MAN 2403/2404/2405/2406 Omstilling i helseforetak; ledelse av innovasjons- og forbedringsarbeid - KONTINUASJONSEKSAMEN

GJELDER FOR STUDIEÅRET 2013/2014

MAN 2403/2404/2405/2406 Omstilling i helseforetak; ledelse av innovasjons- og forbedringsarbeid - KONTINUASJONSEKSAMEN


Kursansvarlig
Egil Marstein

Institutt
Institutt for innovasjon og økonomisk organisering

Semester
Se studieplan for aktuelt studium

Studiepoeng
30

Undervisningsspråk
Norsk

Innledning
Ledelse i sykehus er en utfordrende oppgave. Sykehusene er komplekse organisasjoner hvor en rekke spissfaglige yrkesgrupper må jobbe godt sammen for å kunne tilfredsstille forventninger som stilles til en moderne helseinstitusjon. Helsereformen legger til grunn at sykehusene må styrke organisasjonens evne til å håndtere omstilling og forbedring. På kort sikt handler det om å tilfredsstille både pasientenes forventninger til behandling, pleie og omsorg samt eierens krav til forsvarlig ressursforvaltning. I et strategisk perspektiv handler det om å fatte beslutninger som også bidrar til å styrke langsiktige behov for den beste medisin og den fremste kompetanse.
Programmet henvender seg til dagens ledere i sykehus, det være seg på medisinske avdelinger eller i administrasjon og støttetjenester. Deltakere kan også være de som har ambisjoner om en karriere som leder i et helseforetak.

Læringsmål
Programmets mål er å gi deltakerne en god faglig forankring i omstilling og endringsledelse; dvs., ledelse forankret i medarbeidernes kunnskap, motivasjon og vilje til kontinuerlig forbedring.
Det fokuseres på foretaksstruktur, organisasjons- og ledelsesutvikling basert på relevant forskning.

Det legges vekt på at både undervisning og litteratur er knyttet opp mot sykehusenes virkelighet. Programmet tar mål av seg til å demonstrere at lederskap i sykehus betyr noe i forhold til det å innfri krav og forventninger og at ledelse er en spennende og positiv utfodrging.

Hovedmål
• Å sikre forståelse for sammenhengen mellom samfunnsutvikling, helsepolitikk, reformforvaltning og eierstyring
• Å sikre forståelse for hvordan økonomi og organisasjonsprinsipper passer inn i verdibaserte, offentlige helseforetak
• Å gi en innsikt i og forståelse for ny kunnskap om ledelsesteorier, konsepter og teknikker.
• Å gi deltakerne innblikk i økonomi- og styringssystemer som beslutningsgrunnlag for prioriteringer som angår kjernevirksomheten i sykehus
• Å gi en innsikt i hvorledes eksterne interessenter og prosesser- nasjonalt og internasjonalt påvirker helseforetakets prioriteringer på kort og lang sikt

Forkunnskaper
Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring og 25 år. Se forøvrig opptaksvilkår.

