ELE 3735 Finansregnskap
ELE 3735 Finansregnskap
I Norge er det fem forskjellige regelsett som de regnskapspliktige må eller kan benytte, og regelsettene kan måle inntekter, kostnader, eiendeler, gjeld og egenkapital på forskjellige måter. Hovedalternativene er det nasjonale sporet som kalles GRS (God RegnskapsSkikk) og det internasjonale sporet som kalles IFRS (International Financial Reporting Standards). Alle børsnoterte selskaper i EU/EØS-området (Norge inkludert) må bruke IFRS. Ikke børsnoterte selskaper kan velge mellom IFRS eller GRS. Innen hvert av de to hovedsporene finnes det varianter, og i det internasjonale sporet kan selskaper velge mellom full IFRS eller forenklet iFRS. I det nasjonale sporet står valget mellom regnskapslovens hovedregler, forenklingsreglene for små foretak og god regnskapskikk for ideelle organisasjoner.
Når finansregnskaper kan bli utarbeidet etter fem forskjellige regelsett, er det viktig at regnskapsprodusentene velger riktig regelsett og de kan anvende reglene korrekt. Videre er viktig at regnskapsbrukerne kjenner hovedinnholdet i de ulike regelsettene og vet hva de viktigste forskjellene mellom regelsettene er, slik at de ikke fatter beslutninger på feil grunnlag. Siktemålet med dette kurset er å gi deltakerne slik kunnskap. Kursets hovedfokus er det nasjonale sporet, siden mer enn 99 % av alle norske regnskapspliktige enheter rapporterer etter GRS. IFRS må imidlertid også dekkes siden de største og viktigste bedriftene og alle de børsnoterte foretakene bruker IFRS og fordi det foreligger forslag om å endre regnskapsloven slik at IFRS for SME (Small and Medium Sized Enterprises) kan implementeres som norsk regnskapstandard.
Med utgangspunkt i et produsentperspektiv på finansregnskapet, gir kurset god kunnskap i hvordan selskapsregnskaper skal utarbeides. Med utgangspunkt i et brukerperspektiv, gir kurset god kunnskap i hvordan GRS-regnskaper skal forstås og en innføring i hvordan IFRS-regnskaper er å forstå.
OBS!
Kurset er overlappende med BØK 3647 Finansregnskap, 15 studiepoeng som hører til regnskapsutdanningen for Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, 3. år. Studenter som planlegger å ta regnskapsutdanningen bør derfor ikke ta dette kurset.
Etter endt kurs skal studentene kunne:
- Forklare hvordan regnskapslovgivningen er bygd opp og kunne finne frem til kilder som gir svar på regnskapsmessige spørsmål.
Etter endt kurs skal studentene kunne:
- Forklare forskjellene og likhetene mellom resultatorienterte og balanseorienterte regnskapsmodeller.
- Bruke de grunnleggende regnskapsprinsippene for å finne løsninger på regnskapsmessige problemstillinger.
- Sette opp et selskapsregnskap for et norsk ikke børsnotert selskap hvor eiendeler og gjeld er mål i samsvar med norske regnskapsregler og regnskapsstandarder.
- Gi eksempler på eiendeler og gjeld som regnskapsføres forskjellige etter GRS og IFRS.
- Redegjøre for hovedtrekkene i forslaget til ny regnskapslov.
Etter endt kurs skal studentene kunne diskutere regnskapsmessige problemstillinger/ løsninger ut fra en resultat- og balanseorientert regnskapsmodell og kunne vurdere styrker og svakheter ved GRS og IFRS.
- Reguleringen av regnskapsplikten i Norge
- Hvordan måle periodens resultat? Resultat- og balanseorienterte regnskapsmodeller, GRS vs IFRS og regnskapsmodeller basert på virkelig verdi og historisk kost.
- Hvordan skal de grunnleggende regnskapsprinsippene i GRS-modellen forstås?
- Generelle GRS-regler for innregning og måling av varige driftsmidler, immaterielle eiendeler, finansielle anleggsmidler, varer, kortsiktige fordringer og kortsiktige investeringer.
- Spesialregler og spesielle problemstillinger innenfor GRS, f.eks. amortisert kost-metoden, leasing (leieavtaler), pensjoner, factoring, utsatt skatt, ansatteopsjoner og inntektsføring (nærmere opplysninger blir gitt i løpet av kurset).
- Regnskapsføring etter IFRS, eksemplifisert med f. eks. regnskapsføring av investeringseiendommer, biologiske eiendeler (f.eks. oppdrettsfisk og skog) og varige driftsmidler (nærmere opplysninger blir gitt i løpet av kurset).
- Hovedtrekkene i forslag til ny norsk regnskapslov.
- Resultat- og regnskapskvalitet.
Kurset gjennomføres med 40 kurstimer med forelesninger og oppgavegjennomgang. Nærmere opplysninger gis ved kursstart.
Det forutsettes at studentene har tilgang til et regnearkprogram (f. eks. Excel) og internett.
For valgkurs tilbys normalt kontinuasjonseksamen ved neste gjennomføring av kurset. Dersom et valgkurs utgår eller ikke blir satt i gang i det semesteret det tilbys, vil det bli tilbudt kontinuasjonseksamen i kursets normalsemester.
Finansregnskap og regnskapsanalyse (BØK 3531 el. 3532) eller tilsvarende.
Vurderinger |
---|
Eksamenskategori: Innlevering Vurderingsform: Skriftlig innlevering Tilsyn med eksamensvakter Vekting: 100 Gruppering: Individuell Hjelpemidler:
Varighet: 3 Time(r) Eksamenskode: ELE37351 Karakterskala: ECTS Kontinuasjon: Eksamen ved neste kursgjennomføring |
Kurskode | Credit reduction |
---|---|
BØK 3647 | 100 |
Kurset er overlappende med BØK 3647 Finansregnskap, 15 studiepoeng som hører til regnskapsutdanningen for Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, 3. år. Studenter som planlegger å ta regnskapsutdanningen bør derfor ikke ta dette kurset.
Aktivitet | Varighet | Kommentar |
---|---|---|
Undervisning | 40 Time(r) | Forelesninger med oppgavegjennomgang |
Studentenes eget arbeid med læringsressurser | 135 Time(r) | |
Eksamen | 25 Time(r) | Forberedelser inkl. eksamen. |
Et kurs med 1 studiepoeng tilsvarer en arbeidsmengde på 26-30 timer. Et kurs på 7,5 studiepoeng tilsvarer derfor en arbeidsmengde på minimum 200 timer.