MAN 2331/2332/2333/2334 Ledelse; makt og mening - KONTINUASJONSEKSAMEN

MAN 2331/2332/2333/2334 Ledelse; makt og mening - KONTINUASJONSEKSAMEN

Kurskode: 
MAN 2331/2332/2333/2334
Institutt: 
Kommunikasjon og kultur
Studiepoeng: 
30
Kursansvarlig: 
Steinar Bjartveit
Maria Isaksson
Kjetil Eikeset
Emnenavn på engelsk: 
Leadership; Executive Power and Sensemaking - RE-SIT-EXAMINATION
Produktkategori: 
Executive
Portefølje: 
Master of Management
Semester: 
2018 Vår
2019 Vår
Aktiv status: 
Kontinuasjonseksamen
Resit exam semesters: 
2018 Vår
2019 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Kurstype: 
Flerkodekurs
Introduksjon

Programmet gir ledere ny kunnskap om ledelse. Nye perspektiver for å se hva som skiller store ledere fra middelmådige. Hva ”makt og mening” innebærer i praksis. Om å styre det vellykkede prosjektet om felles meningsdannelse. Om å forvaltning mening. Ledelse er meningsløs om lederen ikke tilbyr mening.

Kunnskapsmål

Studentene skal tilegne seg følgende kunnskaper: 

  • ha kunnskap om sentral teori innen moderne lederskap 
  • kunne drøfte teorienes holdbarhet i forhold til praktisk utøvelse av lederskap 
  • ha kjennskap til både etiske og eksistensielle momenter i moderne teoriforankring 
  • ha kjennskap til sentrale emner innen makt og spillteori, samt konsekvensene i utøvelse av lederskap 
  • ha kunnskap om retorikk som bevisst påvirkning og relasjonsbygging som skal lede til handling 
  • ha kjennskap til evolusjonspykologiske forskningspoenger og deres direkte relevans for lederskap 
  • ha kjennskap til narrative og meningsskapende perspektiver innen ledelse
Ferdighetsmål

Studentene skal tilegne seg følgende ferdigheter: 

  • anvende og integrere teoretiske innspill i forhold til praktiske problemstillinger innen lederskap 
  • mestre ulike perspektiver på lederskap og forstå at ulike perspektiver produserer ulike effekter 
  • kombinere ulike perspektiver på ledelse og se disse i lys av klassisk tradisjon og historisk relevans 
  • mestre lederskap i praksis ved erfaringslæring, praktisk utøvelse og tilbakemelding på eget lederskap 
  • videreutvikle eget lederskap ved erfaringslæring og refleksjon over eget ståsted 
  • kunne analysere ledelsesutfordringer med stor grad av selvstendighet og variasjon i tenkning 
  • kunne anvende makt, spillteori, sosiale ferdigheter, språk og retoriske verktøy i utøvelsen av ledelse
Holdningsmål
  • fremme en etisk bevissthet og kritisk holdning til fagets utvikling og ulike perspektiver  
  • opparbeide seg en kritisk selvstendig holdning til moderne teori og se modellenes begrensninger 
  • fremme respekt for lederrollen som en meningsskapende aktivitet som forplikter lederen til ansvarlighet, integritet og tillit
Kursets innhold

1. samling:
L’etre et le néant – Personen som ledelsesutøver
Ledelse sett i eksistensialistiske og rolleteoretiske perspektiver 

2. samling:
Master of the Game – Ledelse og maktutøvelse
Ledelse sett i spillteoretiske og etiske perspektiver 

3. samling:
Survival of the Fittest - Ledelse og mening
Ledelse sett i evolusjonsteoretiske og kompleksitetsteoretiske perspektiver 

4. samling:
The Power of Talk - Ledelse og dialog
Ledelse sett i kommunikasjonsteoretiske og dialektiske perspektiver 

5. samling:
Benchmarking antikkens Roma – Ledelse og ekstrem resultatoppnåelse
Ledelse sett i narrative perspektiver sentrert rundt karismatisk ledelse 

Studietur til Roma

Læreprosess og tidsbruk

Programmet gjennomføres over fem samlinger, totalt ca 150 timer. Veiledningstilbudet vil være noe ulikt lagt på de forskjellige Master Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert til to timer pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende er veiledningstilbudet estimert til totalt seks timer pr oppgave.

Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 18 studiepoeng og 72 timers individuell hjemmeeksamen, 12 studiepoeng . Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer.

For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 24 studiepoeng og en 72 timers individuell hjemmeeksamen, 6 studiepoeng . Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil to personer.

Dataverktøy
Det benyttes ingen spesielle dataverktøy i kurset.
Tilleggsinformasjon

Faglige bidragsytere 

Førsteamanuensis og dr. philos. Maria Isaksson, Handelshøyskolen BI 

Studierektor og cand. philos. Kjetil Eikeset, Handelshøyskolen BI 

Høyskolelektor og cand. psychol. Steinar Bjartveit , Handelshøyskolen BI 

Professor Carl Erik Grenness 

1. samling - L’etre et le neant – personene som ledelsesutøver. 

Ledelse sett i eksistensialistiske og rolleteoretiske perspektiver 

Det vanskeligste med lederrollen, er kanskje å akseptere at muligheten for innflytelse er begrenset i rom og tid. Hva er det lederen vil med ledelse? Og hvordan skal man forstå forholdet mellom lederrollen og lederen som person? Kan lederen selv bli et hinder for ledelsesutøvelse? Hvordan kan bevisste valg og stillingtagen til egen ledergjerning bli en verdifull ressurs for lederen? 

Delmål 

Denne samlingen gir en økt forståelse av hvordan personen som leder påvirker ledelsesutøvelse, og går i dybden på de eksistensielle problemstillinger dette reiser. Samlingen fokuserer på ledelse som noe grunnleggende individuelt, og den gir en innsikt i forhold rundt personen som er med på å påvirke lederrollen. Det vil legges vekt på å gi perspektiver på ledelse som gjør deltagerne i stand til å se at ledelse ikke er noe påtvunget eller passivt formet av omgivelsene – men derimot er et resultat av valg, holdninger og handlinger som ledere selv står ansvarlig for.  

Teoretisk basis 

Kjente bidrag og modeller om lederrollen og lederens oppgaver ses i lys av eksistensialistiske og rolleteoretiske perspektiver. Lederrollen settes opp mot et eksistensialistisk perspektiv som fokuserer på valg av ståsted og identitet som leder kontra en passiv akseptering av en lederrolle. Dette videreføres i en diskusjon om sentrale problemstillinger i lederrollen. 

Samlingen vil også gi grunnleggende kunnskap til å forstå ledelsesteorier og andre teoretiske modeller i en vitenskapsteoretisk sammenheng. Teoretiske modeller vil kobles mot kunnskap om vitenskapelige metoder og tilnærminger, og da med spesiell fokus på historiske-filosofiske fag og samfunnsfag. En slik tilnærming vil være praktisk rettet både mot kunnskapstilegnelse, men også mot ledelsesutøvelse. Dette perspektivet vil utvides og videreføres i de neste samlingene. 

Klassisk forankring 

Kierkegaard og Nietzsche trekkes inn som grunnleggende perspektiver i denne samlingen. Begge ville belyse aktuelle valg for lederen som person. 