Obligatorisk litteratur
Bøker:
Busch, Tor ... [et al.], red. 2005. Modernisering av offentlig sektor : utfordringer, metoder og dilemmaer. 2. utg. Oslo : Universitetsforlaget. Kapitlene 2, 3, 4, 6, 9, 13, 14; i alt 80 sider
Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2003. Endringsledelse i det offentlige. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Samtlige kapitler i alt 266 sider
Hennestad, Bjørn W. og Øivind Revang. 2006. Endringsledelse og ledelsesendring : endringslæring for praktisk orienterte teoretikere og reflekterte praktikere. Oslo : Universitetsforlaget. Samtlige kapitler i alt 238 sider.
Hildebrandt, Steen, Kurt Klaudi Klausen, Steen Friberg Nielsen, red. 2003. Sygehusledelse : temaer, perspektiver, udfordringer. København : Munksgaard. Utvalgte temaer (kapitler). Perspektiver. Udfordringer”, Munksgaard, Danmark, 2003. Kapitlene 1 ”Et patientperspektiv på sygehuset”, (delkapitlene: ”Det patientfokuserte sygehus” (10s) ; ”Kvalitletsmåling i sygehusvæsenet” (7s) 2 ”Et ledelses og organiseringsperspektiv på sygehuset (delkapitlene ”Sygehusets fremtidige organisation (13s)”, ”Ledelse av sygehus – det umuliges kunst” (8s); ”Ledelsesidealer – Muligheder i det felksible sygehus” (9s)) 5 ”Et kompleksitetsperspektiv på sygehuset” (delkapitlene ”Verdibasert ledelse i sygehuset” (9s), ”Etisk regnskap – verdirægnskab” (10s)) 6 ”Et politikk- og forandringsperspektiv på sygehuset” (delkapitlene ”Magt og faglighet på sygehuset indefra – eller hvem bestemmer på et sygehus? (7s)”. ”Kulturelle ændringer på danske sygehusene” (8s)) (sum 77 sider).
Kjønstad, Asbjørn. 2007. Helserett. Gyldendal
Le Grand, Julian. 2003. Motivation, agency, and public policy: Of knights and knaves, pawns and queens. Oxford : Oxford University Press. Hele boken er pensum. I alt 168 sider.

Løwendahl, Bente R. og Fred E. Wenstøp. 2003. Grunnbok i strategi. 2. utg. Oslo : Damm. Kapitlene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 10,11, 12 (sum sider 340)
Martinsen, Øyvind L., red. 2004. Perspektiver på ledelse. 2. utg. Oslo : Gyldendal akademisk. Kapitlene 1 t.o.m. 8; ca. 222 sider
Pierson, Christopher and Francis G. Castles. 2006. The Welfare state reader. 2nd ed. Cambridge : Polity. Kapitlene “Classical”; “Perspectives on the Left”, “Responses from the Right”, “Welfare Regimes” og “Competitiveness and Globalization: Economic Challenges to the Welfare State”; i alt 173 sider.


Artikkelsamling:
Kompendium, økonomistyring. (ca. 200 sider)

Annet:
Kompendium. Økonomi
Ot. prp. nr. 13 (1998-99). Om lov om helserett m v (helsepersonelloven). Kap 8 om utilbørlig påvirkning av helsepersonell



Anbefalt litteratur

Emneoversikt
1. samling - Reform og endringsprosesser
2. samling - Strategi- og styring
3. samling - Økonomistyring
4. samling - Organisasjon og ledelse
5. samling - Endringsledelse og ledelsesendring

Dataverktøy
Ingen

Læreprosess og tidsbruk
Programmet gjennomføres over fem samlinger, totalt ca 150 timer.

Veiledningstilbudet vil være noe ulikt lagt på de forskjellige Master Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert en time pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende er veiledningstilbudet estimert til tre timer.

Undervisningsopplegget baserer seg på et læringspartnerskap med deltakerne og vil derfor oppleves som konkret og problemorientert. Målet er å hjelpe deltakerne til å finne gode, bærekraftige løsninger tilpasset egen hverdag.

Programmet har knyttet til seg forelesere som er engasjert i forskning innenfor de aktuelle områdene og som også har erfaring fra offentlig tjenestesektor. Den avsluttende undervisningsmodul vil bli gjennomført ved et lærested i utlandet; fortrinnsvis et Nordisk universitetssykehus.



Eksamen
Studentene evalueres gjennom prosjektarbeid, 18 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 12 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer.

Studenten skal avlegge en skriftlig heldagseksamen hvor i alt seks (6) timer stilles til rådighet for utvikling av besvarelse. Eksamen vil bestå av et mindre antall spørsmål som alle er relatert til temaer hentet fra de forskjellige læringsmodulene. Besvart eksamen vurderes ut i fra studentens evne til å fokusere på kjernen i oppgavens problemstilling, Videre vurderes besvarelse ut i fra logisk struktur og argumentasjon samt demonstrert forståelse for oppgavens problemstilling.

For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
Studentene evalueres gjennom individuelt prosjektarbeid, 24 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 6 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.

