MAN 2331/2332/2333/2334 Ledelse; makt og mening

GJELDER FOR STUDIEÅRET 2012/2013

MAN 2331/2332/2333/2334 Ledelse; makt og mening Kursansvarlig Steinar Bjartveit, Maria Isaksson, Kjetil Eikeset Institutt Institutt for kommunikasjon - kultur og språk Semester Høst Studiepoeng 30 Undervisningsspråk Norsk Innledning Programmet gir ledere ny kunnskap om ledelse. Nye perspektiver for å se hva som skiller store ledere fra middelmådige. Hva ”makt og mening” innebærer i praksis. Om å styre det vellykkede prosjektet om felles meningsdannelse. Om å forvaltning mening. Ledelse er meningsløs om lederen ikke tilbyr mening. Læringsmål Kunnskapsmål Studentene skal tilegne seg følgende kunnskaper: ha kunnskap om sentral teori innen moderne lederskap kunne drøfte teorienes holdbarhet i forhold til praktisk utøvelse av lederskap ha kjennskap til både etiske og eksistensielle momenter i moderne teoriforankring ha kjennskap til sentrale emner innen makt og spillteori, samt konsekvensene i utøvelse av lederskap ha kunnskap om retorikk som bevisst påvirkning og relasjonsbygging som skal lede til handling ha kjennskap til evolusjonspykologiske forskningspoenger og deres direkte relevans for lederskap ha kjennskap til narrative og meningsskapende perspektiver innen ledelse Ferdighetsmål Studentene skal tilegne seg følgende ferdigheter: anvende og integrere teoretiske innspill i forhold til praktiske problemstillinger innen lederskap mestre ulike perspektiver på lederskap og forstå at ulike perspektiver produserer ulike effekter kombinere ulike perspektiver på ledelse og se disse i lys av klassisk tradisjon og historisk relevans mestre lederskap i praksis ved erfaringslæring, praktisk utøvelse og tilbakemelding på eget lederskap videreutvikle eget lederskap ved erfaringslæring og refleksjon over eget ståsted kunne analysere ledelsesutfordringer med stor grad av selvstendighet og variasjon i tenkning kunne anvende makt, spillteori, sosiale ferdigheter, språk og retoriske verktøy i utøvelsen av ledelse Holdningsmål fremme en etisk bevissthet og kritisk holdning til fagets utvikling og ulike perspektiver opparbeide seg en kritisk selvstendig holdning til moderne teori og se modellenes begrensninger fremme respekt for lederrollen som en meningsskapende aktivitet som forplikter lederen til ansvarlighet, integritet og tillit Forkunnskaper Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår. Obligatorisk litteratur Bøker: 1998. Harvard business review on leadership. Harvard Business School Press. (213s) Aristoteles. 1999. Den nikomakiske etikk. Bokklubben dagens bøker. (73 s.) Badaracco, Joseph L. 1997. Defining moments : when managers must choose between right and right. Harvard Business School Press. (132s) Cicero, Marcus Tullius. 1969. Selected political speeches. Harmondsworth. (83s) Conger, Jay A., Rabindra N. Kanungo. 1998. Charismatic leadership in organizations. Sage. (122s) Conrad, Joseph. 2003. Mørkets hjerte. Den norske bokklubben Corbett, Edward P. J., Robert J. Connors. 1999. Classical rhetoric for the moderen student. 4th ed. Oxford University Press Czarniawska, Barbara. 1997. Narrating the organization : dramas of institutional identity. University of Chicago Press. (109s) Engelstad, Fredrik. 2005. Hva er makt. Universitetsforlaget Gardner, Howard. 2012. Leading minds : an anatomy of leadership. 2nd ed. Basic Books. (149s) Goffee, Robert and Gareth Jones. 2006. Why should anyone be led by you? : what it takes to be an authentic leader. Harvard Business School Holst, Cathrine. 2009. Hva er feminisme. Universitetsforlaget Ibsen, Henrik. 2005. Kongs-emnerne : historisk skuespil i fem akter. Transit Kjeldsen, Jens E. 2006. Retorikk i vår tid : en innføring i moderne retorisk teori. 2. utg. Spartacus. Kap. 1, 3-4, 6, 8, 12 (141 ss.) Krogh, Thomas. 2003. Historie, forståelse og fortolkning : innføring i de historisk-filosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter. 4. utg. Gyldendal akademisk. (120s) Livius, Titus. 