Emneoversikt 

Lederens arbeid - myter og fakta 

Personen som leder 

Bevissthet rundt valg og eget ståsted – ledelse i et eksistensialistisk perspektiv 

Kongstanker hos ledere – selvforståelse, verdensforståelse og konstruksjonen av virkeligheten 

Narsissisme og ledelse – faren for grandiositet og egosentrisme 

Emosjonell intelligens – betydning for ledelse 

Lederen som et hinder for måloppnåelse 

Mislykkethet som leder og kriser i lederrollen – fallet fra tinden 

Å være fremmed og utvendig som leder – fanget i lederrollen 

Moralsk identitet som leder 

Ledelse som et Enten – Eller 

2. samling – Master of the game – ledelse og maktutøvelse 

Ledelse sett i spillteoretiske og etiske perspektiver 

”Makten er ond, men det er avmakten også”, påstod Hans Carossa. Ledelse og maktutøvelse er tett sammenvevd. Hvordan forholder ledere seg til makt og maktspill? Og i lys av spillteori – hvordan behersker man spillene? Kan ledere forholde seg til egne resultatkrav, og på samme tid ivareta helheten? Hvordan fokusere på både individuelt ansvar og fellesskapets beste? 

Delmål 

Samlingen fokuserer på makt og maktspill i organisasjoner og hvordan ledelse kan ses på som ren maktutøvelse i denne kontekst. Deltakerne får innsikt i hvorfor maktspill og ulike interessekonflikter oppstår, og hvordan spillene utarter seg. Men samlingen gir også en økt forståelse av hva som er grunnlaget for å vinne maktspill på et vis som fremmer organisasjonsutvikling i et lengre perspektiv. I lys av en slik tilnærming vil vi se nærmere på muligheter og farer i ledelsesutøvelse. Deltagerne skal få økt innsikt i grunnleggende dilemmaer knyttet til individ og samfunn, og typiske konflikter i så måte. Ledelse ses i lys av politiske antagelser om individualitet og sosialitet.  

Teoretisk basis 

Modeller om makt og ledelse står sentralt i denne samlingen. Ledelsesteorier vil knyttes opp mot spillteoretiske og etiske perspektiver. Ut fra spillteori vil det fokuseres på rasjonelle løsninger og taktiske virkemidler i maktspill. Ut fra etiske perspektiver vil vi se maktspill og konflikter i et bredere filosofisk og idehistorisk perspektiv, der organisasjoners overlevelse og utvikling er avhengig av et syn på individuell utfoldelse og fellesskapets ståsted.  

Klassisk forankring 

De sentrale tema vil belyses av klassiske bidrag fra Aristoteles og Machiavelli som representerer den grunnleggende diskusjonen om kollektivisme-individualisme og hvilke etiske betraktninger dette gir om ledelsesutøvelse og maktbruk. Dette belyser også det organisatoriske paradokset om individuell utfoldelse kontra organisatorisk helhet. 

Emneoversikt 

Grunnlaget for makt – makt som en relasjonell størrelse 

Ledelse og maktutøvelse 

Organisasjonspolitiske spill og maktkonstellasjoner 

Spillteoretiske dilemma i ledelse – individualisme/kollektivisme og kortsiktighet/langsiktighet 

Rasjonelle løsninger og taktiske ferdigheter i spillteori 

Nødvendig og tilstrekkelig maktbruk – makt og moralfilosofi 

Maktens mål og hensikt 

Teorier om menneskets natur og politikkens fremvekst - syn på individets utfoldelse 

Grunnleggende premisser for valg av ledelse  

Fornuftens skyggeside – når organisasjoner ødelegger seg selv i maktkamper 

Balanser mellom konkurranse og samarbeid 

3. samling – Survival of the fittest – ledelse og mening 

Ledelse sett i kompleksitetsteoretiske og evolusjonsteoretiske perspektiver 

”Denne kampen for å overleve fører til at enhver variasjon, hvor beskjeden den enn måtte være og av hvilken grunn den enn måtte oppstå, vil ha en tendens til å bevare et individ av enhver art …” sa Darwin i sin tid. Hva er grunnlaget for overlevelse, vekst og utvikling i et større og mer langsiktig perspektiv? Hvilke organisasjoner vinner kampen om tilværelsen? Og hvilke implikasjoner har dette for ledelse av organisasjoner? 