Prosjektoppgaven vurderes på basis av struktur, temaets faglige og kontekstuelle relevans og metodisk gjennomføring. Studentene vil få støtteundervisning knyttet til prosjektets metodiske oppbygging. En introduksjon til grunnleggende metodekunnskap gjennomføres i løpet av 1ste programmodul og vil deretter følges opp med kortere forelesninger i de påfølgende modulene. Metodeundervisningen skal støtte studentens valg av prosjekttema hvori inngår en vurdering av data-, -type, -innhenting og -analyse i forhold til problemstilling.


Eksamenskode(r)
MAN 24031 - Prosjektarbeid; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2403, 18 studiepoeng.
MAN 24041 - 6 timers skriftlig eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2404, 12 studiepoeng.
Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.

For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
MAN 24051 - individuelt prosjektarbeid, teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2405, 24 studiepoeng.
MAN 24061 - 6 timers skriftlig eksamen, teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2406, 6 studiepoeng.
Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.


Hjelpemidler til eksamen
Det er tillatt for studenten å medbringe pensumbøker i henhold til kursbeskrivelsen.

Kontinuasjon
Ved neste ordinære eksamensgjennomføring.

Tilleggsinformasjon
) Presentasjon av faglige ressurser

1. samling
REFORM OG ENDRINGSPROSESSER

Delmål
Modulen gjennomgår utviklingen av sektorreformer i helsetjenesten slik disse virker inn på plan- og styringsmodeller i sykehus. Norsk helse- og velferdspolitikk vurderes opp i mot reformutvikling i andre europeiske land. Nyere internasjonal forskning omkring New Public Management (NPM) analyseres i forhold til sykehuseiers rådende forvaltningsprinsipper.

Helseforetaksloven innflytelse analyseres i forhold til eierforvaltning og sykehusets organisatoriske og styringsmessige frihetsgrad. Nye regler og hjemler for samspillet mellom 1. og 2. linjetjeneste belyses gjennom vurdering av relevante lover og foreskrifter. Videre reformretning vurderes ut i fra dagens helsepolitiske debatt og de erfaringer som fortløpende høstes i vårt regionaliserte helsevesen.

Emneoversikt
• Velferdstatens politiske idégrunnlag.
• Demokratiseringsidealer og sentraliseringspolitikk.
• New Public Management og moderniseringsdebatten.
• Staten som sykehuseier; regionaliseringsløsninger og styringsmodeller
• Markedsliberalisering og pasientrettigheter/”brukerfokus”.
• Krav og forventninger til organisering av sykehusenes kjernevirksomhet.
• Nye reformparadigmer; endringsagenter og interessentbilde.

Obligatorisk litteratur:

  • Tor Busch, Erik Johnsen, Kurt Klaudi Klausen og Jan Ole Vanebo (red) ”Modernisering av offentlige sektor. Utfordringer, metoder og dilemmaer” 2. utgave, Universitetsforlaget 2005, Oslo (kapitlene 2, 3, 4, 6, 9, 13, 14; i alt 80 sider).
  • Christopher Pierson og Francis G. Castles “The Welfare State Reader”, Policy Press og Blackwell Publishers Ltd., Cambridge, 2000 (kapitlene “Classical”; “Perspectives on the Left”, “Responses from the Right”, “Welfare Regimes” og “Competitiveness and Globalization: Economic Challenges to the Welfare State”; i alt 173 sider).
  • Julian Le Grand, “Motivation, Agency and Public Policy. Of Knights and Knaves, Pawns and Queens”, Oxford University Press, NY, 2003. (Hele boken er pensum. I alt 168 sider).


2. samling
STRATEGI OG STYRING I OFFENTLIGE SYKEHUS

Delmål
Med utgangspunkt i Foretaksmodellen og Helseregionenes (RHF’er) styringsmandat ser man på kravene til sykehusenes operasjonelle mål og langsiktige behov. Helseregionens krav til strategisk ledelse knyttes til helseforetakets mål- og resultatstyring. Fokus i modulen legges på sykehusets ”verdiskaping”; dvs. resultatet av det helhetlige samspill mellom forskning, teknologi, kunnskap og effektiv pasientflyt/produksjon samt pasienttilfredshet. Konsepter, metoder og virkemidler som kan være med på å sikre utvikling og forankring av sykehusets langsiktige mål og operative krav presenteres. I denne modulen vil vi gjennomgå aktuell forskning og erfaringslæring på strategiarbeid i kunnskaps- og serviceorganisasjoner med relevans til plan- og styringsprosesser i helseinstitusjoner.