1971. The early history of Rome : Books I-V of The history of Rome from its foundation. Penguin Marcus Aurelius Antoninus. 1997. Til meg selv. Grøndahl Dreyer. (82s) Nietzsche, Friedrich. 1999. Slik talte Zarathustra. 3. utg. Gyldendal. (90s) Ridley, Matt. 1997. The origins of virtue. Penguin. (139s) Shakespeare, William. 2002. Julius Cæsar. Aschehoug. (86s). Finnes mange ulike utgivelser Weick, Karl E. 1995. Sensemaking in organizations. Sage. (133s) Artikkelsamling: Kompendium med forskningsartikler Anbefalt litteratur Emneoversikt 1. samling: L’etre et le néant – Personen som ledelsesutøver Ledelse sett i eksistensialistiske og rolleteoretiske perspektiver 2. samling: Master of the Game – Ledelse og maktutøvelse Ledelse sett i spillteoretiske og etiske perspektiver 3. samling: Survival of the Fittest - Ledelse og mening Ledelse sett i evolusjonsteoretiske og kompleksitetsteoretiske perspektiver 4. samling: The Power of Talk - Ledelse og dialog Ledelse sett i kommunikasjonsteoretiske og dialektiske perspektiver 5. samling: Benchmarking antikkens Roma – Ledelse og ekstrem resultatoppnåelse Ledelse sett i narrative perspektiver sentrert rundt karismatisk ledelse Studietur til Roma Dataverktøy Ingen. Læreprosess og tidsbruk Programmet gjennomføres over fem samlinger, totalt ca 150 timer. Veiledningstilbudet vil være noe ulikt lagt på de forskjellige Master Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert til to timer pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende er veiledningstilbudet estimert til totalt seks timer. Eksamen Studentene evalueres gjennom prosjektarbeid, 18 studiepoeng og 72 timers individuell hjemmeeksamen, 12 studiepoeng . Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer. For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende: Studentene evalueres gjennom prosjektarbeid, 24 studiepoeng og en 72 timers individuell hjemmeeksamen, 6 studiepoeng . Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil to personer. Eksamenskode(r) MAN 23311 - Prosjektarbeid; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2331, 18 studiepoeng. MAN 23321 - 72 timers hjemme eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2332, 12 studiepoeng. Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende: MAN 23331 - Prosjektarbeid; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2333, 24 studiepoeng. MAN 23341 - 72 timers individuell skriftlig hjemmeeksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2334, 6 studiepoeng. Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Kontinuasjon Ved neste ordinære eksamensgjennomføring. Tilleggsinformasjon Faglige bidragsytere Førsteamanuensis og dr. philos. Maria Isaksson, Handelshøyskolen BI Studierektor og cand. philos. Kjetil Eikeset, Handelshøyskolen BI Høyskolelektor og cand. psychol. Steinar Bjartveit , Handelshøyskolen BI Professor Carl Erik Grenness 1. samling - L’etre et le neant – personene som ledelsesutøver. Ledelse sett i eksistensialistiske og rolleteoretiske perspektiver Det vanskeligste med lederrollen, er kanskje å akseptere at muligheten for innflytelse er begrenset i rom og tid. Hva er det lederen vil med ledelse? Og hvordan skal man forstå forholdet mellom lederrollen og lederen som person? Kan lederen selv bli et hinder for ledelsesutøvelse? Hvordan kan bevisste valg og stillingtagen til egen ledergjerning bli en verdifull ressurs for lederen? Delmål Denne samlingen gir en økt forståelse av hvordan personen som leder påvirker ledelsesutøvelse, og går i dybden på de eksistensielle problemstillinger dette reiser. Samlingen fokuserer på ledelse som noe grunnleggende individuelt, og den gir en innsikt i forhold rundt personen som er med på å påvirke lederrollen. Det vil legges vekt på å gi perspektiver på ledelse som gjør deltagerne i stand til å se at ledelse ikke er noe påtvunget eller passivt formet av omgivelsene – men derimot er et resultat av valg, holdninger og handlinger som ledere selv står ansvarlig for. Teoretisk