prioriterte innsatsområder som styrker klinisk kvalitet, pasientopplevd kvalitet, trygghet og leveransekapasitet. Det vil arbeides med målprosesser som forankres i personlige forpliktelser på kunnskaps- og ferdighetsforbedring. Fokus er på å utvikle pasientfokuserte og målrettede klinikkprosesser.

    Læringsmål:
    Kunnskap om:
    • Overordnede føringer på spesialisthelsetjenesten
    • Innovasjonsprosesser styrt av helseforetakets ”Mission” og ”Vision”
    • Mobilisering av klinikkens interne og eksterne faglige nettverk
    • Betydning av lederstil
    • Team- og teamledelse
    • Sikring av klinikken som en lærende organisasjon

    Obligatorisk litteratur
    Halvor Nordby, "Kommunikasjon og helseledelse", Cappelen Akademisk Forlag, 2009 (130s)
    Bjørn Hennestad, Øyvind Revang, "Endringsledelse og ledelsesendring", Universitetsforlaget, 2006 (225s)

    Varighet: 3 dager

    Modulansvarlig: 1. amanuensis Egil Marstein


    Modul 6 Klinikkens fremtid
    Det pågår en kontinuerlig kunnskaps og teknologiutvikling innen helsesektoren. Medisinske tjenester forbedret diagnosemuligheter og styrker kvalitet på behandling, rehabilitering og bedret livskvalitet. Helsetjenestens kunnskaps- og teknologiintensive løsninger stiller krav til strukturutvikling, strategivalg, organisering og ledelse. Begrensede ressurser utfordrer politikken på prioriteringer og fordelinger. Medisinens internasjonale vesen nødvendiggjør faglige nettverk, samarbeid og strategiske allianser.

    Pådriverne for det som skaper grunnlag for sektorens behov for kontinuerlig omstilling og forbedringsprosesser er mange og kan synes å operere uavhengig av hverandre. Modulen vil konsentrere seg om identifikasjon og analyse av nasjonale og internasjonale endringsagenter. Det er derfor viktig å kommunisere med noen av verdens fremste institusjoner og forskningsmiljøer som til daglig er opptatt med å arbeide med sektorens fremtidige utfordringer. Studentene vil derfor i denne modulen oppsøke ett av de miljøene som utvikler nye kunnskapssyn og forbedre arbeidsprosesser i sykehus.

    Modul 6 er programmets ”Utenlandsmodul” i den forstand at vi vil gjennomføre studiebesøk ved et anerkjent internasjonalt forskningsmiljø innen helsetjenesteutvikling. Fagansvarlige i ”Ledelse i klinikken” vil se til at denne modulen i 2010 vil bli gjennomført ved Institute of Health Leadership (IHL), Dartmouth Medical School, New Hamshire, USA. IHL er i dag anerkjent som verdens ledende innen organisasjon og ledelsesutvikling i høyspesialiserte medisinske behandlingsinstitusjoner.

    Læringsmål:
    Kunnskap om:
    Internasjonal utvikling innen helsepolitikk slik disse påvirker leveranser av helsetjenester sett fra klinikkens perspektiv
    Prognoser for medisinsk- og medisinskteknisk utvikling og hvordan disse påvirker våre norske helseforetak i utvikling av strukturer, organisering, kunnskapsutvikling og ledelse
    Kvalitetsfokus i helsetjenesten og hvordan det i dag arbeides med pasientsikkerhet
    Endrede internasjonale makt - og interessentforhold og deres betydning for videreutvikling av norske spesialisthelsetjeneste
    State-of-the-art ledelses - og organisasjonsforskning; hvilke strukturer, organisasjoner og ledelsesprosesser

    Obligatorisk litteratur
    Jon Magnussen, Karsten Vranbæk, Richard B. Saltman, "Nordic Health Care Systems. Recent Reforms and Current Policy Changes", European Observatory on Health Systems and Policy Series, 2009 (329s) http://www.euro.who.int/observatory/Publications/20020522_2 (Kan lastes ned som Pdf fil)

    Varighet: 4 dager

    Modulansvarlig: 1. amanuensis Egil Marstein

    Undervisningsplan: I denne modulen er det ingen klasseromsundervisning. Møter med & fordrag av internasjonale forskere

    Semester

    Oversettelser