Emneoversikt
• Strategi som normerende plan og styringsvirkemiddel
• Strategi som konkurransefortrinn; relevans og betydning
• Helsereformens krav til Helseforetakets plan-/styrings- og rapporteringsprosesser
• Strategisk lederskap i sykehus; konsepter og modeller; konkretisering og
iverksettelse
• Strategisk ledelse og den etiske dimensjon
• Styringsambisjon og praksis; Mål og resultatstyring; Forankringsprosesser;
oppfølging og avviksstyring

Obligatorisk litteratur:
  • Bente R. Løwendahl og Fred Wenstøp, i samarbeid med Øystein D. Fjeldstad, Ragnhild Kvålshaugen, Randi Lunnan og Marie B. Viken, ”Grunnbok i Strategi”, Damm & Søn, 2. utgave, 2003 (kapitlene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 10,11, 12 (sum sider 340)


3. samling
ØKONOMISTYRING

Delmål
Modulen tar sikte på å diskutere og eksemplifisere ulike styringsprosesser der det økonomiske perspektiv legges til grunn for viktige beslutninger. Som et ledd i analyse av helseforetakets ressursbruk vil vi gjennomgå modeller for analyse av aktivitet og kostnadsdrivere. Investerings- og avkastningsmodeller vil bli introdusert som en del av de strategiske vurderinger. Prioriterte lederbeslutninger sees opp i mot kortsiktige operasjonelle behov og hensyn til foretakets overordnede og langsiktige mål. Økonomisk teori, prinsipper og terminologi vil bli gjenomgått slik dette anvendes i helseforetakenes eierstyring og forvaltning.

Emneoversikt
• Prestasjons (incentiv-) baserte styringssystemer
• Aktivitetsbasert kalkulasjon
• Bruk av regnskapsinformasjon og nøkkeltall
• Modeller for aktivitets- og kostnadsdriveranalyser
• Investeringsanalyse
• Verdien av fleksibilitet (realopsjoner)
• Hvordan øke økonomiforståelsen hos beslutningstakere

Obligatorisk litteratur:

* Pettersen, Inger Johanne, Jon Magnussen, Kari Nyland og Trond Bjørnenak: Økonomi og helse - perspektiver på styring (248 sider)


4. samling
ORGANISASJON OG LEDELSE I SYKEHUS

Delmål
Kontinuerlige krav og forventninger fra pasienter, pasientorganisasjoner, leverandører, eiere, medarbeider og de mange andre indre og ytre interessenter utfordrer ledere og medarbeidere i det daglige samspill. Denne modulen vil fokusere på hvorledes en gjennom organisering, organisasjons- og ledelsesprosesser kan få til et samarbeid som skaper et godt arbeidsmiljø og fornøyde interessenter. Modulen vil gi en teoretisk og kontekstuell ramme omkring organisasjon og ledelse i kunnskapsorganisasjoner. Alternative organisasjonsmodeller vurderes opp i mot de behov for rasjonell og forsvarlig behandlings/pleiebehov, krav til effektiv ressursbruk og forventningene til et lærende arbeidsmiljø. Modulen vil introdusere relevant organisasjonsteoretisk forskning på organisasjonsdesign, makt- og profesjonsteorier samt lederskap i service- og kompetansetunge miljøer. Lederrollen i sykehus/helseforetak vil også bli diskutert i forhold til overgangen fra struktur- og systembasert løsninger til den ”Postbyråkratiske” skole; en skole som legger vekt
på ”åpne” og integrerende løsninger som grunnlag for innovasjon og nytenkning.