Delmål 

Samlingen gir en dypere forståelse av ledelse som en meningsskapende aktivitet i tilstander av uro og høy kompleksitet, og hvordan dette er grunnlaget for kreativitet, fokusering og utvikling. Lederes verdivalg, misjon og forståelse av virkeligheten former deres påvirkningskraft som ledere. Samlingen vil fokusere på hvordan en slik stillingtagen kan prege ledelse og organisasjonens resultater i ekstreme forandringstider. De kravene som stilles til ledelse i denne forbindelse, og hvor viktig det er å gi ledelsesbegrepet et substansielt innhold, vil stå sentralt i denne samlingen.  

Teoretisk basis 

Modeller om ledelse i komplekse situasjoner vil belyses med perspektiver fra kompleksitetsteori og evolusjonsteori. Organisasjoner utvikler seg i forhold til omgivelsenes krav, men også i forhold til egen kompleksitet og evne til innovasjon. Fra et evolusjonsteoretisk perspektiv vil vi forstå ledelsesutfordringer som variasjon, mangfold og kreativitet, og hvordan dette påvirker konkurranse og utvikling. Dette kompletterer perspektiver fra kompleksitetsteori hvor fokus vil ligge mer på meningsskapende ledelse i tilstander av uro og omskiftninger, og hvordan kreativitet kan oppstå ut av dette. 

Klassisk forankring 

Thomas Kuhns klassiske verk om revolusjoner og paradigmeskifter i vitenskapens historie vil danne et bakteppe for å belyse både evolusjonsteoretiske og kompleksitetsteoretiske momenter. Dette vil også gi en større forståelse for vitenskapelig forankring av ledelsesteorier.  

Emneoversikt 

Ledelse som en meningsskapende aktivitet 

Ledelse som kampen om kontroll i bransjens økosystem 

Organisasjon, evolusjon og ko-evolusjon 

Evolusjon eller ekstinksjon – balansen mellom stabilitet og innovasjon 

Ledelse for variasjon og kreativitet 

Memer og artikulering av meningsbærere 

Ledelse i komplekse situasjoner preget av tvetydighet og usikkerhet 

Kreativitet i kontekst – innovasjon som avler innovasjon 

Ledelse – analytisk tilnærming vs.fortolkende tilnærming 

Lederrollen i nyere komplekse systemer 

Uformelle nettverks betydning i forhold til kreativitet 

Dialog, mening, identitet og kreativitet 

4. samling – The power of talk – ledelse og dialog 

Ledelse sett i kommunikasjonsteoretiske og dialektiske perspektiver 

”For jeg har ikke vidd og ord og verd, geberder, talegaver eller makt til å egge menneskers blod; jeg sier ting rett ut, og sånt som dere vet fra før …” erklærte Marcus Antonius til Romas folk – hvorpå alle som en ropte ”Til opprør!” og fulgte ham. Ledelse utøves i dialogen. I dialogene samles organisasjonens skygge ssytemer og formelle systemer. Den som behersker organisasjonens dialoger, styrer organsiasjonens fremtid. 

Delmål 

Denne samlingen går i dybden på å forstå ledelse som en relasjonell størrelse der dialogen bestemmer relasjonen og lederens innflytelse. Samlingen gir økt innsikt i dialogens muligheter for påvirkning, fellesskap og kreativitet. Samtidig gir det en grunnleggende innføring i dialogens ferdigheter og hvordan språk og retorikk er makt. Hvis organisasjonens rutiner og systemer blokkerer lederens anledninger til dialog, vil dette fjerne et av lederens fremste midler til ledelsesutøvelse, påvirkning og utvikling.  

Teoretisk basis 

Teorier om kommunikasjonens betydning i ledelsesutøvelse settes i lys av perspektiver fra kommunikasjonsteori som understreker samtalens pragmatiske aspekt framfor en ensidig fokus på innholdsaspektet i kommunikasjonen. Således er søkelyset på en praktisk forståelse av kommunikasjon og hvordan relasjonen både påvirkes av og påvirker samtalen. Fokus vil også være rettet mot hvordan samtalen kan generere syntese og ny forståelse ved et dialektisk forløp. 