basis Kjente bidrag og modeller om lederrollen og lederens oppgaver ses i lys av eksistensialistiske og rolleteoretiske perspektiver. Lederrollen settes opp mot et eksistensialistisk perspektiv som fokuserer på valg av ståsted og identitet som leder kontra en passiv akseptering av en lederrolle. Dette videreføres i en diskusjon om sentrale problemstillinger i lederrollen. Samlingen vil også gi grunnleggende kunnskap til å forstå ledelsesteorier og andre teoretiske modeller i en vitenskapsteoretisk sammenheng. Teoretiske modeller vil kobles mot kunnskap om vitenskapelige metoder og tilnærminger, og da med spesiell fokus på historiske-filosofiske fag og samfunnsfag. En slik tilnærming vil være praktisk rettet både mot kunnskapstilegnelse, men også mot ledelsesutøvelse. Dette perspektivet vil utvides og videreføres i de neste samlingene. Klassisk forankring Kierkegaard og Nietzsche trekkes inn som grunnleggende perspektiver i denne samlingen. Begge ville belyse aktuelle valg for lederen som person. Emneoversikt Lederens arbeid - myter og fakta Personen som leder Bevissthet rundt valg og eget ståsted – ledelse i et eksistensialistisk perspektiv Kongstanker hos ledere – selvforståelse, verdensforståelse og konstruksjonen av virkeligheten Narsissisme og ledelse – faren for grandiositet og egosentrisme Emosjonell intelligens – betydning for ledelse Lederen som et hinder for måloppnåelse Mislykkethet som leder og kriser i lederrollen – fallet fra tinden Å være fremmed og utvendig som leder – fanget i lederrollen Moralsk identitet som leder Ledelse som et Enten – Eller 2. samling – Master of the game – ledelse og maktutøvelse Ledelse sett i spillteoretiske og etiske perspektiver ”Makten er ond, men det er avmakten også”, påstod Hans Carossa. Ledelse og maktutøvelse er tett sammenvevd. Hvordan forholder ledere seg til makt og maktspill? Og i lys av spillteori – hvordan behersker man spillene? Kan ledere forholde seg til egne resultatkrav, og på samme tid ivareta helheten? Hvordan fokusere på både individuelt ansvar og fellesskapets beste? Delmål Samlingen fokuserer på makt og maktspill i organisasjoner og hvordan ledelse kan ses på som ren maktutøvelse i denne kontekst. Deltakerne får innsikt i hvorfor maktspill og ulike interessekonflikter oppstår, og hvordan spillene utarter seg. Men samlingen gir også en økt forståelse av hva som er grunnlaget for å vinne maktspill på et vis som fremmer organisasjonsutvikling i et lengre perspektiv. I lys av en slik tilnærming vil vi se nærmere på muligheter og farer i ledelsesutøvelse. Deltagerne skal få økt innsikt i grunnleggende dilemmaer knyttet til individ og samfunn, og typiske konflikter i så måte. Ledelse ses i lys av politiske antagelser om individualitet og sosialitet. Teoretisk basis Modeller om makt og ledelse står sentralt i denne samlingen. Ledelsesteorier vil knyttes opp mot spillteoretiske og etiske perspektiver. Ut fra spillteori vil det fokuseres på rasjonelle løsninger og taktiske virkemidler i maktspill. Ut fra etiske perspektiver vil vi se maktspill og konflikter i et bredere filosofisk og idehistorisk perspektiv, der organisasjoners overlevelse og utvikling er avhengig av et syn på individuell utfoldelse og fellesskapets ståsted. Klassisk forankring De sentrale tema vil belyses av klassiske bidrag fra Aristoteles og Machiavelli som representerer den grunnleggende diskusjonen om kollektivisme-individualisme og hvilke etiske betraktninger dette gir om ledelsesutøvelse og maktbruk. Dette belyser også det organisatoriske paradokset om individuell utfoldelse kontra organisatorisk helhet. Emneoversikt Grunnlaget for makt – makt som en relasjonell størrelse Ledelse og maktutøvelse Organisasjonspolitiske spill og maktkonstellasjoner Spillteoretiske dilemma i ledelse – individualisme/kollektivisme og kortsiktighet/langsiktighet Rasjonelle løsninger og taktiske ferdigheter i spillteori Nødvendig og tilstrekkelig maktbruk – makt og moralfilosofi Maktens mål og hensikt