Emneoversikt
• Organisasjonsløsninger i moderne helsetjeneste.
• Betydning av organisasjonskultur, miljøer og aktørinnflytelse (ekstern og intern).
• Helseprofesjonenes stilling i sykehus.
• Strukturens betydning og begrensing i målrettet ledelse.
• Lederskap og ”medarbeiderskap” i helseforetak. Lederstil og ledelsesprosesser.
• Kontroll- og tilsynsmatriser. Hvorledes sykehuseier følger opp styringspåbud.
• Organisatorisk forbedringsarbeide.
• Nye organisasjonsløsninger , lederroller og lederstil.

Obligatorisk litteratur:

  • Øyvind L. Martinsen (red.), ”Perspektiver på ledelse”, Gyldendal Norske Forlag, Oslo 2004 (kapitlene 1 t.o.m. 8; ca. 222 sider).
  • Steen Hildebrandt, Kurt Klaudi Klausen, Steen Friberg Nielsen, ”Sygehusledelse. Utvalgte temaer (kapitler). Perspektiver. Udfordringer”, Munksgaard, Danmark, 2003. Kapitlene 1 ”Et patientperspektiv på sygehuset”, (delkapitlene: ”Det patientfokuserte sygehus” (10s) ; ”Kvalitletsmåling i sygehusvæsenet” (7s) 2 ”Et ledelses og organiseringsperspektiv på sygehuset (delkapitlene ”Sygehusets fremtidige organisation (13s)”, ”Ledelse av sygehus – det umuliges kunst” (8s); ”Ledelsesidealer – Muligheder i det felksible sygehus” (9s)) 5 ”Et kompleksitetsperspektiv på sygehuset” (delkapitlene ”Verdibasert ledelse i sygehuset” (9s), ”Etisk regnskap – verdirægnskab” (10s)) 6 ”Et politikk- og forandringsperspektiv på sygehuset” (delkapitlene ”Magt og faglighet på sygehuset indefra – eller hvem bestemmer på et sygehus? (7s)”. ”Kulturelle ændringer på danske sygehusene” (8s)) (sum 77 sider).


5. samling
ENDRINGSLEDELSE OG LEDELSESENDRING I HELSEFORETAK

Delmål
Modulen tar for seg omstillings- og endringskrav tilknyttet til forvaltning og ledelse av helseforetak. En tar for seg eksterndrevne og interne pådrivere for endring. I forhold til eksterne endringspremisser vurderes effektene av internasjonal helsepolitikk, medisinskfaglig utvikling, videreutvikling av medisinsk teknisk utstyr, IT-baserte administrative verktøy samt telekommunikasjonsløsninger. Modulen tar også for seg konsekvensene ved interne endrings- og innovasjonsprosesser skapt gjennom omstillings- og forbedringsarbeid knyttet til helseforetakets kjernevirksomhet.
Det fokuseres på betydningen av lederrollen i det å legge til rette for sykehusinterne endringsprosesser samt sikre at disse koples opp mot helseforetakets strategiske plan og styringsprosesser.

Modulen gjennomføres ved et anerkjent nordisk/internasjonalt universitetssykehus.

Emneoversikt
· Modeller for endring
· Endringspådrivere/”agenter” innen helsesektoren
· Konsekvenser ved nye styringsparadigmer
· Konkurransestyrt forbedring
· Toppledelsen som endringsagenter
· Fornyelse av det organisatoriske atferdssystemet i sykehus
· Endringsstrategier og strategisk endringsledelse
· Innovasjonsledelse og modeller for ledelse av radikale endringer
· Operasjonalisering og institusjonalisering

Obligatorisk litteratur:
  • Bjørn W. Hennestad og Øyvind Revang i samarbeid med Fred H. Strønen, ”Endringsledelse og ledelsesendring”, Universitetsforlaget, Oslo 2006 (samtlige kapitler i alt 238 sider).
  • Tor Busch, Erik Johnson, Jan Ole Vanebo, ”Endringsledelse i det offentlige”, Universitetsforlaget, 3. utgave 2003 (samtlige kapitler i alt 266 sider).