Klassisk forankring 

Klassiske bidrag fra Cicero og Platon vil forklare og tydeliggjøre dialogens kraft i påvirkning og ledelsesutøvelse. Disse bidragene vil fremheve hvordan dialogen kan forme felles mening og fremme utvikling og endring. 

Emneoversikt 

Kommunikasjon som innholdsformidling og relasjonsbygging 

Dialog som hovedarena for lederens innflytelse 

Ledelse som kontroll over samtalen 

Ledelse som retorikk og overtalelse 

Systemets nedprioritering av lederens muligheter for dialoger 

Dialogens fundament - relasjonens fellesskap i her-og-nå 

Kjønnsforskjeller i kommunikasjon 

Ferdigheter i dialogens handlingsrom 

Dialog som grunnlaget for kreativitet og organisasjonslæring 

Diskurs og dialektikk i samtalen 

5. samling – Benchmarking antikkens Roma – Ledelse og ekstrem resultatoppnåelse –  

Ledelse sett ut fra perspektiver om karismatisk ledelse og narrative perspektiver 

Studietur til Roma 

”Slik som du vil ønske å ha levd ved enden av livet, slik kan du leve alt nå.” var Marcus Aurelius’ egen ledetråd. Alle ledere må finne en ledervei. De må kunne redegjøre for hvorfor de skal være ledere, og hva det er som er viktig å utrette. Ledelse i storhet er å kunne gi en begrunnelse for hvorfor andre skal følge lederens vei. Hvorfor skal andre la seg lede av deg? Hvordan skape en storhet andre vil følge? 

Delmål 

Samlingen gir en økt forståelse for lederrollen under ekstrem resultatoppnåelse og store transformasjoner. Det fokuseres her på ledelse som et grunnleggende sosialt og relasjonelt fenomen. Ledelse er i dette perspektivet ikke begrenset til en administrativ posisjon, men forbindes med lederens egen ide og drivkraft for å ta på seg en lederrolle. Lederens visjon må gi mening og identitet til de som følger lederen. Dermed knyttes også ledelse direkte til lederens integritet, og hva lederen selv står for og ønsker å oppnå.  

Teoretisk basis 

Etablerte teorier om ledelse fokuseres mot perspektiver om karismatisk ledelse, og vi ser hvordan dette kan være av interesse for ledelse generelt sett. Samlingen vil også gå inn på nyere perspektiver om narrasjon og ledelse, og hvordan lederen bygger og forteller den virkelighet som medarbeiderne lever i. Teknikker som narrasjon, impression management og kulturbygging bygger alle opp under lederskap som meningsskapende aktiviteter.  

Klassisk forankring 

Denne samlingen gjennomføres i Roma hvor klassisk litteratur og historie vil være en benchmark i forhold til samlingens sentrale perspektiver om ledelse. Roma er sivilisasjonens vugge, og i dens historie finnes unike eksempler på ledelse som belyser og forklarer samlingens tema. Ledelse i denne tid er kjennetegnet av karismatisk ledelse, politisk snarrådighet og gjennombruddsstrategier. Vi vil se på hva som karakteriserte disse ledernes storhet. Samlingen skal gi en økt forståelse av hvorfor og hvordan ledelse må forstås i lys av det miljøet og den kulturen som omgir lederen. Samtidig er det viktig å belyse hvilke teknikker lederne benyttet for å styre og forvalte miljøet og kulturen de hadde ansvar for. 

Emneoversikt 

Ledere og følgere – hvorfor skal reflekterte og kompetente mennesker la seg lede? 