Teorier om menneskets natur og politikkens fremvekst - syn på individets utfoldelse Grunnleggende premisser for valg av ledelse Fornuftens skyggeside – når organisasjoner ødelegger seg selv i maktkamper Balanser mellom konkurranse og samarbeid 3. samling – Survival of the fittest – ledelse og mening Ledelse sett i kompleksitetsteoretiske og evolusjonsteoretiske perspektiver ”Denne kampen for å overleve fører til at enhver variasjon, hvor beskjeden den enn måtte være og av hvilken grunn den enn måtte oppstå, vil ha en tendens til å bevare et individ av enhver art …” sa Darwin i sin tid. Hva er grunnlaget for overlevelse, vekst og utvikling i et større og mer langsiktig perspektiv? Hvilke organisasjoner vinner kampen om tilværelsen? Og hvilke implikasjoner har dette for ledelse av organisasjoner? Delmål Samlingen gir en dypere forståelse av ledelse som en meningsskapende aktivitet i tilstander av uro og høy kompleksitet, og hvordan dette er grunnlaget for kreativitet, fokusering og utvikling. Lederes verdivalg, misjon og forståelse av virkeligheten former deres påvirkningskraft som ledere. Samlingen vil fokusere på hvordan en slik stillingtagen kan prege ledelse og organisasjonens resultater i ekstreme forandringstider. De kravene som stilles til ledelse i denne forbindelse, og hvor viktig det er å gi ledelsesbegrepet et substansielt innhold, vil stå sentralt i denne samlingen. Teoretisk basis Modeller om ledelse i komplekse situasjoner vil belyses med perspektiver fra kompleksitetsteori og evolusjonsteori. Organisasjoner utvikler seg i forhold til omgivelsenes krav, men også i forhold til egen kompleksitet og evne til innovasjon. Fra et evolusjonsteoretisk perspektiv vil vi forstå ledelsesutfordringer som variasjon, mangfold og kreativitet, og hvordan dette påvirker konkurranse og utvikling. Dette kompletterer perspektiver fra kompleksitetsteori hvor fokus vil ligge mer på meningsskapende ledelse i tilstander av uro og omskiftninger, og hvordan kreativitet kan oppstå ut av dette. Klassisk forankring Thomas Kuhns klassiske verk om revolusjoner og paradigmeskifter i vitenskapens historie vil danne et bakteppe for å belyse både evolusjonsteoretiske og kompleksitetsteoretiske momenter. Dette vil også gi en større forståelse for vitenskapelig forankring av ledelsesteorier. Emneoversikt Ledelse som en meningsskapende aktivitet Ledelse som kampen om kontroll i bransjens økosystem Organisasjon, evolusjon og ko-evolusjon Evolusjon eller ekstinksjon – balansen mellom stabilitet og innovasjon Ledelse for variasjon og kreativitet Memer og artikulering av meningsbærere Ledelse i komplekse situasjoner preget av tvetydighet og usikkerhet Kreativitet i kontekst – innovasjon som avler innovasjon Ledelse – analytisk tilnærming vs.fortolkende tilnærming Lederrollen i nyere komplekse systemer Uformelle nettverks betydning i forhold til kreativitet Dialog, mening, identitet og kreativitet 4. samling – The power of talk – ledelse og dialog Ledelse sett i kommunikasjonsteoretiske og dialektiske perspektiver ”For jeg har ikke vidd og ord og verd, geberder, talegaver eller makt til å egge menneskers blod; jeg sier ting rett ut, og sånt som dere vet fra før …” erklærte Marcus Antonius til Romas folk – hvorpå alle som en ropte ”Til opprør!” og fulgte ham. Ledelse utøves i dialogen. I dialogene samles organisasjonens skygge ssytemer og formelle systemer. Den som behersker organisasjonens dialoger, styrer organsiasjonens fremtid. Delmål Denne samlingen går i dybden på å forstå ledelse som en relasjonell størrelse der dialogen bestemmer relasjonen og lederens innflytelse. Samlingen gir økt innsikt i dialogens muligheter for påvirkning, fellesskap og kreativitet. Samtidig gir det en grunnleggende innføring i dialogens ferdigheter og hvordan språk og retorikk er makt. Hvis organisasjonens rutiner og systemer blokkerer lederens anledninger til dialog, vil dette fjerne et av lederens fremste midler til ledelsesutøvelse, påvirkning og utvikling. Teoretisk basis Teorier om kommunikasjonens betydning i ledelsesutøvelse settes i lys av perspektiver fra kommunikasjonsteori som understreker samtalens pragmatiske aspekt framfor en ensidig fokus på innholdsaspektet i kommunikasjonen. Således er søkelyset på en praktisk forståelse av kommunikasjon og hvordan relasjonen både påvirkes av og påvirker samtalen. Fokus vil også være rettet mot hvordan samtalen kan generere syntese og ny forståelse ved et dialektisk forløp. Klassisk forankring Klassiske bidrag fra Cicero og Platon vil forklare og tydeliggjøre dialogens kraft i påvirkning og ledelsesutøvelse. Disse bidragene vil fremheve hvordan dialogen kan forme felles mening og fremme utvikling og endring. Emneoversikt Kommunikasjon som innholdsformidling og relasjonsbygging Dialog som hovedarena for lederens innflytelse Ledelse som kontroll over samtalen Ledelse som retorikk og overtalelse Systemets nedprioritering av lederens muligheter for dialoger Dialogens fundament - relasjonens fellesskap i her-og-nå Kjønnsforskjeller i kommunikasjon Ferdigheter i dialogens handlingsrom Dialog som grunnlaget for kreativitet og organisasjonslæring Diskurs og dialektikk i samtalen 5. samling – Benchmarking antikkens Roma – Ledelse og ekstrem resultatoppnåelse – Ledelse sett ut fra perspektiver om karismatisk ledelse og narrative perspektiver Studietur til Roma ”Slik som du vil ønske å ha levd ved enden av livet, slik kan du leve alt nå.” var Marcus Aurelius’ egen ledetråd. Alle ledere må finne en ledervei. De må kunne redegjøre for hvorfor de skal være ledere, og hva det er som er viktig å utrette. Ledelse i storhet er å kunne gi en begrunnelse for hvorfor andre skal følge lederens vei. Hvorfor skal andre la seg lede av deg? Hvordan skape en storhet andre vil følge? Delmål Samlingen gir en økt forståelse for lederrollen under ekstrem resultatoppnåelse og store transformasjoner. Det fokuseres her på ledelse som et grunnleggende sosialt og relasjonelt fenomen. Ledelse er i dette perspektivet ikke begrenset til en administrativ posisjon, men forbindes med lederens egen ide og drivkraft for å ta på seg en lederrolle. Lederens visjon må gi mening og identitet til de som følger lederen. Dermed knyttes også ledelse direkte til lederens integritet, og hva lederen selv står for og ønsker å oppnå. Teoretisk basis Etablerte teorier om ledelse fokuseres mot perspektiver om karismatisk ledelse, og vi ser hvordan dette kan være av interesse for ledelse generelt sett. Samlingen vil også gå inn på nyere perspektiver om narrasjon og ledelse, og hvordan lederen bygger og forteller den virkelighet som medarbeiderne lever i. Teknikker som narrasjon, impression management og kulturbygging bygger alle opp under lederskap som meningsskapende aktiviteter. Klassisk forankring Denne samlingen gjennomføres i Roma hvor klassisk litteratur og historie vil være en benchmark i forhold til samlingens sentrale perspektiver om ledelse. Roma er sivilisasjonens vugge, og i dens historie finnes unike eksempler på ledelse som belyser og forklarer samlingens tema. Ledelse i denne tid er kjennetegnet av karismatisk ledelse, politisk snarrådighet og gjennombruddsstrategier. Vi vil se på hva som karakteriserte disse ledernes storhet. Samlingen skal gi en økt forståelse av hvorfor og hvordan ledelse må forstås i lys av det miljøet og den kulturen som omgir lederen. Samtidig er det viktig å belyse hvilke teknikker lederne benyttet for å styre og forvalte miljøet og kulturen de hadde ansvar for. Emneoversikt Ledere og følgere – hvorfor skal reflekterte og kompetente mennesker la seg lede? Karismatiske ledere – relevans for enhver leder Ledere vs. administratorer Lederens jakt på muligheter Visjon, ideologi og verdier som grunnlaget for resultatoppnåelse Ledelse som ”storytelling” Organisasjonens drama og narrasjoner som kontrollmekanismer Heltebilder, kultur og ledelse Ansvar og tillit i lederrollen Ledelse i ekstreme forandringstider

© Copyright Handelshøyskolen BI