Karismatiske ledere – relevans for enhver leder 

Ledere vs. administratorer 

Lederens jakt på muligheter 

Visjon, ideologi og verdier som grunnlaget for resultatoppnåelse 

Ledelse som ”storytelling” 

Organisasjonens drama og narrasjoner som kontrollmekanismer 

Heltebilder, kultur og ledelse 

Ansvar og tillit i lederrollen 

Ledelse i ekstreme forandringstider 

Kvalifikasjoner

Fullført bachelorgrad, tilsvarende 180 offentlig godkjente studiepoeng fra høyskole, universitet eller tilsvarende. Søkeren må være minst 25 år og det kreves minimum fire års arbeidserfaring. For søkere som har en fullført mastergrad fra før, kreves det tre års arbeidserfaring.

EksamenskategoriVektingTilsynVarighetGrupperingKommentar eksamen
Eksamenskategori:
Innlevering
Vurderingsform:
Skriftlig innlevering
Eksamenskode:
MAN 23311
Karakterskala:
ECTS
Sensorordning:
Intern og ekstern sensor
Kontinuasjon:
-
100Nei2 SemesterGruppe/Individuell (1 - 3)Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2331, 18 studiepoeng.
Eksamenskategori:
Innlevering
Vurderingsform:
Skriftlig innlevering
Eksamenskode:
MAN 23321
Karakterskala:
ECTS
Sensorordning:
Intern og ekstern sensor
Kontinuasjon:
-
100Nei72 Time(r)Individuell 72 timers hjemme eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2332, 12 studiepoeng.
Eksamenskategori:
Innlevering
Vurderingsform:
Skriftlig innlevering
Eksamenskode:
MAN 23331
Karakterskala:
ECTS
Sensorordning:
Intern og ekstern sensor
Kontinuasjon:
-
100Nei2 SemesterGruppe/Individuell (1 - 2)Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2333, 24 studiepoeng.
Eksamenskategori:
Innlevering
Vurderingsform:
Skriftlig innlevering
Eksamenskode:
MAN 23341
Karakterskala:
ECTS
Sensorordning:
Intern og ekstern sensor
Kontinuasjon:
-
100Nei72 Time(r)Individuell 72 timers individuell skriftlig hjemmeeksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2334, 6 studiepoeng.
Eksamen:
Eksamenskategori:Innlevering
Vurderingsform:Skriftlig innlevering
Vekting:100
Tilsyn:Nei
Gruppering (størrelse):Gruppe/Individuell (1-3)
Varighet:2 Semester
Kommentar:Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2331, 18 studiepoeng.
Eksamenskode:MAN 23311
Karakterskala:ECTS
Kontinuasjon:-
Eksamenskategori:Innlevering
Vurderingsform:Skriftlig innlevering
Vekting:100
Tilsyn:Nei
Gruppering (størrelse):Individuell
Varighet:72 Time(r)
Kommentar:72 timers hjemme eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2332, 12 studiepoeng.
Eksamenskode:MAN 23321
Karakterskala:ECTS
Kontinuasjon:-
Eksamenskategori:Innlevering
Vurderingsform:Skriftlig innlevering
Vekting:100
Tilsyn:Nei
Gruppering (størrelse):Gruppe/Individuell (1-2)
Varighet:2 Semester
Kommentar:Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2333, 24 studiepoeng.
Eksamenskode:MAN 23331
Karakterskala:ECTS
Kontinuasjon:-
Eksamenskategori:Innlevering
Vurderingsform:Skriftlig innlevering
Vekting:100
Tilsyn:Nei
Gruppering (størrelse):Individuell
Varighet:72 Time(r)
Kommentar:72 timers individuell skriftlig hjemmeeksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2334, 6 studiepoeng.
Eksamenskode:MAN 23341
Karakterskala:ECTS
Kontinuasjon:-
Eksamensorganisering: 
Ordinær eksamen
Total vekting: 
400
Sum arbeidsinnsats: 
0

Et kurs med 1 studiepoeng tilsvarer en arbeidsmengde på 26-30 timer. Et kurs på 30 studiepoeng tilsvarer derfor en arbeidsmengde på minimum 800 timer.